torsdag 27. august 2009

Prospektjakt

En nordmann som har lest bloggen vår, har vi hatt jevnlig kontakt med via mail i flere måneder. Han har vært i Puglia før og er interessert i å kjøpe noe selv her. Han har vurdert å kjøpe stor villa i lag med venner, liten villa for bare seg selv og har til slutt kanskje endt på alternativet med å kjøpe leilighet i Ceglie Messapica hvis mulig.
Det med "mulig" er først og fremst et prisspørsmål. Han ønsker, selvsagt, å binde så lite kapital som mulig, men ønsker allikevel å kunne bo relativt komfortabelt.

Å vurdere eiendommer ut fra det som meglere legger ut på nett er helt umulig. Det hender at de bare legger ut et bilde av ytterdøren! Og er det noen mangler ved eiendommen , blir det i alle fall ikke dokumentert, hverken med bilder eller tekst. Lokal "kjentmann" er derfor helt nødvendig. Og det er sannsynligvis umulig å foreta en ukestur selv og sjekke de forskjellige prospekter. Derfor hjelper jeg til.
For meg er det en gyllen anledning til å lære mer språk, væremåte, bli kjent i byen etc. For eventuelle kjøpere spares det tid og penger.
Jeg har nå vært hos to meglere i Ceglie Messapica. Vi stakk innom megler nr. 1 på lørdag formiddag, men da var det stengt. Etter at vi hadde handlet, kjørte vi tilbake og da var det åpent. Vår "nordmann" hadde funnet et par eiendommer på denne meglers hjemmeside. Men stakkar, han kunne ikke finne nøkkelen til leiligheten og ba meg komme tilbake mandag kl. 10. Mandag kl. 10 var jeg på plass. Men, dessverre ingen nøkler fortsatt. De skulle komme 10;30, og kunne jeg se en annen leilighet i mellomtiden. Jo, det skulle gå greit og vi kjørte inn til sentrum. Og så en leilighet. Vel, dersom det ble investert en del penger kunne rommet kanskje brukes til lager. Men å bo der, nei. Midt i byen, uten innlagt vann, uten avløp og uten elektrisitet. Da var klokka blitt 10;25 og neste nøkkel skulle være klar. Jeg sa jeg ville vente i sentrum, ta en is eller noe mens han kjørte til kontoret for nøkkel. 11;05 kom han tilbake! 40 minutt for å hente nøkkelen. Det var rett før jeg ga opp. Jeg hadde også forsøkt å ringe han to ganger for å høre om det hadde oppstått problemer, men han tok ikke telefonen. Denne leiligheten var noe bedre og skulle i tillegg ha takterrasse. Men da måtte man ta med stige på baksiden av huset og klatre opp. Den takterrassen var i grunnen bare et ord. Adgang var så komplisert at der skulle man bare for å foreta eventuelle reparasjoner og vedlikehold. Ute igjen fra leiligheten sa megler takk for seg og forsvant.
Jeg måtte gå tilbake til kontoret der bilen vår stod. Dette var en interessant opplevelse og sluttinntrykket ble at uansett hva megleren kunne tilby av eiendommer kom i alle fall ikke jeg tilbake.

Jeg satte i gang litt leting selv etter dette og fant et par andre prospekter hos en annen megler. Kontaktet vår "nordmann" og spurte om jeg skulle sjekke og fikk grønt lys. Skrev til megler og ba om visning. Kom når du vil var beskjeden. Jeg fortalte også hva vi var på utkikk etter; beboelig leilighet, helst under € 50000, helst med takterrasse eller uteplass. Vi som kommer fra Norge til Puglia kommer ikke minst for solens del. Onsdag dro jeg på visningstur med et par unge damer fra Gabetti Srl. Det startet med to prospekter som jeg med min beste vilje kunne kalle ruiner.
Til en meget høy pris. Neste hus klarte damene ikke låse opp. Her var det beliggenhet som det ble betalt for. Midt i gamlebyen med utgang til Piazza Gelso.

Fjerde leilighet; Der nektet den ene damen å gå inn! Grunnen var at altandøra var ødelagt og stod åpen. Duer hadde flydd inn og bodde der. Det lå en død due på stuegulvet. Det var dueskitt over alt. Men etter en skikkelig utvask og investering kunne det bli bra på sikt. Og prisen var € 20.000. Det ville kanskje koste en tilsvarende sum å få noe lekkert utav det til slutt. Femte leilighet var naboleiligheten. Denne hadde blitt restaurert og viste at det gikk an. Pris € 55'. Deretter ble det to nedturer igjen. Leiligheter uten vann og el. Alt måtte renoveres.
Og selv om prisen startet på € 20' og 27' kunne ikke leiligheten bebos før de var renovert. Og det krever nærvær. Da nytter det ikke å sitte i Norge og ordne ting pr mail og telefon.



Siste leilighet var endelig opptur. 2. etasje; stue med alkove der det var plass til dobbelseng. Pluss et soverom. Trapp opp til 3. etasje der det var stort kjøkken / allrom med pen kjøkkeninnredening. Stort bad og utgang til solrik takterrasse.
Priset til € 48000, men sikkert med prutingsmonn. Det så ut som om leiligheten hadde stått tom en tid, kanskje over ett år. Som dere forstår, det tar tid å lete opp prospekter her i Italia.


Dette var min opplevelse, selv om jeg i klartekst hadde fortalt hva som jeg var på jakt etter. Og om det hadde vært flere leiligheter vet jeg ikke om jeg hadde orket mer trappeklatring på en dag. Det er tross alt ca 30 grader og vindstille.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere