søndag 7. juni 2009

En helt alminnelig søndag?

Vi hadde bedt Pasquale og Vita med på tur pg siden det var søndagsåpent på Ikea, tok vi dem med der. Vi hadde avtalt henting mellom 9 og 10 og når vi ankom 09;15 var de begge klare - søndagskledd. Avgårde med oss. På Ikea tok vi først en runde i 2. og så 1. etasje, deretter opp i restauranten der vi spiste gravlaks og kjøttbullar. Det falt i smak.
Det var varmt når vi dro hjemover, ca. 30 grader. Sakte kjøring med vinduer åpne. Vi har ikke AC i bilen, det skal vi i alle fall ha i neste.
Hjemme igjen hos Pasquale måtte vi inn. De hadde besøk av sønnen Raffaele med kone og lite barn; Federica. Vi måtte for all del sitte litt og spise litt småkaker før vi slapp hjem.
Hjemme pakket Sofie og gjorde klar til en snartur hjem til Stavanger. Hun drar mandag og blir borte i ti dager.
Vi hadde ikke vært lenge hjemme, før Francesco dukket opp. De var i lamiaen sin og vi måtte endelig komme bort å drikke kaffe hos dem også. Sofie måtte bare få skifte, så skulle vi dra. Når vi kom utenfor på veien, og Sofie stengte porten, stoppet en bil med to fremmede. Jeg tenkte at de skulle spørre om veien, men nei. Han fortalte at han var bror til Pietro som har en trullo noen hundre meter opp i veien. Han og hans kone ville gjerne at vi fulgte med opp til Pietro og Maria for ettermiddagskaffe der. Vi måtte desverre avslå idet vi hadde andre avtaler.
Hos Francesco og Cira var også datteren, Antonella og kjæresten, samt en venn. Ciras søster Rosa var der og etter en stund dukket Franco og Pina også opp.

Etter så mye Italiensk gjestfrihet var det godt å endelig komme hjem for å la tunga hvile litt. Det er ganske stritt å kommunisere på Italiensk når språket langt fra beherskes av oss. Det er litt lettere når vi er i lag med Francesco som fortsatt husker litt svensk fra sine ungdomsdager der, og Franco som etter sin korte periode i Australia fortsatt kan noen få ord Engelsk.
Og så er alle tålmodige med oss, er fornøyde med våre forsøk og aksepterer våre feil.

Stadig opplever vi en varme og omsorg som vi ikke opplever i Norge lenger.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere