fredag 8. november 2013

Trafikken i Puglia

Å kjøre i Italia står for de fleste nordmenn som et mareritt.  Det kan derfor være på sin plass å forklare litt om kjørestil og sånt.

Å kjøre i Italia er mange forskjellige ting. Å kjøre i nord-Italia kan være en ganske annerledes opplevelse enn å kjøre i sør-Italia.
Våre erfaringer har vi stort sett fra sør-Italia.  Derfor kommer beskrivelsene derfra. 


I Norge er vi vant med skiltet "forkjørsvei".


 Det er sjeldent her i Puglia. 

Men, veier og gater av mindre betydning er ofte merket, enten med skiltet vikeplikt eller stoppskilt.  
Er det ikke skiltet ser man i stedet merking i veibanen, enten haitenner eller heltrukket linje.   

Lettest er det å tenke seg at dersom man ikke ser skilt eller merking på asfalten er man på det man i Norge vil kalle forkjørsvei.  
Er det lite trafikk på landeveien så kjører  man deretter. 


I byene kan det ofte være annerledes. Her tar man mer hensyn. Hvis man vil.  Er det lite trafikk kjører man som på landeveien. Er det mye trafikk slipper man andre fram, enten de kommer fra høyre eller venstre, uansett vikeplikt og andre regler.  Er det mye trafikk på den gaten man skal inn på kjører man forsiktig fram til de andre blir nødt til å stoppe.  Det er helt akseptert og når alle gjør det skaper det bare smidighet og ingen sure miner. 

Lyskryss;  I Norge har man gult lys mellom rødt og grønt. Det har man ikke her. Fra rødt til grønt er det ikke gult. Vi som har levd en stund har hørt at alle italienere kjører samtidig når det har blitt grønt. Kanskje var det slik før, men nå virker det som om mange sjåfører benytter anledningen til en liten lur.  I lyskryss går det uendelig tregt. Og det finnes noen lyskryss som vi overhodet ikke ser hensikten med. 
Langt ute på landeveien mellom Ceglie Messapica og Francavilla Fontana er det tre lyskryss for trafikk på noen småveier med nesten ingen trafikk.  Vi har sett en eneste bil komme ut fra sideveien en eneste gang på alle årene vi har bodd her.
Rundkjøringer kan være farlige. Man kan oppleve "full stopp"  eller vikepliktskilt inne i rundkjøringen. Og samme skilt når man skal ut av rundkjøringen. Her gjelder det om å ha tungen i rett munn. Hver rundkjøring ser ut til å ha egne regler.
Fartsgrenser er et annet kapitell.
Noen sjåfører (inkl. undertegnede) anser skilt om fartsgrenser som retningsgivende. Men etter å ha fått mulkt (€ 50) for å kjøre for fort (6 km/t) i femtisonen har også jeg roet meg ned litt. Det som er viktig er å ikke overstige grensen med mer enn 40 km/t. Det kan vistnok få innvirkning på om man får beholde førerkortet.
Siste gang jeg kom i kontroll var det kun dokumentkontroll. Vognkort, forsikringskort og førerkort ble kontrollert. 
Forrige gang fulgte jeg ikke med i timen og ble tatt i radarkontroll. 56 km/t i 50 sone. Det medførte mulkt; € 50,- Vi har ikke postadresse i folkeregisteret her og dermed kom ikke mulkten til oss. Dermed troppet politiet opp på døren og delte ut innbetalingsblanketten. De hadde forøvrig en hel bunke bøter som de var ute for å levere. 


Parkering er verdt et eget kapittel. Her betyr parkeringsplass en plass som nesten er stor nok til bilen. Om det er nær et kryss eller fotgjengerovergang er uinteressant. Om andre blir hindret er det deres problem, ikke mitt, synes å være innstillingen.  Vi har selv opplevd å spørre folk som var i gang med å taue vekk ulovlig parkerte biler om hvor vi kan parkere. Vi fikk til svar at det var ok akkurat her. Når vi kom tilbake til bilen var alle andre feilparkerte biler tauet bort. Alle unntatt vår. For vi hadde spurt på forhånd. Selvsagt finnes det regler her også. Biler parkert i en kurve i Francavilla Fontana fikk hver en bot på € 80,- Her er det gulmerket forklarte politiet meg, dermed bot. 

Sikkerhet.
Vi forskrekkes stadig over folks manglende bilbeltebruk. Her ser vi stadig far og mor på biltur med små barn i mors fang i forsetet. Eller i fars fang mens han kjører samtidig som han snakker i mobiltelefonen. Nyere biler har alarmsignal dersom beltet ikke er i bruk. Men her får folk tak i løse beltelåser som de setter inn i låsen slik at signal stoppes. Eller de legger bilbeltet i seteryggen og sitter oppå det.  Italia har dobbelt så høy dødelighet i trafikken som Norge.  Kanskje henger det sammen med fatalitetstenking. Bildet av en madonna eller en helgen i vinduet virker sikkert like godt som beltebruk.  
Det er påbudt med bruk av bilbelte. Også å bruke kjørelys, Disse påbud ser det ikke ut til at særlig mange bryr seg om. Vi tenker stadig på hva som kan skje med småbarn i forsetet hvis airbagen blir utløst og kommer farende i 300 km/t rett i ansiktet på barnet. 

Det som kan stresse utenlandske sjåfører er den bilen som ligger bak. Det føles som om det er centimeter som skiller støtfangerne. Det er viktig å ikke la seg stresse, sjåføren bak vil passere deg ved første anledning. Og vil snart bli erstattet av en ny bil.

Forsikringselskapene er mer nøkterne. Kaskoforsikring koster skjorta.  Selv har vi forsikret i et utenlandsk selskap. Full kasko og fri kjørelengde koster omtrent tredjeparten av det et italiensk selskap forlanger for bare ansvarforsikring.

Av og til er det trafikkontroller. Disse er skiltet på forhånd, i alle fall radarkontrollene.  I tillegg varsles det med lyshornet av alle som møter oss.   


Lyshornet har forøvrig motsatt mening i Italia. I Norge; kom igjen, jeg venter på deg. I Italia; pass på, her kommer jeg.

Skilting kan være problematisk for nordmenn. Kommer du til et kryss og det er et skilt på høyre side av veien, med pil som viser til venstre, da skal du kjøre rett fram.
Står samme skilt på venstre side av veien skal du svinge til venstre. Det krever litt øvelse til å begynne med. Vi anbefaler GPS, Da går det (som regel) noe lettere.

Trives vi i trafikken?
Ja. Det gjør vi. Her glir trafikken greit. I byene taes det hensyn til hverandre. Det er ingen tuting, ingen fingre i været.  Bare velstand med andre ord.

Men nå er bilen parkert for vinteren
Og vi er tilbake i Norge.

Imidlertid er det allerede bestilt billetter for returen til våren.

6 kommentarer:

  1. Og med Navigon på Samsung Note 1 går det faktisk også gnske godt å finne fram. Med unntak for Vlla Castelli kanskje.
    Så bilen står på alle fire hjul og ventar på ein eller annan som klarer å opne porten og lufte Forden?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den står på egne hjul. Men med rattlås og alarm originalt. I tillegg egen rattlås. Nøkler oppbevares hos naboen og hos oss her i Norge. Jeg skulle anta det er ganske trygt.

      Slett
  2. Hvilket forsikringsselskap bruker dere på bilen? Holder det med codiche fiscale eller må man være residens i Italia for både å kjøpe og forsikre? Brukte dere norske eller italienske opplysninger når dere forsikret?


    Hilsen Rikard

    SvarSlett
    Svar
    1. Forsikringselskapet er Italsure / Clements. http://www.italsure.eu/#
      Men det er bare slutten av begynnelsen. For å overhodet kunne kjøpe bil og få den registrert må man ha oppholdstillatelse. Det har jeg skrevet om her; http://italiareferat.blogspot.no/2013/09/oppholdstillatelse.html

      Italsure har noen begrensinger. De selger kun full dekning (kasko) og bilen må være yngre enn 15 år.

      I noen italienske selskaper kan man "fryse" forsikringen hvis man bare bor deler av året i Italia. Da kan disse være konkurransedyktige på pris. Hvor konkurransedyktige de er på evt. skadeoppgjør vet jeg ikke. Vi har hus og innboforsikring hos Intasure og etter et innbrudd fikk vi oppgjør etter ca en uke. Italienske venner trodde oss ikke når vi fortalte dette. Med italienske selskaper ville det tatt år påsto de.

      Bor du i Italia?

      Slett
    2. Hei hei.

      Trodde dere kjøpte bil før september i år jeg..? Så jeg må da ha residense tillatelse før kjøp. Hadde en liten mistanke om det :)

      Italsure var selskapet jeg ikke kom på. Takk, takk :) Man kjøre på den forsikringen i Norge også? Vet du det?

      Vi har leilighet i Italia, og tenker å være mer nedover fra august neste år. Tenker da å ha en bil der nede, som vi også kan bruke på hjemreise til Norge om sommeren :)

      Slett
    3. Jeg tror mye kommer an på hvilken bilforhandler man finner. Når vi kjøpte bil første gang gikk det greit. Men, bilen ble kjøpt av en italiensk venn som kanskje betalte litt ekstra for å få papirarbeidet i orden. Neste bil var helt problemfritt på alle vis. Neste bilkjøp; forhandler påsto at vi måtte skaffe oppholdstillatelse før han fikk registrert bilen. Vi hadde ikke papirene klar da og ga beskjed om at vi ville levere bilen tilbake og få pengene igjen. Da ble dokumentene ordnet i løpet av et par dager.
      Når det gjelder forsikringen; Italsure selger kun til utlendinger. Italienske venner har forsøkt å kjøpe forsikring fra dem, men det får de ikke lov til. Når det gjelder kjøring i Norge, Ingen nordmenn kan kjøre utenlandsregistrert bil i Norge. Blir man tatt blir det en meget kostbar affære.
      Hvor i Italia har der kjøpt leilighet?

      Det kan nok være en fordel om du skriver mail; livar.dubland@gmail.com i stedet for å kommentere på bloggen. Mail er privat, bloggen er offentlig.

      Slett

Bloggarkiv

Følgere