onsdag 23. mai 2012

Omsnudd

Vi ser på værmeldingene i Norge at det er varmere der enn her. Det liker vi ikke.  Heldigvis er det ikke normalt at det er såvidt kaldt her på denne årstiden. Stort sett har vi hatt over 20 grader hver dag siden midten av april, med et og annet unntak. Og vi har hatt 30, akkurat såvidt.  Men, vi lider ingen nød. Vi kan fyre hvis vi får lyst og vi kan sitte ute i solveggen når vi har lyst til det.

Ute trives også de andre tobente. Nå har vi begynt å slippe dem ut på friland siden de har spist alt grønt der de normalt bor.

På nordsiden av huset ligger det gammelt løv mellom kaktusene. Der er det sikkert mye insektliv og der sparkes det og spises til den store gullmedalje.

I hagen modnes morellene. Selv om det ikke blir avling som i fjor, spiser vi litt hver dag og i tillegg har vi begynt å sylte litt.

Bare et par kilo til å begynne med, men det smaker bra og gir avveksling til den vanlige menyen. Sofie har syltet litt jordbær også, men det er kjøpebær. Vi har sikkert terpet på det til dere er leie, men prisnivået på frukt og grønt er relativt lavt her. Jordbærene kostet € 1,50 pr kurv, men da var det de peneste bærene.

På nabotomta har Franco slått graset og tirsdag kjørte han ballepressa og gjorde klar til hjemkjøring. Tomta er det ingen som vet hvem som eier, så her gjelder visst "først til møllen".
Franco driver med mye rart. Primært har han to gamle biler som brukes til vanntransport. I tillegg har han denne traktoren som drar slåmaskin og presse, så har han en hjullaster og skurtresker. Alle maskiner har sett sine beste dager og det drives reparasjon på en eller flere utenfor hos han jevnt.

Det drives litt arbeid her hos oss også. Her forleden skulle jeg flytte en slangeholder. Bak den var det to edderkopper som hadde lagt egg som de lå og passet på. Den største falt ned, men den minste satt og passet på slik at jeg kunne få tatt et bilde av den.
Det var imponerende så modig den var når den ble pirket borti.



Bassenget har endelig kommet på plass. Under monteringen oppdaget vi at det manglet deler og butikkeieren kom og leverte på døren mandag ettermiddag som lovet.  Franco's sønn kom med to tanker med vann på tirsdag, Så nå er alt klart til Lucas kommer på besøk om en liten måned. Det gjenstår bare å beskjære presenningene som ligger under. Det får vente litt, jeg har fått kink i ryggen og må være litt forsiktig med bøying og kryping.

I butikken på tirsdag ble vi tilsnakket av et eldre par. Det var tydelig at de var turister og det viste seg at de leide et hus ikke langt fra oss. De kom fra Nord-Irland og skulle være her i to uker. De ba oss med hjem på kaffe, noe vi selvsagt takket ja til. De hadde ikke GPS og kjørte en lang omvei når de skulle hjem. For den veien hadde utleiers representant tatt dem med når han skulle vise fram huset. Men han kom fra Alberobello og er vel neppe kjent i området.
Jack og Sandie tok seg ut på dagtid, men kjørte ikke bil etter at det var blitt mørkt. De hadde også hørt at man ikke fikk middag på restauranter før kl. 22!  Siden vi hadde planlagt å spise på Osteria Pugliese på onsdag kveld, spurte vi om de hadde lyst til å bli med oss. Vi kunne hente og bringe. Det forslaget falt i god jord. Når jeg ringte til Osteria Pugliese for å bestille bord, viste det seg at de hadde endret opplegget. Nå var det ikke lenger stengt på tirsdager, men på onsdager. Bestilling ble endret til tirsdag kl 20 og melding gitt til irene.
Vi tror at dette er noe av det de kommer til å huske fra Puglia. De har ikke noen skrevet meny, de bare forteller hva de serverer den aktuelle dagen. Og når irene ikke kunne et ord italiensk, kunne det fort bli nedtur. Det ble det ikke denne gangen. Først husets antipasti. Da bestilte vi to porsjoner. Som secondi bestilte vi to calamari fritte på deling på tre og Jack ville ha salsiccia. (fritert blekksprut og pølse) Det passet bra med det valget for det passer med friterte poteter som følge til begge retter. Vi drakk Cola, øl og vin til maten som ble fulgt av småkaker og caffe corretto. Da regningen kom trodde irene ikke sine egne øyne, en liten håndskrevet lapp der det stod  € 40.
Vi tok dem med hjem til oss etterpå slik at de kunne få se hvordan vår hytte på landet så ut. De ga seg ende over. Dette var jo mye bedre enn det som de leide og betalte € 1150 for å bo to uker.
Det er rart hva et lite nikk i en kassakø kan føre til.

1 kommentar:

  1. Kunne godt tenkt meg at det var eg som nikka i kassakøen. Akkurat i dag treng me her nord ikkje Puglia for varmen sin del. Alt det andre har like mykje å seie, og de har tydeligvis blitt sør-italienarar i ånda.

    SvarSlett

Bloggarkiv

Følgere