Cave di Fantiano og mere til

Cave di Fantiano er et must for oss som tilbringer tid her i det østlige Italia. Tidligere var det et steinbrudd der de tok ut den lokale bygningstein "tufo" som er en porøs bergart som stammer fra vulkanske utbrudd. Etter at steinbruddet ble nedlagt ble det bygget et utendørs teater på området. 

Det står igjen en del som ikke hadde god nok kvalitet til å bli bygningsmaterialer, det gir en spesiell stemning.

Især om kvelden når lyssettingen gjør det hele magisk.

 Vi har oppdaget at det finnes en nettside som det meste som skjer i området annonseres på. 
Der  oppdaget vi at Verdi's La Traviata skulle oppføres den 16. juli. 

Geir og Anne Marie ble kontaktet og spurt om de ville bli med. Og de ville de. Dermed ble turen tatt til Grottaglie for innkjøp av to billetter til oss og fire til Hausken og deres gjester. 
Helgen før tildragelsen fikk vi beskjed om at Geir ikke kunne finne billettene. Søndag formiddag dro jeg avgårde og fikk kjøpt fire nye billetter til dem. Mandag kom beskjeden om at de første billetter var funnet. Dermed måtte de finne noen å gi de fire billettene til. De klarte å gi bort to, Britti og Asbjørn som er på besøk hos oss tok seg av de to andre. 
Men historien slutter ikke der. De skulle komme innom oss for å få oss til å kjøre foran. Fantiano er vanskelig å finne. 
Vel ankommet måtte Geir gjøre vendereis, billettene var gjenglemt på spisebordet hjemme. Han fikk koordinater til bestemmelsestedet og dro i fulle, fulle, fart hjem igjen. Han nådde teateret rett før det hele begynte, kun 10-15 minutt forsinket. Det er ikke verst i Italia.

Britti er Sofies niese og de dro til Roma, leide bil der og dro nedover sørkysten. De brukte noen dager før de kom til oss søndag den 6. juli. Her fikk de en base for strandturer og oppdagelsesturer i nærområdet før de dro på Giro d'Salento på fredag morgen.  Vi fikk også med oss pizzakveld hos Geir og Anne Marie Hausken i Latiano. 











 Mandag kveld var de tilbake og fikk bli med på opera før de dro nordvestover for siste etappe i Italia før hjemreise. 

En liten digresjon til slutt.

Mandag kveld var vi fire i Ceglie Messapica for et måltid mat. Det var missekåring (Miss Italia) i sentrum så vi måtte parkere litt avsides. På vei til bilen oppdaget vi et par som stod på balkongen hos Sant'Anna B&B. Som skikken er hilser vi "Buona sera" og jeg tillegger t spørsmål om de trives på dette "hotellet". Vi får svar tilbake om vi snakker engelsk, noe vi gjør. Etter en kort konversasjon begir vi oss avsted, men stoppes av et siste spørsmål om hvor vi kommer fra. Når svaret er at vi er nordmenn kommer det tilbake; "da kan vi vel likesågodt snakke norsk".  Familien kom fra Stavanger!


Videoene fra La Traviata er tatt med en vanlig fotokamera (Nikon Coolpix P520) på ca 30 - 35 meters avstand.