Hva kan blogging føre til?

Vi har ofte lurt på hvem som leser våre tanker og refleksjoner over livet for oss nordmenn i Puglia.  Og om de har glede av det som leses. Om vi påvirker tanker og ønsker hos leseren.

Noen ganger tvinges vi til å ta et skritt tilbake og tenke etter.

Geir og Anne Marie leste bloggen vår og ba om hjelp til å se på et hus. Nå har de kjøpt (et annet) hus i Puglia.

Rune fortalte om at han hadde en onkel som hadde hus i Puglia og som blogget om det, til en kollega. Nå har Gaute og Lill-Karin kjøpt hus i Puglia.

Terje leste bloggen vår og som resultat lette også han etter hus i området. Nå har han også kjøpt hus i Puglia.

Kanskje er det ikke helt korrekt oppfattet fra vår side, men vi er sikre på at akkurat de hus som tl slutt ble kjøpt, skjedde fordi vi var tilstede i prosessen.

I tillegg er det flere andre som har kontaktet oss og bedt om mer informasjon. Som vi har gitt etter beste evne.

Vi har bl. annet ytt bistand til en journalist som ba om hjelp. Det resulterte i flere avisartikler i Norge. Også i nettavisene.
Vi har  vært og sett på leiligheter og hus for flere andre nordmenn. Tatt bilder og formidlet våre inntrykk. Det har ikke resultert i ny bosettting (ennå).

Det siste som har skjedd er at to italienske arkitekter og en ingeniør har kontaktet oss (via en nordmann som bor i Bari) og bedt om en samtale om livet her. De har planer om å kjøpe gamle eiendommer i naboregionen Basilicata, pusse disse opp og selge til nordmenn.


Først og fremst kjøpe (nesten) ruiner i gamlebyen, bruke lokale håndtverkere til å sette dem i tipp topp stand for deretter selge til interesserte nordmenn.

Konseptet høres spennende ut, men det kan være mange skjær i sjøen før de kommer i mål. Men, det er klart at eiendommer i Basilicata koster en brøkdel av det tilsvarende eiendommer koster lenger nord i Italia. (Toscana) Og det kan være vel så interessant å bo i Sør-Italia.  Både værmessig og på andre områder er Sør-Italia mer det som nordmenn lengter etter i støvlelandet. Det er bare det at nordmenn ikke vet om det.


Det å blogge er et tveegget sverd.
Det er klart at vi trives her i Puglia. Vi møtes av varme og vennskap overalt. Dette er opplevelser vi gjerne vil dele. Delt glede er dobbel glede.
Men om det skulle komme for mange turister her vil noe av ektheten forsvinne. Det hjelper ikke at delt sorg er halv sorg. Genuiteten ved området er det som gir sjarm. Blir den tynnet ut forsvinner sjarmen. Vi vil ikke at regionen fylles opp av turister uansett nasjonalitet. Selvsagt er dette egoistiske tanker. Vi vil oppleve alene. 

Men vi er ikke så veldig bekymret. Foreløpig er det kronglete å dra hit. Man må som regel fly via Roma eller Milano. Og dit kommer man ofte ikke uten en ekstra mellomlanding. Selvsagt avhengig av hvor man reiser fra. Og på hvilke tider man vil reise.
Det er heller ikke akkurat billigbilletter som vi må kjøpe.  Man må regne med ca 4000 for billett fra Oslo, Bergen og Stavanger til Brindisi eller Bari. Det må da bestilles i veldig god tid.


Som en liten digresjon. Terje kom til huset sitt den 15. oktober. Denne gang i lag med sin søster; Laila. Vi har hatt stor glede av å treffe dem igjen. Søskenbarn treffer man oftest i begravelser nå for tiden, men nå fikk vi begge anledning til å bli bedre kjent. Terje og Lailas foreldre hadde omgang med Sofies foreldre så de var på en måte "gamle kjente" selv om kjennskapet var for femti -seksti år siden.  Det virket som om de hadde vennskapet i behold.
Vi har vært i lag på markeder, restauranter etc. Til glede for alle parter.  Å gå på oppdagelsesturer i området byr på spennende opplevelser. Ikke minst i matveien.