fredag 18. mai 2018

Mat og 17. mai og sånt.

I august 2011 satte vi opp lys på muren ut mot veien.  Våren 2012 satte vi inn nye LED-pærer kjøpt hos DX.com (kinavarer) på 2 W hver.  De har nå lyst i 6 år, 4-5 timer hver kveld, hele året.  De lyser like godt fortsatt.  Det er nesten 10.000 timer med lys og over to tusen av/på sykluser.  Jeg lar meg imponere.
Den gang var jo omkvedet at billig graps fra Kina ikke var holdbart og vi måtte kjøpe kvalitet fra norske butikker, selv om det kostet ti ganger så mye.  (noe som var tilfellet når det gjaldt disse lyspærene.)

Jeg har stor glede av den butikken. Nylig kjøpte jeg actionkamera som jeg ville bruke som dashboardcamera i bilene. Kunne være greit å ha hvis det skjedde noe som jeg var uforskylt i.  (hvis det var min skyld ville jeg selvsagt ikke påstå at kameraet virket)  
Pris på et slikt kamera i en fotobutikk i Norge var ca 2300- Jeg betalte 365,- 
Foreløpig har jeg ikke hatt noen opplevelser i Italia som er verdt å dele, men det har jeg hatt i Norge.  




Vi er ofte ute og spiser her i Italia. 
Forrige søndag hadde vi lyst å besøke Osteria Sant'Anna i Cisternino og ba med oss fem andre nordmenn i området.  Vi tenkte at det nok var mulig å få bord uten å bestille så vi stilte bare opp. Svaret var at det dessverre var fullt. Mai og juni var månedene for communion og da var alle spisesteder fulle av familier som feiret om søndagene. Men, de ville så gjerne hjelpe oss og de ringte til et annet spisested og spurte om de hadde noe ledig. Det hadde de ikke og vi begynte å innse at slaget var tapt og at vi bare måtte dra hjem. På vei ut døren ble vi stoppet.  De ville så gjerne ha oss som gjester og dermed fant de et sted der de dekket opp et ekstra bord for oss. 
(Andre nordmenn hadde forsøkt å ringe dem på fredag for å bestille, men fikk kontant avslag)

Det ble en heftig matopplevelse. Jeg ga beskjed til de andre - nytilflyttede nordmenn - at de måtte la det bli igjen plass til dessertene. Noe som ble tatt til følge og ikke medførte anger. 
Egget er litt spesielt.  Det er plassert på en seng av sorbet,  Skallet er av sjokolade, hviten er pannacotta og plommen er aprikossyltetøy. 

Så kom 17. mai. 
Tidligere, når vi var her hele sommeren gikk påskelunchen på rundgang mellom oss, Birkeland's og Horvei's. Sofies helsesituasjon tilsier at slikt må overlates andre, siden det var vår tur.  La Silvana i Selva di Fasano ble løsningen.  18 nordmenn ble påmeldt, men kun 16 kunne delta.  Vi var de eneste gjester i restauranten og vi ble traktert etter alle kunstens regler. 
Seks forskjellige viner fulgte 10-12 antipasti, en primi, to secondo, frukt og kake. 
Menyen så slik ut på forsiden:
Og inni: 

Kaken til slutt:
 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere