torsdag 17. september 2009

Helg igjen

Signe og Gaute Birkeland heter to nordmenn som bor i en restaurert trulli et par-tre mil fra oss. I mange år har de seilt omkring i middelhavet og samtidig vært på leting etter et sted å slå seg ned på landjorden. Puglia ble stedet for dem også.

Vi oppdaget dem helt tilfeldig på nettet. Slik som mye her i livet er tilfeldigheter. Vi har besøkt dem et par ganger, siste gang 17. mai for en smule feiring av nasjonaldagen før de satte kursen mot Hellas og Albania for å tilbringe sommeren på vannet.

Nå er de tilbake igjen og vi har benyttet anledningen til å be til oss for et måltid. Det er alltid hyggelig med norsk besøk, ekstra når Gaute opprinnelig er fra Tunheim i Time.
Fredag morgen ble det handlet inn. Bl. annet hummer som var bestilt på super'n i Ceglie Messapica. Men, det som var lovet; en størrelse på 8-900 gram ble ved levering redusert til 550. Gode råd var dyre og siden de ikke hadde flere, kjøpte vi et kilo sjøkreps i tillegg.



Forrett ble ost fra ostebilen som kommer innom ukentlig. Et stykke ost omviklet av bacon, stekt i stekeovn i 10-12 minutter. I tillegg chilipepper (dolce) stekt i olje i lag med tomater og aubergine. Herlig.

Deretter hummer og sjøkreps. Sjøkreps har relativt lite smak og for å gjøre det litt mer spennende, laget vi majones der vi brukte ekstra virgin olivenolje, tilsatt hvitløk og kapers. Det ble også godt.

Og til slutt, sitronfromasje, kaffe og cognac, ute under pergolaen med bål i grillen.

Birkedal's overnattet til lørdag og da fikk de også med seg markedet i Ceglie Messapica etter frokosten.


Men, fredag ettermiddag begynte det å brenne på naboeiendommen. Først brydde vi ikke noe særlig om det, det var bare litt røyk og det så ut som om det var et lite bål. Men etter en tid satte det i gang for alvor. Høye flammer som bredte seg i det tørre graset. Og ingen mennesker å se.
Vi sjekket nærmere og fant snart ut at vi måtte slukke så fort vi kunne og satte i gang med en grasrive som slukkeredskap. Etter ca halvannen time hadde vi klart å slukke. Og det brant så mye at endatil stammen på en levende furu stod i lys lue. Sannsynligvis er det kastet en sigarettsneip fra en forbipasserende bil. Heldigvis regnet det på onsdag slik at noe av graset var vått.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere