Mer dyreliv

Jeg har tidligere skrevet om høner, slanger og insekter. Men ikke om større dyr. Her i Puglia finnes det to dyr som er spesifikke for området.
Det ene er hesterasen Murgese. Offisielt er den ytterst sjelden, men vi ser den rett så ofte her. Den brukes som kjørehest og når vi ser den er den forspent en lett kjørevogn. Kanskje med to hester foran en firehjulsvogn. Da med den ene hesten etter den andre.
I Martina Franca så vi flere forrige søndag. Uheldigvis hadde vi ikke kamera med så mobilen ble brukt i stedet.

Det var tydelig at de hadde kjørt langt. Flere av hestene var hvite av svette. Uansett, det er alltid kjekt og interessant å se disse vakre hestene.

Den andre rasen som er spesifikt for området er eselrasen Martinese. De er kanskje enda mer sjeldne enn hestene. De skal visstnok stamme fra spanske esler som ble importert da Puglia var under spansk herredømme. Men historien er, som de fleste gamle historier, uklar.

Jeg har sett ett eksemplar en eneste gang, da uten å vite hvor unikt dyret var.

Hestene derimot vises fram ofte. Og når vi først ser en, følger det mange. Det er sikkert et organisert treff av et eller annet slag, men vi opplever det tilfeldig for oss.
Hvis vi skulle slumpe til å se et opptog med helgenbæring så er det av og til ryttere med. Helgenbæring er store greier her i Italia.

I hagen er det også dyr. Vi har plantet en rekke med Peperoni dolce (søt chili) og erter. En dag oppdaget jeg at det var gravd et hull der to-tre erter var plantet. En Peperoni var dratt opp og lå uskadet ved siden av plantehullet. Jeg satte den nedi igjen. Neste dag var samme plante dratt opp igjen. Slik gjentok det seg flere dager. Ingen andre planter var rørt, bare denne ene. Nå har det skjedd så ofte at planten er satt tilbake, men den lever fortsatt.
Kanskje er det fugl, kanskje er det muldvarp som har flyttet tilbake til grønnsakhagen fra bakhagen etter at det ble pløyd der. Vi vet ikke, men har fått besøk av en ganske så stor slange som forhåpentligvis kan ta seg av problemet.  Den er minst fire år gammel, det vet man fordi de ikke blir helt sorte før etter fire år. Og da er lengden minst en meter! De lever av firfisler og muldvarp og andre smådyr. I tillegg kan de klatre i trær slik at de kan ta små egg og fugleunger.  Jeg tror hønseegg blir for store for den.

Vi har prøvd med kjemiske midler for å få fjernet muldvarp, men det er nytteløst. All gift som vi legger ut forsvinner, men det er maur som drar avgårde med det. Så først må mauren utryddes og det tar tid. Får man forgiftet et sted, dukker de opp et annet. Vi vinner nok noen slag, men taper krigen. Nå har jeg imidlertid fått tak i større enheter med gift som er såpass stor at maurene ikke klarer å dra det med seg.