søndag 19. juni 2011

Bel tempo e una strada dritta. (fina vere å beine veien)

Vi tenkte at når Lucas kommer på besøk i august, ville det være kjekt for han dersom det ble klekt ut kyllinger når han var her.
Men kyllinger krever en far, og det har vi ikke. Pasquale ble forespurt om vi kunne få låne en hane et par uker og det kunne vi. Hane ble fanget, transportert hjem og sluppet løs i hønsegården.
Det ble nedtur. I alle fall for hanen. Hønene likte slett ikke å få slikt mannebesøk. Han forsøkte først å imponere med å blåse opp nakkefjær og gjøre seg stor, men til ingen nytte. Han ble kjeppjaget omkring av alle hønene. Han fikk være inne i lag med dem om natten, men om dagen ble hans bevegelser nøye overvåket. Hvis han prøvde å spise kom minst en høne løpende og jaget ham.
Han er livredd stakkar.

Pasquale som lørdag gjorde siste innsats på pussing av muren ute mot veien i lag med sønnen Raffaele*, ble konsultert.

Han mente at vi burde gi hanen sjansen to-tre dager før vi eventuelt leverte den tilbake. Kanskje burde vi forsøke med en yngre hane som ikke var så skremmende for småpigerne.
Men lørdag stengte vi han ute fra huset slik at han ble nødt til å omgås. Om kvelden var det da bare den brune høna som mobbet han. De andre så ut til å akseptere hans nærvær. Såvidt.
Senere på kvelden kom Pasquale tilbake i lag med en venn fra Villa Castelli. Bak i bilen hadde han en sekk og oppi sekken en ny hane. Den ble vingestekket og sluppet inn til småpigerne. Den gamle ble innfanget og havnet i sekken.
Det var andre greier. Ingen mobbing, kun kos. Den ivrigste mobberen av gamlehanen slo til og renset nebbet til den nyankomne.


Og i femtiden søndag morgen hørte vi hanegal! Han er fortsatt særs skeptisk til oss mennesker. Tenk å bli puttet i en sekk og deretter vingestekket! Det vår være måte på behandling.

(Legg forøvrig merke til sporene)



Muren ut mot veien er ferdig nypusset og framstår i all sin prakt for de som måtte passere forbi. Pussen oppå muren er impregnert slik at vi skal unngå fuktinntrenging. Det ble bra til slutt.

Vi kan trygt si at vi har fått sommer og vel så det. 23-24 grader før klokka ni om morgenen. Det topper seg utpå ettermiddagen med temperaturer opp mot trettitallet. Og så ned på ca 20 på det kaldeste om natten.

Det må vannes i grønnsakhagen hver kveld. Zucchini (Squash) vokser slik at vi må ha det på menyen daglig. Rødbetene har blitt så store at vi to kvelder har kost oss med saltbakte rødbeter. Det smaker godt. Melanzane (Aubergine) er også i god vokster. Jeg så på en norsk nettside at de ikke burde bære mer enn 3-5 frukt pr plante i norske drivhus. Her er det ingen begrensing. 8-12 pr plante var helt normalt fortalte Pasquale. Tomatene er ikke modne, men i år ser det ut til at de blir store til gjengjeld. Og de vannes stort sett ikke! Vi har også tatt sjansen på å flytte noen store Dahlia (de som morene våre kalte Jørgine) som stod i potte over til et bed i hagen. Forhåpentlig klarer de seg selv om de nå må ha vann både morgen og kveld. Hvordan det går når vi er på Norgesbesøk om en måneds tid er en annen sak.


* Raffaele er den av Pasquale og Vitas sønner som er gift og bor i Villa Castelli. Sammen med Giovanna har de lille Federica som blir tre år i november. På grunn av finanskrisen som har rammet byggevirksomheten er det ikke nok arbeid slik at Raffaele kan gå på jobb hver dag. Giovanna hjelper til ved å være med i det som vi i gamle dager på Jæren kalte "kånegjeng". Halvannen time kjøring hver vei, sju timers jobbing med tynning av druer er hennes innsats. For det får hun netto utbetalt 28 Euro pr. dag! Da er det godt å kunne tilby arbeid som gir tilskudd til familiekassen.

1 kommentar:

  1. Hanen galer tidligere og tidligere. Mandag morgen startet han kl. 04:30. Vi hadde vindu åpen mot hønsegarden, det skjer ikke flere netter.
    Men, fortsatt kan vi ikke se at han utfører den jobben han er "ansatt" for.

    SvarSlett

Bloggarkiv

Følgere