tirsdag 26. mai 2015

Av med gips, nei og ja. Livars helsereise.


Mandagen startet med å ankomme kl 08; 30 på sykehuset i Martina Franca. Klok av skade startet jeg på Pronto Soccorso (legevakten) men fikk beskjed om at jeg bare skulle gå til ortopedisk avdeling, primo piano.


Etter omtrent en time på gangen, fikk jeg beskjed om å dra ned til røntgen. Det var litt uklart hvilken rekkefølge ting skulle skje i og når jeg forklarte at mine italienskkunnskaper ikke var helt 100 økte bare volumet på stemmen hos damen. Forøvrig samme dame som la på gipsen den 1. mai og sa at jeg aktuelle komme tilbake den 25. På røngtenavdelingen ble jeg nektet undersøkelse pga manglende rekvisisjon fra lege!. Jeg dro derfor til min fastlege i Ceglie for rekvisisjon. Heldigvis kunne de fjerne gipsen på sykehuset i Ceglie ble jeg fortalt. Jeg ankom sykehuset omtrent kl 09.40. Trakk kølapp nr 82 samtidig som de ropte inn nr 66. Kl. 11 etter ca halvannen times venting ble det min tur men fikk beskjed om at jeg måtte vente 5 minutter til for det var opptatt på det rommet de skulle bruke.

Det ble ropt opp nummer og av og til var det flere som smatt inn døren utenom tur. Noen hamret på døren og ble sluppet inn - uten kølapp.

Etter tre kvarter spurte jeg om det snart var min tur, men rommet var fortsatt opptatt. 


Tilslutt kl 12:10 kom jeg inn på rommet der gipsen skulle fjernes. Da måtte jeg undersøkes av en lege og ble beordret ny venting.  Etter en drøy halvtime kom neste beskjed. Vi kan ikke gjøre noe mer i dag, dra hjem og kom tilbake i morgen tidlig kl. 09.00


Slik så venterommet ut når jeg dro hjemover. Stor forskjell fra når jeg ankom.  Det er en smule forskjell på venterom her og i Norge. 






Jeg dro ikke hjem, det var tid for lunch. Osteria Pugliese skuffet ikke og  snart var både patate fritte og calamare fritte fortært. 



 På vei tilbake til bilen kom det kjørende en gammel Moto Guzzi motorsykkel over Piazza Plebicito. Jeg spurte om lov til å ta bilder og det fikk jeg. Det er kjekt å se at gammelt maskineri blir tatt vare på. 
video

video



Tirsdag var det på'an igjen.



I god tid stilte jeg opp på sykehuset.  Allerede 20 min før ni når jeg hadde fått avtale.  Jeg regnet med at det med avtaler og tider ikke var noe de ville bry seg om.  Derfor god tid og kølapp.
Før det hadde gått 5 min fikk jeg beskjed om å dra til røntgenavdelingen. Det skulle tas ett bilde før og ett etter.  Men jeg hadde bare rekvisisjon på ett bilde.  
Måtte løpe til legen for å få ny rekvisisjon.
Eventuelt dra til Francavilla Fontana på sykehuset der. Det ville jeg ikke,  gidder ikke å begynne prosessen på ny. Det får holde med to sykehus.    
Hos legen  var det stengt. 
Tilbake til sykehuset,  inn på ortopedisk avdeling igjen.  Derfra ble jeg fulgt til røntgen der jeg fikk beskjed om å gå ned i resepsjonen for å få ny rekvisisjon derfra.   Så ble jeg fulgt opp til røntgen for tredje gang. Deretter ned til resepsjonen der det måtte betales € 56, 80. Opp igjen med mer papirer og endelig kl 09:15 kunne jeg sette meg ned i køen for røntgen.  Andpusten og svett etter løpetur til og fra legen samt 7 ganger opp og ned i tunge italienske trapper.   Jeg skulle visst heller ha klippet gipsen selv. Men på den annen side så er det en opplevelse dette og. 

09; 30 ferdig med røntgen og venter på neste oppgave som er å vente på lege! Dokumenter er levert til ortopedisk avdeling og jeg har det laveste kønummeret av samtlige. Det ble bare ti minutter ventetid før jeg kom inn på rommet der gipsen skulle fjernes. Der ble det mer venting.
10.05 lege ankommer, kaster et blikk på papirene og går igjen.

Endelig kl 10.15 ble gipsen fjernet.  Jeg kan se hånden,  men kan ikke bevege fingrene.

Etter det måtte jeg ned til resepsjonen for å betale 24, 20 for ny røntgen.  Opp til røntgenavdelingen for å vente på ny fotografering.   Det tok sin tid, men til slutt var bildene tatt og jeg kunne dra tilbake til ortopedisk avdeling.  
Der forlangte de kølapp. Heldigvis hadde jeg tatt vare på lappen som viste at jeg var først av alle oppmøtte. 

Inn til legekontoret og ny venting. Til slutt ankom "medico" som dro og bøyde  fingeren sideveis for å sjekke om det var vondt. Det var ikke vondt når han dro, men å bøye leddene etter nesten fire uker i gips er smertefullt. Beskjeden var at jeg skulle fylle to kar med vann. Et med isvann og ett med lunkent vann. Stikke hånden vekselvis mellom de to kar og bøye fingrene underveis.  Hånden "ser ikke ut" flasset, tørr, hoven etc. Nå er det vel bare å vente.

Kl. 11;10 kunne jeg forlate sykehuset med kvitteringer samt "hentelapp" slik at jeg kunne få hente røntgenbildene etter 9. juni. 


2 kommentarer:

  1. Du æ mair enn goe så ikkje sprakk mens du venta.

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett

Bloggarkiv

Følgere