Giro Salento

Vi har lenge snakket om at vi burde ta en tur østover i Puglia. Vi ville vente til det var såpass varmt i været at vi slapp å fryse når vi la oss inn på hotell. Noen overnattingsteder har ikke oppvarmingsmuligheter så det er best å være føre var.  Fredag morgen dro vi avsted. På forhånd hadde vi lagt opp reiseruten slik;

Vi hadde visse forventninger når vi dro avsted. Bl. annet trodde vi at hele Salento var flatt.  Vi tok feil. Når vi nærmet oss Otranto begynte det å bli kupert.  I Otranto overnattet vi og dette var utsikten fra hotellrommet: 

Vi hadde hørt mye skryt av Otranto, men vi syntes det lignet mye på Le Mont saint Michel i Frankrike; altså turistfelle. Maten var dyr og dårlig, i alle fall i forhold til hva vi er vant til i nærområdet vårt. Gamlebyen var fylt av sjapper som solgte like suvenirer.  

Fra Otranto og ned mot Santa Maria di Leuca var det både bratt og svingete. Men vakkert var det.   

Det var få eller ingen badestrender å se, men flere småsteder med navn som inneholdt ordet "terme" Her har det vært mulighet for spa i lang tid. En av bygningene som stakk seg ut var bygget i arabisk stil i 1894-1900. 

Etter Leuca dro vi langs kysten mot det Joniske hav. Gallipoli, Porto Cesareo og andre byer ble avlagt et kort besøk. 

Lunchen ble inntatt i Porto Cesareo der jeg slo til med antipasti frutti di mare crudo. Rå sjømat som besto av rå blåskjell, hjerteskjell, sandskjell og østers,

fulgt av linguine con cozze e vongole.  (spaghetti med blåskjell og hjerteskjell)

Vi har lesere av italiensk avstamming som bor i Norge og leser bloggen vår. Jeg er sikker på at de blir en smule avindsyke på maten.....




Forøvrig ble et minne fra turen kjøpt her.  Etter hjemkomst ble det opphengt og beplantet.

Lørdag ettermiddag var vi hjemme etter å ha kjørt 362 kilometer med en snittfart på 44,5 km/t.  Ganske bedagelig tempo altså.  

Hjemme ble det litt jobbing med å legge inn strøm i annekset. Jeg hadde kjøpt en bryter som var "helt gal" og som betydde at hovedsikringen gikk hver gang jeg koblet den til. I morgen blir det å kjøpe en bedre bryter og forskjellig annet som trengs.

Og så har en av unghønene lagt sitt første egg i vårt fravær. Ganske lite, men det endrer seg nok ganske raskt.

Et lite tilbakeblikk. På strekket mot Otranto satt der en fasan på veien. Når vi nærmet oss fløy den opp og rett i bilen. Jeg tenkte at jeg måtte stoppe og kikket i speilet. Der var det en annen bil som stoppet og to karer la på sprang etter fuglen. Det skulle nok bli gratis middagsmat i hjemmet. Vi slappet av og kjørte videre i trygg forvissing om at dersom fuglen var skadet ble den avlivet...

Endelig - anneks.

Torsdag fikk vi telefon fra Io e il legno, trelasthandelen der vi har bestilt hageboden.  Var vi hjemme og kunne de komme med materialene?  Selvsagt kunne de komme og bare en halv time etter avtalt tid kom en liten lastebil med noen hundre kilo planker og bord.


Alt ble båret på plass og lagret under plast, klar til snekkere neste morgen.

17. mai kl. 06:45 rullet en varebil inn i tunet og to mann satte i gang med å bygge annekset.

Farten var upåklagelig.

De hadde knapt nok tid til å si godmorgen når jeg kom ut - i morgenkåpen for å hilse på.

Det gikk ikke lang tid før bygget var nesten oppe.

Allerede etter fem timer så det slik ut:

Da dro vi avgårde for å feire "norsk" 17. mai hos Birkeland's.

God mat og tilsvarende drikke i lag med syv andre nordmenn.

Når vi kom hjem om ettermiddagen hadde snekkerne dratt og boden var klar til litt egeninnsats.

Egeninnsatsen består i å smøre treverket innvendig med klorin.

Da får det en fin farge, men det tar litt tid før den rette nyansen kommer fram. Til å begynne med blir treverket gult. Etterhvert som det tørker blir det lysere og lysere og til slutt kommer det en fin gråtone. I alle fall er det slik det skjer i Norge, men er i Italia er klorin svakere.

Lørdag morgen var en av dem tilbake for å sette på "pyntelister", legge takpapp og litt småjobbing ellers.
Han hadde for lite takpapp, døren og vinduet mangler og det skal listes litt. Men i 12-tiden tok han helg.

I helgen beiset jeg veggene utvendig. Med første strøket. Det må nok to strøk til i alt. Arbeidet med beising er ikke med i anbudet, bare selve beisen.

Det ble lovet ferdigstillelse mandag. Men det ble ikke slik. Ingen snekkere på mandag.
Vi kan forsåvidt forstå det. I Italia slå alle ytterdører innover. I hus. kontorer, butikker - alle slår innover. Vi vil ha en dør som slår utover. Det betyr mye ekstraarbeid med flytting av hengsler og lås.

Tirsdag utpå formiddagen kom Francesco for å ferdigstille. Men, når han satte inn vinduene ble det protester fra vår side. Han hadde fått med frostet glass. Etter en smule diskusjon ble det lovet nytt glass så fort som bare mulig.  Vi har ikke betalt ennå, så de vil nok skynde seg.



Grillen ble også malt i dag. Det ble ganske så bra til slutt.

Og i morgen er det avgårde til Ikea for å kjøpe en enkel sovesofa og andre ting til gjestehuset.

Ny grill

Mange telefonsamtaler har det blitt. Til sjåføren med spørsmål om når det kunne ventes levering.
Mandag ettermiddag ringte han og sa at han ville være på parkeringsplassen utenfor gravplassen i Ceglie kl. 17 på tirsdag. Om jeg kunne møte ham der? Det kunne jeg og som avtalt dukket han opp. Endatil litt før avtalt tid. Det har vel aldri skjedd noen gang før.
Jeg måtte kjøre foran og når de kom fram var de en smule beskjemmet over at de ikke hadde funnet fram ved første forsøk.


Grillen ble trillet inn og satt et stykke fra der den skal stå til slutt. Plast og ting ble fort fjernet og jeg forsøkte å løfte en av delene. Det var et forgjeves forsøk.
Men nå er den ute av plasten og da kan endel av fukten fordampe. Så kanskje det kunne bli lettere etterhvert? Jeg måtte ha hjelp allikevel.





Når vi snakker om hvit. Tidligere på dagen ville Sofie avgårde til Itriabloc, en betongvarefabrikk som ligger ca 5 km herfra. Inne i fabrikken har vi sett at det står en mann og hugger i stein og vi tenkte at en eller annen form for håndlaget dekorasjon kunne være en idé.
Som sagt så gjort. Det meste han laget var religiøse motiver. Kors, Jesusfigurer etc. Men i en eske lå det nedpakket noen utelamper som vi likte. Dermed fikk vi med oss et unikt eksemplar. Ulempen er at når vi skal ha lys i den, må jeg bore gjennom 50 cm sandstein for å få skjult ledningen. Jeg har en bor på 40 cm, men det blir for smått. Vi kjøper oss arbeid. Men det kan bli vakkert til slutt.


Pietro som maler huset til Auglend ble spurt om hjelp og kl 15 på onsdag kom han for å hjelpe.

Det er godt å ha muligheter til slikt når jobben blir for tung.

På relativt kort tid ble hele prosjektet ferdig.







Jeg tror ikke at jeg noensinne hadde klart dette selv.

Nå gjenstår maling, d.v.s. behandling med en blanding av hvit sement og kalk.

Og så må jeg nok tette litt på baksiden.


Når grillen var oppe og ferdig spurte jeg om han kunne tenke seg å hjelpe med å bore et hull i en søyle slik at vi kunne få strøm til den nye lampen. Vi ville helst ha hull, det ble mer diskret på den måten.

Problemet er at også hans bor bare er 40 cm lang, men søylen er 50 cm tykk. Når han hadde boret så langt det gikk med boret spurte han om jeg hadde armeringsjern.  Det hadde jeg og han brukte vinkelsliperen til å lage en splitt i enden, litt sliping og dermed var det et bor som var langt nok. Det var ikke veldig effektivt så drillen måtte ha en halvtimes pause for å kjøle seg ned. Men til slutt fikk jeg hull og lampen kunne henges opp og kobles til.

Og når mørket senket seg ble vi fornøyd med resultatet.

Husjakt - bare for løye

I februar var jeg invitert til Hå Lions Club for å fortelle om Italia generelt og Puglia spesielt.
Det ble en kjekk kveld der jeg møtte mange som jeg ikke hadde sett på lang tid.  Før møtet gjorde jeg endel notater om hva jeg ville snakke om. Blant annet tenkte jeg at de frammøtte kanskje var interessert i hva hus kostet her.  Via subito.it fant jeg fram noen objekter som jeg ville vise. Blant annet et hus som kaltes Villa Rosmarino.  Det lå mellom Ceglie Messapica og Villa Castelli, ca en mil fra vår eiendom.

Jeg syntes at det så ut som mye for pengene og derfor kontaktet jeg megler for flere opplysninger. Og det fikk jeg.

Et par uker senere fikk jeg en mail fra en venn som spurte om jeg hadde noen mening om et hus han hadde funnet på nettet. Akkurat, Villa Rosmarino.

Når vi fikk områdd oss her i Puglia tok jeg kontakt med megler og spurte om det var mulig å få se eiendommen.  Mandag 13. mai var jeg og så. Og fikk mer informasjon.
Huset er på ca 100 kvadratmeter, tomten på 3300 kvadratmeter og det ligger i et bebodd område.
Opprinnelig var det priset til € 125000.- Så ble summen redusert til € 100.000. Og  nå sa megler at selger nok ville akseptere et bud på € 70.000,-, kanskje 65'.

Selgerne er engelske. Som så mange andre engelske har de gitt opp drømmen og flyttet tilbake til England. Og når de må etablere seg på ny, trenger de penger. Så fort som mulig. Å ha kapital bundet i et hus, i et marked fylt med hus til salgs gjør ikke eventuelle salg lett.

Det ser nesten ut som om de bare har ryddet ut av fryser og kjøleskap, vasket litt, vridd om nøkkelen og dratt. Huset selges med alt innbo. Det meste av nyere dato. Det er to pelletsovner for oppvarming, grill inne på kjøkken, jordfreseren står klar til å startes og morellene er spiseklare.
Tre soverom, to bad, utekjøkken etc.

 Alt dette for under 600.000 kroner!








Og helt til slutt, grillen er ankommet.

Pergola - eller veranda på italiensk.

Vi venter på grillen.

I god tid ble den gamle grillen revet og
muren bakom pusset etter alle kunstens regler.
Torsdag ettermiddag fikk vi telefon om at grillen skulle bli levert fredag morgen ca kl. 10.
Fredag kl 12 ringte jeg og spurte hvor transportøren var. Fikk til svar at han ikke hadde funnet frem, gitt opp og kjørt tilbake til Mesagne.
På tross av god kjøreanvisning viser det seg igjen og igjen at de som skal levere varer ikke er utstyrt med leseevne.  Ekspeditøren hos Leroy Merlin  i Mesagne forsto lett hvordan det skulle kjøres. Men sjåfører er visst en egen rase.  De kan heller ikke lese eller svare på SMS.


Ventetiden har likevel vært forholdsvis interessant. Som de fleste av bloggens lesere vet, vi har norske naboer. Gaute og Lill Karin Auglend har kjøpt et hus ca 5 km fra oss. Og nå i det siste har garasjen fått nytt tak og nypussede vegger. Alt for å bli klart til å bygge pergola foran.
Jeg fikk telefon fra snekkerne på onsdag med spørsmål om jeg kunne stille på eiendommen kl. 07:00 neste morgen. Motvillig gikk jeg med på det, selv om jeg visste at det var helt unødvendig. Det de ville jeg skulle gjøre var å passe på at de hadde strøm. Akkurat som om jeg ikke kunne gjort det dagen før? Men, selvsagt stilte jeg opp og skrudde på strøm og passet på at de kom seg vel på plass. Materialene kom på en liten lastebil av eldre årgang.










Jeg lurte meg til å ta et bilde inn i førerhuset. Man kan trygt si at dette hadde vært et sjeldent syn i Norge.

Men, materialene og snekkerne kom på plass, fikk lastet av bilen og satte i gang.  De jobbet effektivt og i løpet av dagen var mye av jobben gjort.
















Detaljene i arbeidet er kjekt å se også.

Det manglet noen skruer,  takpapp, lekter og panner. Og det meste kom på plass neste dag.


Og lørdag var alt ferdig.

Jeg er imponert over det disse snekkerne fikk til. Detaljrikdommen var stor og ingen ting overlatt til tilfeldighetene.

Lørdag kom også en liten lastebil og to menn. De skulle fjerne alle de gamle takpannene som de hadde kastet i en haug når de gjorde klar for legging av nytt tak. Utstyrt med spade, bøtte og trillebår fjernet det hele sulamitten på kort tid.

Og vi venter fortsatt på grillen. Og på at snekkerne skal sette opp annekset vårt. Det skal skje i neste uke - er vi lovet.

Mens vi venter.....

I mai 2009 kjøpte vi et utebord hos Ikea.  Samtidig kjøpte vi seks stoler hos en lokal butikk. Stolene var både bedre og billigere enn de hos Ikea.

Alt har stått ute hver sommer etterpå, i all slags vær. Både regn og sol har påvirket materialet. Et par år etter innkjøp begynte bordet å se slitt ut. Ved neste besøk hos Ikea ble det kjøpt stoff til å behandle bordet med. Det her Vårda og kostet den nette sum av € 8 for en halv liter. Bordet så litt bedre ut etter behandling. Året etter var det like stygt igjen og jeg tok turen til butikken der jeg kjøpte stolene. Og kjøpte olje til trebehandling. € 1,70 for en halv liter.
Bord og stoler fikk behandling, men når det gjaldt bordet følte vi at løpet var kjørt. Det så ut som om det var jordslag på treverket.

Når jeg allikevel var hos Leroy Merlin på fredag kjøpte jeg en pussemaskin (€ 9,90) og sandpapir.


Vel hjemme ble prosjektet igangsatt. Pussemaskinen holdt til bordet var ferdig pusset. Og den klarer kanskje flere prosjekter også. Mer olje ble innkjøpt og når bordet var ferdig behandlet ble det nesten som nytt.

Men stolene som har hatt samme liv som bordet er like pene. De har ikke behov for pussing. De har heller ikke behov for mer olje på lang tid ennå.  Vi er en smule skuffet over kvaliteten som Ikea har levert.

Apropos Leroy Merlin. Grunnen til at jeg dro dit var at vi vil ha ny grill ute.  Den vi har hatt til nå har vært noe hjemmelaget som fulgte huset. Etterhvert sprakk gulv og vegger på grunn av varmen.

Nærbutikker og nett har blitt trålet og selv om jeg helst vil handle lokalt var prisforskjellen for stor. Jeg vil ikke gi €.100 ekstra bare for å handle lokalt.

Butikken ligger ca 4 mil fra oss. Transporten hertil kommer på €.15. Ingen upris akkurat. Det blir bare spennende å se om de finner fram. Jeg skrev kjøreanvisning (på italiensk), men erfaringsmessig får ikke transportøren med seg anvisningen.  De stopper et eller annet sted og ringer. Så må jeg kjøre og vise hvor vi bor.
Bildet viser en hvit grill. Den leveres ikke hvit, men grå. Hvis vi ønsker annen farge må vi ordene det selv. De solgte maling som kunne passe, til en avskrekkende pris. Men vi satser heller på å kalke den.  Det kan bli et helseslit å montere toppen slik den så ut, men heldigvis kommer det arbeidsfolk som skal sette opp annekset i hagen. De kan nok gi en hånd om det skulle bli nødvendig. Eller kanskje kommer en nabo innom.

Mens vi venter - - - på snekkere som skal bygge anneks.

Ofte er det kjekt å blogge om det som skal skje. Forventning er mange ganger bedre enn opplevelsen. Og når vi gleder oss på forhånd får vi mer glede enn hvis vi venter til prosjektet er ferdig.

Høner, vann og ild

Først en liten oppdatering.  Når jeg skrev om nytt hønsehus var jeg en smule bekymret om hvordan huset ble mottatt av innvånerne. Førsteinntrykket var negativt. De turte ikke gå inn. Første natt satt alle sammen på trappen og mistrivdes.
Før andre natt la jeg inn en kryssfinerplate rett innenfor inngangen. Denne platen dekket mye av nettinggulvet.  Reiravdelingen ble avstengt slik at de ikke skulle gå inn der og legge seg.  Når de hadde gått til ro på vaglet og sovet et par timer listet jeg meg ut og fjernet stengslet til reiravdelingen. Nå fungerte alt som det skulle.  Vaglene ble benyttet og eggene ble lagt der de skulle om morgenen. Neste kveld ble platen flyttet litt lenger inn i huset slik at de måtte gå på nettingen for  komme på "trygg grunn" Det fungerte også greit.  Tredje dag ble platen fjernet helt og det gikk også bra. Tirsdag kveld ble også reirstengslet fjernet. Men kun etter at de hadde vaglet seg. Onsdag kveld når de hadde gått til ro ble de kontrollert og heldigvis, alle på vaglet og ingen i reiret.

Og ingen dritt havner inne i huset, alt forsvinner gjennom nettet og ned på marken. Der den kan rakes sammen og fjernes. Hønsegjødsel er glimrende stoff å bruke på busker og trær. Men før bruk må det blandes det vann til tynn "suppe". Det er sterke saker som kan gi sviskader om vi ikke er forsiktige.

Torsdag formiddag var det "fiera" i Ceglie Messapica. For oss betyr det hønemarked, selv om det også selges andre dyr og tilbehør til dyrehold. Endelig var det mulig å utvide dyrebestanden på matrikkelen. Og jeg kom hjem derfra med fire nye eksemplarer.

Å ha høner gir mange fordeler.

1. Matrester blir spist.
2. Vi får ferske egg.
3. Vi får gjødsel til hagen.
4. Vi synes det er kjekt.
5. Vi har alltid gaver å gi bort til venner og naboer

Vi har også tidligere skrevet om reveproblemet. Som vi har løst med å ha elektrisk gjerde utenfor nettingen. Her forleden oppdaget jeg at det elektriske gjerdet hadde vært avslått i dagevis. Sannsynligvis har reven vært på besøk tidligere, fått strøm i seg og tenkt at "her kommer jeg aldri tilbake".  Men om reven skulle komme på andre tanker eller få avkom som ikke vet bedre skal vi la strømmen være på resten av sommeren.  Kanskje må vi låne apparatet bort til Pasquale til vinteren slik at hans høner er trygge også.  Time will show.

Som sagt, det er kjekke dyr.

Geir Hausken som også blogger om livet i Puglia har gått sterkt ut angående hønsehold.  Nå venter vi tilbakespill på hvilken høne som skal kalles opp etter hans eiendom og for ettertiden hete Felizia.

Vi har hatt en smule problemer med vannpumpen. Alle vannpumper som selges her har en trykktank. Når trykktanken slutter å fungere starter vannpumpen og går i veldig korte perioder.
Det skjedde med vår.   Når Auglends var har i påsken hadde de også problemer. Vannpumpen gikk kontinuerlig så lenge strømmen var på. Vi tenkte at trykktanken var ødelagt og sammen dro vi og kjøpte ny. Men det hjalp ikke. Noe senere ble det oppdaget at en vannkran i garasjen stod åpen og dermed forsvant nesten alt vannet i sluken der.  Fordelen for oss er at det plutselig var en trykktank tilgjengelig.
Som ble skiftet hos oss.
Jeg hadde tanker om muligheten av å bruke den gamle tanken. Vinkelsliper ble tatt fram (slike finnes i alle velutstyrte hjem i utlandet) og tanken ble kappet i to. På jernvaren ble det innkjøpt tre kjettinglengder a 70 cm som ble skrudd fast i tanken.  Foreløpig ble den bare hengt opp midlertidig slik at jeg kunne fyre og svi av lakk.  Noe som fungerte utmerket.

Så nå har vi bålpanne. Men det må nok bores noen luftehull langs nedre kant for etter første fyring var det mye forkullet tre igjen som ikke hadde brent helt opp.

Torsdag fikk jeg kjøpt armeringsjern i passe lengder og dermed kunne jeg ferdigstille bålpannen med tripod.
Flere hull ble boret i bunnen og bålpannen ble smurt inn med olje før ny fyring. Som gammel smed tenkte jeg at oljebrenning må være glimrende for slikt redskap.

Dette blir gøy å fyre i når kveldsmørket senker seg over Villa Serena.