fredag 16. september 2011

Tilbakeblikk

Jeg skrev forrige gang at jeg ville bare kalke der som det var vanskelig å komme til. Og det gjorde jeg. Neste dag så jeg resultatet og det var nedtur.  All kalking til ingen nytte. Alt var krakelert og så ikke ut. Stålbørste var utveien og etter behandling ble mer kalk/sementpulver blandet med vann og jobben begynt.
Det var usedvanlig vanskelig å komme til, men til slutt var jobben gjort og resultatet ble bra her og.
Sofie ble fornøyd og da anser jeg oppdraget som fullført.

Men, baksiden av murene må nok også tas. Kanskje i år, kanskje neste år.

Ellers har det vært en rolig periode. Jordfreseren har gått noen runder i kjøkkenhagen for å skremme vekk eventuelle muldvarper. Dog har vi ikke sett spor etter dem på en lang stund. Vi håper at de har forstått hintet og dratt sin vei, men det vet vi ikke før til våren.
Temperaturen er forsatt høy med maksimum omkring tretti grader hver dag.  Kvelder og netter er heldigvis noe kjøligere slik at vi ikke behøver å kjøre A/C på soverommet hele nettene lenger.

I det vi kaller bakhagen og som Lucas kaller vedaskog, har vi et susini selvatico. Villplommer som vi nordmenn kaller det. Sure frukter som nesten ikke er spiselige. Jeg plukket noen liter plommer, fjernet stenene og kjørte frukten gjennom saftsentrifugen. Det resulterte i ca to liter fruktsaft som igjen ble spedd ut med ca to liter 90% sprit. Etter et par-tre dager ble dette silt og ca to liter vann kokt opp med 800 gram sukker, tilsatt. Ny siling og resultatet ble ca fem liter plommelikør. (det forsvant en liter i grums)  Nå får det stå til neste år og godgjøre seg. Det blir sikkert bra og kan brukes som gaver og bestikkelser hvis det skulle bli nødvendig.
Nå gjenstår det bare å lage likør av mele cotogne neste måned. Den er så god at vi faktisk har fått henvendelse fra en venn om det er mulig å få en liten flaske!

Vi har også plukket nesten rent for mandler. Gitt vekk noe og tørket resten. Når det er gjort skal de knekkes. Og da nytter det ikke med nøtteknekker.

En liten hammer gjør susen. Og nøttene må legges oppå en stein for å få godt mothold. Kjedelig, men allikevel avslappende i varmen.



Ellers så har beskjæring av trær begynt. Først ut er det store fiken/fioronitreet. Sofie klager litt, jeg er for ivrig med sagen, men jeg trøster med at neste år er det full vokster igjen. Veden som blir igjen etter at de tynneste greinene er blitt kjørt gjennom kompostkvernen skal bli ved. Men, denne veden må stables for seg selv og ikke blandes med annen ved. Veden fra fikentrærne angripes av insekter som spiser innmaten og når det ikke er mer å spise der, går de over på annen ved som finnes i nærheten. Vi vil ikke at vår ved skal spises, den skal brennes.
Kappet fra kompostkvernen havner i grønnsakhagen der den strøs utover og freses ned. Da blir jorden luftigere, noe som sikkert er bra. Jorden er næringsrik, men utrolig tung og kompakt så litt ekstra luft gjør sikkert bra. Og etterhvert som veden råtner blir det til gjødsel.
Men det er stritt arbeid. Ikke fordi det er direkte tungt, men fordi det er så varmt.
Vi føler med dere i Norge som regner bort med halvparten og snaut nok det av den varmen vi har.

Vi fikk besøk i kveldingen av Francesco og Cira. De hadde også med seg datteren Antonella. Hun hadde ikke vært innom oss før. Hun ble fasinert av småpigerne (hønene) og Bøgvald (hanen). Omvisning inne ble det også tid til og Sofie fortalte om at Livar hadde malt alle dører og endel møbler hvite. De var enige om at Sofie var Livars "telecomando" (fjernkontroll)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere