Jeg gikk en tur på stien......

 Bare det at det slett ikke var noen sti, og skogen var ikke stor nok til å kalles skog.  

Men, jeg gikk i alle fall en tur i bakhagen på grensen mot nord. Ville sjekke om det var nøtter på valnøttrærne. Resultatet var magert.  

Lenger nede hadde Franchino vært og ryddet greiner på furutrærne slik at det blir lettere å komme til med traktoren når han skal harve til våren.

Tilbaketuren gikk langs grensen mot sør og der står det et mannshøyt plommetre. Det som valnøttrærne manglet hadde dette treet tatt igjen i stort monn.  Man kan trygt si at det bugnet av plommer.   Jeg gikk hjem og hentet en bøtte.  Det måtte jeg gjøre to ganger. 

Jeg brydde meg ikke så mye om jeg ikke fikk med alle plommene, noen var overmodne og falt av bare jeg kom borti greina, andre var mer passe. 

Nå begynner arbeidet med å fjerne steinene og å finne ut hva vi skal bruke dem til. Kanskje litt syltetøy og kanskje litt likør.

Uansett, først steinfjerning. Det ble ca 11 kg plommer i alt. 

Så får vi se etterhvert hva det blir til videre tenkte jeg.  Når halvparten var utsteinet og kjørt gjennom saftsentrifugen var det tid for prøvesmaking. Det var ikke mye smak. 

Litt siling gjennom et dørslag reduserte volumet mye. Deretter koking til det hele var redusert til omtrent halvparten. 

Nå var det endelig smak nok til at det nok blir en flaske plommelikør til slutt.  Resten får jeg kanskje ta med og gi til noen som har griser. 

Før plommehøsting kom smeden Rocco med spesiallaget luke til pumperommet.  Det ble riktig så bra til slutt.  Kanskje monterer jeg elektrisk gjerdeaggregat inni slik at dersom noen synes det kunne være kjekt å bryte seg inn, blir skremt når de berører luken.