lørdag 22. mars 2014

Ben tornato

Jeg hører det overalt; Ben tornato - velkommen tilbake. I matvarebutikken blir jeg hilst med klemmer og kyss på kinnet. På markedet nikkes det gjenkjennende. Hos naboer og venner settes det tydelig pris på at jeg er tilbake. Det spørres etter "tua moglie" og jeg kan bare si at Sofie kommer snart.

Jeg har fått ryddet verste rotet etter våre ubedte gjester. Så nå er det å konsentrere seg om det daglige livet. Som å få plantet i blomster og kar.

Jordbærplantene er i jorda.

I tillegg er det kjøpt endel blomsterplanter til potter og kar. Det blir nok pent etterhvert.


Fave (bønner) ble sått i fjor høst før vi dro hjem. De står med blomster nå. Det gir en ekstra glede å kunne spise selvdyrket mat. Minuset er at vi må vente på at de er innhøstet før vi kan få tomater og andre ting i jorda.

Salat er allerede til salgs på markedene så kanskje får vi satt noen planter mellom løkene. Men først må det lukes. Vinteren har visst ikke vært så veldig hard så det er mye som har godtgjort seg innimellom løkene.
Årets første ville asparges er også spist. Den kommer ikke i hus engang før den er fortært. Smaken kan ikke sammenlignes med den dyrkede. Det blir som å sammenligne markjordbær med industriproduserte.

Ellers blir det mye vasking av utearealet for tiden. Når det mures, kappes murblokker, pusses, sages etc. blir det mye støv og graps som må fjernes.  Lørdag var det tredje gang på en uke at høytrykkspyleren var i gang. Det har også samlet seg endel grønske på golv og vegger ute. Heldigvis tar klorin seg av dette uten stor muskelinnsats.

Og hønene var på frigang for første gang i år. Hanen; Bøgvald II måtte ha litt hjelp for å finne åpningen i nettet. Han ble ganske despo nå hønene forlot ham. De dro ikke langt, når det var på tide å få dem inn igjen var de bare kommet fem-seks meter fra åpningen. Det var så mye som skulle undersøkes og sjekkes.











Gapahuken er nesten ferdig, litt pussing, dørhåndtak og bygging av benker så er det gjort.


Kanskje kommer alt i orden til Sofie kommer på onsdag. Det er lov å håpe...




1 kommentar:

  1. Har jo lurt på om det er Sofie som har rasla med sablane i bakgrunnen for å halde oppe tempoet. Nå lurer eg ikkje lenger.

    SvarSlett

Bloggarkiv

Følgere