Dyreliv

I et fremmed land er det ofte mange dyr som vi nordmenn ikke har så veldig god lyst til å stifte nærmere bekjentskap med. For oss er kakerlakker det insekt vi har minst lyst til å ha på besøk. Vi husker ennå med skrekk tilbake på oppholdet i bankens "hytte" på Gran Canaria, med kakerlakker flygende om natten. Landingen på sengen vakte ikke akkurat entusiasme hos oss.

Her i Italia har vi enda tilgode å se en eneste kakerlakk! Kanskje de finnes, men vi har i alle fall ikke sett noen.

Det vi ser mye av, er firfisler.

Enormt mange bor i hull i jorden (gamle maurboliger), inni steiner, bak steiner, inni gamle murblokker, i steinurer etc. De piler over plassen og opp murene. Noen er bittesmå og nyfødte, men de fleste er 10-15 cm lange.

I tillegg finnes det gekko, men de er sjeldne selv om vi har sett et par innendørs. Det er bare positivt, de spiser insekter.

Et annet lite dyr som vi så mye av for en måneds tid siden, er skorpioner.

Også de bitte små og sikkert helt ufarlige.

Det rare er at vi ikke hadde sett mer en et par stykker før vi fikk besøk av Lisa. Hun oppdaget og fotograferte mange. Men så var hun også på jakt etter dyr og innsekter å ta bilder av.

Vi har også masse maur og edderkopper. Førstnevnte kommer aldri inn, sistnevnte må støvsuges fra taket av og til.

Og det finnes noen små flygende insekter som stikker. De er så små at vi ikke ser dem. men stikkene klør. Og klør. Og klør. Vi har begynt å sprøyte på soverommet før vi legger oss, slik at eventuelle gjester er døde før vi legger oss.

En dag vi var på vei hjem stoppet vi for disse to,

ca hundre meter før vi var hjemme. Om det var et par som forsøkte parring, eller om det var to hanner som sloss for paringsrett, det vet vi ikke. Men det var fasinerende å se i alle fall.

Og de er ganske store (lange). Minst en meter hver!

De var så opptatt med sitt, at jeg kom ganske nær før de stakk av. Og de er veldig raske. De er ikke giftige, det er det bare huggormen som er her i Italia også.

Ellers ser vi av og til pinnsvin langs veien. Og en gang så jeg et dyr som minnet om røyskatt, men den hadde kort hale.

Skrukketroll lever under hver en stein. Og noen er blanke og kryper over gårdsplassen i full sol. Pirker man borti dem, ruller de seg sammen som en ball. Tusenbein som også krøller seg sammen ser vi ofte. Og flygende insekter er det mange av. Store vakre øyenstikkere, vepser som har bol mange steder (jeg har blitt stukket en gang)

Og noen små pelskledde som summer som en kolibri og har langt snyteskaft.

Og snegler. Overalt snegler og alle har skall. Noen hvite, noen avlange, men mesteparten stipet. Og nå lørdag satt det en ungdom og solgte snegler på markedet i Ceglie; € 5 pr kilo. Kunne kanskje vært noe å satse på?

Og nå er også sesongen for hopp og sprett og tjo og hei. Her er de nok ikke den tiende landeplage, men gresshopper finnes i flere varianter. Noen grønne og noen brune. De brune er størst.

Fugler finnes det også masse av. Noen spurver forsøker med reir i bjelkene under garasjetaket, men jeg tror ikke det blir noen unger av det. Det er jo brennvarmt der når sola skinner og eggene blir vel kokt. Ellers var det et svalepar som begynte reirbygging rett utenfor døra vår. Vi måtte fjerne utelampen for å unngå reir der. Hver kveld hører vi fløyting fra noe vi er blitt fortalt er en ugle. Og snart kommer de halvtamme rødstrupene. Fuglesang dagen lang altså.

Alt i alt - et yrende liv og mesteparten er ikke annet enn fryd for øyet og for nysgjerrigheten.