fredag 29. juli 2011

BENTORNATI

Etter Anjas bryllup dro jeg, Silje, Lisa og Lucas tilbake til Stavanger.
Som de skrev i "Telen" og som prest Terje Nyvoll sa i sin tale; de giftet seg frivillig. I Heddal stavkirke.

Vellykket fra begynnelse til slutt.





Sofie tok buss til Oslo for å treffe sine, (Siv Elin, Karin, Hannah, Sarah og Reini) De siste fire ankom torsdag fra Stockholm for å være litt i Oslo før de dro til Stavanger.
De hørte og opplevde bomben i regjeringskvartalet.
Det er vanskelig å blogge normalt etter at Norge har blitt utsatt for slik ekstremisme. Jeg har en Facebookvenn som makter oppgaven med å blogge om de tanker som opptar mange av oss i slike tider.  Hans blogg gir rom for ettertanke og refleksjon.  Les gjerne mer i den bloggen.
Men hva som enn skjer, livet går videre. Både for de som er involvert og for oss i periferien.

Vi andre fire; Silje, Lisa, Lucas og jeg dro tilbake til Stavanger i leiebilen. Det var såvidt plass til oss i den Suzuki Swift som vi hadde blitt tildelt av Hertz. Lucas var i storform hele turen. At han ikke hadde lagt seg før etter 23 kvelden før syntes ikke å påvirke humøret i det hele tatt.
Lisa og Silje ble "avlesset" på Gausel og Lucas hos Pappa. Det ble tårer og hengeleppe en periode, men som han sa det lørdagen etterpå; "æ ble lei mæ sist"
For lørdagen var vi sammen igjen. Da dro vi til Kongeparken selv om det regnet. Og selv om det var "dagen etterpå". Det var få kunder i parken og Lucas fikk prøve alle aktiviteter uten å måtte vente noe sted. Det kjekkeste var nok go-cartene. Første tur var han alene, neste i lag med andre. Tredje tur likeså og da startet han sist av alle. Men han tok igjen den ene etter den andre og kom først i mål. Da rakte han knyttnevene i været og dro dem ned samtidig som han sa "yess, nå skulle onkel Borger ha sett meg" 


Bildet er fra pit-stop der han var innom og byttet bil.
Siden det var så få kunder fikk Lucas kjøre runde etter runde helt alene. Av og til stoppet han og spurte om jeg ville ta bilde. Og det ville jeg.










Turen tilbake til Italiens varme lande ble relativt stri. Vi dro fra Stavanger onsdag ca 15:00. Stakk innom til broder Odd i Dirdal for kaffi, Anja og Borger i Notodden for levering av enda en gave samt litt smådrøs før vi til slutt endte på Gardermoen i halvfiretiden om natten. Flyet lettet 06:10 som planlagt og etter mellomlanding i København og Milano Malpensa landet vi i Bari til nesten planlagt tid. Bagasjehåndtering tok lenger tid enn vanlig slik at vi ikke var hjemme før ca 17.  Så mange timer på reise uten søvn sliter kroppen, men vi overlever!

Vi hadde ikke vært hjemme lenge før Pasquale dukket opp. Sofie sov allerede, men undertegnede var oppegående.
Hanen Bøgvald og hans harem på fire småhøner ble hentet fra ferieoppholdet hos Pasquale og Vita. Når de var plassert i esken med sammenbundne ben kom Vita med alle eggene som de hadde lagt under oppholdet! 
Det skulle bare mangle, vi hadde jo sendt med mat til fjærkreet så eggene var selvsagt våre!!
Det ble utdelt egg til naboer umiddelbart. Vi makter ikke å bruke to ukers eggproduksjon i matlagingen. Ikke når vi vet at det kommer daglig påfyll.

Grønnsakhagen er et problem nå. Vi har fått invasjon av muldvarp ser det ut som. De spiser røtter. Av ti plantede melanzane er det nå tre igjen. Fire-fem peperoni er også døde. Gangene (og dyrene) er så dype at jordfreser ikke har noen virkning på livene deres. Høyfrekvent lyd er forsøkt, men det er som å pisse i havet. Gode råd mottas med takk. Virksomme råd med ovasjoner!
Tomatene er et tilbakelagt stadium, likeså squash, erter og rødbeter. Nå skal jordfreseren få kjørt seg litt og om ikke muldvarpene forsvinner skal de i alle fall få seg en overraskelse.

Det er utrolig hvordan to ukers fravær viser igjen. Spindelvev i alle retninger. Barnåler fra flere sorter trær over gårdsplassen og andre steder. Noen blomster er døde uten at vi vet hvorfor. Enten for lite eller for mye eller for sjelden vanning. Men, en dag og to med innsats gjør underverker.

Fredag ettermiddag kjente vi røyklukt og så at det brant friskt på nabotomten. Heldigvis er gresset slått og høstet nærmest oss, men det er ubehagelig. Etter en tid dukket brannvesenet "Vigili del Fuoco" opp og slukket det hele. 

Og om en liten uke kommer Lucas! Gjett om vi gleder oss.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere