torsdag 20. september 2012

Vann og annet.

Vårt hus ligger i Puglia. Tidligere ble det betegnet som Apulia som på latin visstnok betyr "uten vann"  Nå medfører det ikke helt sannheten, for det regner her også.
Men, til forskjell fra Norge, regner det her om vinteren. Sommeren er som regel tørr og varm. Som i år, der vi har hatt mindre enn 50 mm på fire måneder, litt mindre enn det som kom ned  i Stavanger på ett døgn (31/7-12)  En rotbløyte regnes som 30 mm og for å få god avling bør det en rotbløyte til hver annen uke i Norge.  Da kan man kanskje lettere forstå hvor tørt det er her.

Vi vil gjerne ha blomster, busker og trær slik som i norske hager. Det går ikke uten kunstig vanning.  Jorden er fruktbar og gir god avling, men til andre tider enn vi er vant til hjemmefra. Slåtten her skjer i april, skurden i mai/juni.
Tomater  plantes på friland og får vann rett etter planting. Resten får naturen ta seg av. Det gir varierende resultat, men hvis det kommer en byge eller to i løpet av sommeren er det bra. Hvis ikke, blir det mindre avling, men mer smak.

Regnvann blir samlet i cisterner i de fleste hus på landet, men dessverre er vår så liten at mesteparten av det som kommer om vinteren forsvinner i overløpsrøret. Det betyr at vi må kjøpe vann. Ikke at det koster allverden, men det er litt irriterende å hele tiden måtte følge med på vannivået. Tankbil kommer som regel samme, eller neste dag etter bestilling. Vi får 70 kvintaler* for € 25,- Hadde vi hatt større cisterne hadde vi kunnet kjøpe 120 kvintaler for € 40,-
Vår "vannmann" kjøper vannet fra en brønn som er boret ca 4 kilometer herfra. Iflg. opplysninger vi har fått, er det boret ca 500 meter for å finne vann.
Jeg tror allikevel at det ikke blir dyrere enn for dem som er tilknyttet Aquedotto pugliese, som er den offentlige vanntilførselen. Puglia får vann fra naboprovinsen Campania via akvedukt.

Vi skrev forrige gang om gresskar. Nå har vi "brukt" det gresskaret vi selv beholdt. Når skall og frø var fjernet sto vi igjen med omtrent halvparten av opprinnelig vekt. Mesteparten ble syltet og resten ble gresskarsuppe. Begge deler ble meget velsmakende og gjør at fristelsen til å fortsette med likt prosjekt neste år blir større.

Jordfreseren har fått kjørt seg igjen i høst. Like til den stoppet. Bom stopp. Frakt til service var påkrevd og det viste seg at den lekket litt bensin ned på kilereimene. Disse gikk da i oppløsning og små biter falt av og stoppet hele sulamitten. Nye reimer skal innkjøpes snarest mulig.

Når vi var på nabofest i slutten av august ble vi kontaktet av en dame som etter hva vi forsto var på jakt etter norske troll. Figurer, ikke fysiske størrelser. Vi ba Anja om å være på utkikk før hun kom nedover og hun fant en figur som sannsynligvis kunne være blinkskudd. Figuren ble levert til Leonardo med beskjed om hvem som ønsket gaven. Ikke lenge etterpå kom både Leonardo, Grazia i lag med mottakerene; Guiseppe og Pasqualina
for å takke for gaven. Guiseppe fortalte at han var apoteker, men som hobby var han felagname;

snekker.  Vi har en melkekrakk, anskaffet på lugubert vis i Finland for ørten år siden og som tidens tann har tæret såpass på at to av bena hadde brukket. Guiseppe tok problemet på strak arm og tok krakken med seg. Mindre enn en uke senere kom han og kona tilbake med krakken med to nye ben.


Betaling; en liter aprikoslikør, 0,33 liter med pærelikør og 1/2 liter med likør laget av Mele Cotogne. Sistnevnte er en favoritt blant italienere. Såpass at vi endatil har fått forespørsel om det var mulig å få en flaske............

Ellers så trives smådyrene hos oss. I kveld oppdaget vi en kneler på vei oppover husveggen. Koselige smådyr. Vi er dog glade for at kakerlakker ikke fines i området.


Grunnmursarbeid har det også blitt tid til. Det vil si, grunnmuren omkring huset så ikke ut. Den hadde sikkert stått slik siden tidenes morgen. Derfor gikk jeg til innkjøp av to sekker intonoaco grigio a € 2,50. Dette pulveret som består av en sement/kalk blanding blir mikset med vann til en passe konsistens før det blir smurt på muren. Etter en relativt kort tørketid blir overflaten strøket over med en bløt kost. Noen dager sener kan alt impregneres for å motstå frostsprenging. Jo, det kan bli frost her om vinteren.




Men det er relativt lett å jobbe med, selv for en amatør og klamphogger som undertegnede. Allikevel, det er stritt arbeid i varmen som holder stand selv om vi er i midten av september. Mellom 23 og 30 grader er normale temperaturer. Og selv om det er meldt noe lavere temperaturer framover kan vi se fram til et par uker, minst, med mellom 22 og 27 i maksimumtemperaturer daglig.

Når detgjelder varme kan vi nevne at i august, på det varmeste sviktet A/C i soverommet.  Midten av august stenger Italia ned.  Her forleden kom endelig redningen. Ny A/C ble installert så nå kan vi få kjøling når det trengs. Akkurat nå er det ikke aktuelt, det nærmer seg heller tiden for varmebehov. Nå skal det ikke skjules at varmepumper befinner seg på et annet prisnivå enn i Norge. I fjor betalte vi € 570 for ny A/C i stuen. I år måtte vi ut med € 600 for ny på soverommet. Prisene er inklusiv montering. Og de tar med seg alt det gamle utstyret og  rydder etter seg.



*Kvintal er et mye brukt målebegrep her i Italia. 1 kvintal er 100 liter eller 100 kilo. Både vann og ved selges i kvintaler.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere