onsdag 2. desember 2015

Ceglie Messapica - "vår by"


Når vi var på husjakt i sin tid havnet vi i Ceglie Messapica til slutt.  Helt tilfeldig.

Det er en gammel by, flere tusen år gammel etter hva vi har forstått. Befolkningen har gått opp og ned og er nå på vel 20 tusen innbyggere. En halvering av hva det var for to tusen år siden.




I byen finner man brede gater og smale smug. Noen steder kan man kjøre buss og lastebil, andre steder er det knapt nok plass til å passere et par mennesker. Om man våger  seg inn i smale gater kan man risikere å bli stoppet av en trapp, enten opp eller ned.

Flere store og små piazzi der vi opplever mengder av folk når det foregår en eller annen feiring. Eller bare sånn passe med folk som er ute på sin daglige passeggiata. (på med litt penere klær og så ut å spasere i gatene, snakke med venner og kjente og kanskje ta en kaffe på en bar.)



Butikker er spredt over det hele, både supermarkeder og små matvarebutikker. Minst ti slakterbutikker, minst fire fiskebutikker, minst to vinutsalg der det selges vin i bulk, mange butikker som selger oster og spekemat, andre som selger blomster, klesbutikker, skobutikker etc. Alt fra kinasjapper som selger billige klær til fasjonable merkevarebutikker der vår pensjon snaut rekker til for å kikke innom. Og ikke minst Ferramenta - jernvarebutikker.  Vi som er gamle nok husker "Malden på torjå" i Stavanger. Ferramenta her kan best sammenlignes med Malden. Man kan kjøpe en bolt eller fem spikre - om det er det man trenger. Eller noen sekker sement, femti meter nettinggjerde, eller tolv sylteglass med lokk......



Så finnes det kirker. Tre store og et kapell eller to. Den ene har satt opp en mengde helgener bak glass og med merkelapp. Lappen forteller hva de heter og hva de hjelper mot. Her finner man også en helgen som hjelper mot "de håpløse tilfellene". Er man heldig kan man oppleve en helgenlufting - hornmusikk, opptog og stor stas når helgenen bæres omkring i gatene.


Byen kaller seg selv for "Città d'Arte - Terra di gastronomia".
Kunsten har vi sett lite til, men kanskje de hentyder at Emilio Notte kommer herfra. Det finnes i alle fall et galleri / museum for ham i gamlebyen. (centro storico)  Det er også et nyåpnet arkeologisk museum der det også vises moderne kunst.

I tillegg har vi jo riktig gammel kunst i området. Her er det naturen selv som er kunstner. Kommunen har kjøpt Grotte di Montevicoli fra private eiere og etterhvert vil denne dryppsteinhulen bli bedre tilgjengelig for publikum. Allerede i desember 2015 blir den åpnet med borgermesteren, biskopen etc til stede. Velsignelse og messe, full pakke.   Den ble forøvrig oppdaget tidlig på sekstitallet.



Terra di gastronomia er det lettere å forstå. Her i området er mat hellig. Det vrimler av spisesteder. Fra Al fornello da Ricci med stjerne fra Michelin, til de minste kjellerlokaler slik som Osteria Pugliese som serverer utsøkt "husmannskost". 
Selv om da Ricci har stjerne hos Michelin er de "bare" rangert som nr 5 av de 61 spisestedene i byen som er omtalt på Tripadvisor. Ikke alle har kommet med på listen, vi vet om flere.....
Prisnivået på de fleste stedene er særdeles behagelig, i alle fall sett med norske øyne. Men, også her opplever vi av og til at det koster mer enn det smaker. Heldigvis er det unntaket og ikke regelen.

Overnatting i byen er det mindre av. Det finnes et hotell i gåavstand fra sentrum. Ellers finnes det B&B og private utleiere i gamlebyen.
Og så er det et sted som imponerer:
Vi er stolte av å kjenne Pamela Filomeno som driver Sant'Anna B&B. Et  gammelt stort byhus, restaurert med nennsom hånd. Sjekk bildene av de fem rommene på hennes nettside og bli imponert.

Hver lørdag formiddag er det utendørs marked i utkanten av byen.
Hele kvartaler sperres av og 1,3 kilometer gater fylles opp med boder, noen steder i dobbel bredde.  Her selges all slag grønnsaker og frukt. Kjøtt av både kalv, kylling og lam, fisk i både fersk og tørket form. Den tørkede kommer fra Norge og beste kvalitet koster opp mot 100 kroner pr kilo. Jeg snakket med en av tørrfiskselgerne (som også selger 96% sprit til likørproduksjon) og han fortalte at han hvert år importerte ti tonn tørket fisk fra Norge! Bortsett fra tørrfisken er resten stort sett "chilometre zero" - kortreist mat.
I tillegg selges det jernvarer, kjøkkenutstyr, klær, sko, blomster, møbler etc. Nesten alt hva hjertet begjærer. Mye til priser vi nordmenn finner ganske behagelige.


Skulle man ha trang til å oppleve større markeder må man dra til nabobyene. Martina Franca på onsdager, Grottaglie på torsdager og Francavilla Fontana på lørdager. Markedene i Villa Castelli på tirsdager, Cisternino på mandag og Locorotondo på fredager er litt mindre.

Overalt møter vi smil og gjenkjennende blikk til disse "turisti norvegese". Selv tror vi at vi ser relativt italienske ut, men det eneste vi har felles på akkurat dette området er at vi også kan se hvem som er andre turister.

Man kan komme til Ceglie med buss og tog, men det er tungvint. Egen bil er nok nødvendig. I alle fall dersom man vil ta seg rundt i området uten å bruke for mye tid på planlegging og venting.

1 kommentar:

Bloggarkiv

Følgere