søndag 19. oktober 2014

Jobbing og mat og mat og mat

Finværet har kommet tilbake. Og iflg. meldingene skal det fortsette litt til. Ikke så varmt at det ikke går an å jobbe, men tilstrekkelig til at svette blir et problem.

Garasjen fikk et nytt rom i vår. Nå har det fått et nytt gulv over det gamle. Originalgulvet var tynt og slapp fuktighet igjennom. Det som nå er forsøkt er å legge to lag med tykk plast oppå, deretter et lag med sement. Oppå der ble det lagt glassfibernett før det hele ble avsluttet med et pusslag.  Først måtte alt som var lagret inne flyttes ut og etterpå måtte alt settes inn igjen.
Det var prosjekt nummer en.

Prosjekt to var noe lettere. Vi har en vedstabel som ligger utsatt hvis det regner. Og i høst har det regnet litt. Det var nok til at veden ble for våt til god fyring. Løsningen ble å legge et tak over. Fire gjerdestolper i jern, to lekter og tak av gamle metallplater som vi hadde liggende. Et strøk grønn maling til slutt. Nå kan det bare regne.

Det er ikke noe som blir stående til evig tid, men til vårt bruk er det tilstrekkelig.
Nå må det flyttes litt ved slik at så mye som mulig kommer under tak. Det er viktig med tørr ved når vi kommer tilbake til våren. Vinteren er regntid her.

. . . . . .



Det har blitt endel restaurantbesøk i det siste.

Ikke at det er negativt. Hverken når det gjelder menyen, smaken eller lommeboken. Aftenbladet har restaurantanmeldelser i Stavanger og før vi var ute en kveld leste jeg at to personer hadde vært ute og spist relativt bra og betalt i overkant av 2000 kroner. Omtrent det samme som vi betalte for syv personer her. Vi tror ikke at smaken av maten sto noe særlig tilbake.

Slik blir det gjerne når vi sjekker på Tripadvisor og får tips fra venner og kjente. Det blir også mer utespising når det er andre nordmenn i området.  Og så gjelder det å "spise seg opp" før vi stikker nordover til et annet prisnivå.

Spiseorgien startet når Geir og Anne Marie hadde besøk. Jeg hadde "oppdaget" en restaurant i Grottaglie som måtte sjekkes.

Anmelderne hos Tripadvisor fortalte om en delikatessebutikk som også hadde restaurant. Det måtte prøves og vi var syv stykker som inntok lokalene. Vi ga servitøren frie hender og serveringen stoppet ikke før vi selv sa stopp. Det gikk en tid, men til slutt var vi stappmette. Både eier og servitør passet godt på oss og det gode humøret deres gjorde måltidet til en opplevelse. Vi fikk servert en Primitivo fra Masseria Cicella. Det er nok en av de beste rødviner vi har prøvd. Vi skrøt av vinen når vi foretok oppgjør og resultatet ble at hvert par fikk med seg en flaske hjem. Det ble også litt shopping i delikatessebutikken før vi dro. Bl. annet fikk vi endelig tak i Maldonsalt. Samt et kosedyr til Anna Jaqueline.

Besøket ble det skrytt av til Tripadvisor. Gå inn på linken og se bildene av maten som de serverer!





Før Geir dro nordover på fredag ville han at vi skulle bli med han på La Taverna di Pascalone i Latiano.
Meggie og Pasqualone som driver stedet har blitt gode hjelpere for Geir og Anne Marie og det minste vi kunne gjøre var å vise takknemlighet ved å spise hos dem. 


Torsdag var dagen, men siden vi ikke hadde lunch klar i heimen når Geir kom med hønemat dro vi til Ceglie for å spise en lett lunch på Osteria Dell'Annunziata. Det var første gang vi var der, men det blir sikkert ikke siste. Når et spisested som serverer så god mat i så pene omgivelser ikke er rangert høyere enn nr 37 i Ceglie, sier det mer om utvalget i byen enn om spisestedet.
Ceglie Messapica har ca 20.000 innbyggere, over 50 spisesteder, 10-12 slakterbutikker og to-tre fiskebutikker. Her er mat viktig.

Taverna di Pascalone krever nesten et eget kapittel.  To T-bone steaks + litt pølser var for mye for tre voksne menn. Jeg ba om doggybag slik at rester kunne tas med hjem (til hønene). Det ble ikke hønemat, men middag og kveldsmat neste dag for undertegnede, Vi fatter ikke hvordan det kan gå an å få kjøttet så mørt og smakfullt.

Lørdag var vi invitert av Franco og Pina til å bli med på restaurantbesøk i Marina di Pulsano. La Barca di Ciro var stedet. Beliggenhet rett i sjøkanten burde borge for god fiskemat. Og mye var godt. Noe var veldig godt, men selve hovedretten ble vi en smule skuffet av.

Vi har et problem når vi går ut og spiser. Det er så uendelig mye mat. Vi blir så mette at vi knapt kan bevege oss.

Heldigvis kommer det nye lodder og nye sjanser etterhvert. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere