Vel framme

Vel framme og etter en god natt søvn kunne vi inspirere i dagslys. Inne var det fuktig, såpass at vi kunne se dråper på gulvet under sengen. Ovnen har fått mye brenne og det var lett å få opp temperaturen og få ned luftfuktigheten.  To krakker med stråsete hadde fått mugg på også i år. Det går lett av med høytrykkspyleren. Allerede på formiddagen kom Pasquale og Vita på besøk for å ønske oss velkomne tlbake. Og ti minutter etterpå kom Mimmo og Lina, våre naboer på sørsiden.

Ute ser vi at det har vært mye regn denne vinteren også. Hvor mye av buskene som vi plantet i fjor som lever klarer vi ikke se enda. Men alle andre tre har overlevd. Mimosaen er nesten helt avblomstret allerede, men aprikostreet og mandeltrærne står i fullt flor. Pasquale har gjort en jobb i vinter med poding av plommer og moreller på noen selvsådde grunnstammer. Nå står de nye skuddene og spirer under plastovertrekk. Bare la posene være på, sa han, jeg kommer og fjerner dem når det er på tide.

I fjor vinter sprøytet han med roundup omkring huset. Virkningen varer enda og vi kan bare håpe på at vi får det grønt utover våren. Det ser ikke lovende ut nå, i alle fall i forhold til bakhagen som er usprøytet og grønn.

Senere på dagen måtte jeg ut å plukke vill asparges. Det er godt kan dere tro.

Torsdag opprant med sol og pent vær. Ikke allverdens varme, bare ca 15 grader, men godt å være ute og arbeide litt i.  Og det dukker opp vårtegn her og.


Det er mye ryddearbeid som skal gjøres. Når Pasquale podet saget han ned masse greiner. De lot han bare ligge selvsagt, så nå er det bæring og senere brenning.

Artisjokkene står fint og har klart seg bra. Om en måned eller to kan vi kose oss med egenproduserte godsaker.