tirsdag 9. juni 2009

Hjemme alene!

Mandag 8. juni dro Sofie til Stavanger og kommer tilbake 18. Lengselen etter barnebarna ble for stor. Hannah på snart ni, har vært flittig å maile til oss og det har ikke akkurat lagt en demper på lengselen.
Hun tok også med seg kameraet hjem, derfor blir bildene til bloggen tatt med mobilkamera og kvaliteten deretter.
Mandag ettermiddag tok jeg fram motorsaga og felte det treet som truet med å lage strømbrudd i tilfelle vind. Det ble helt vindstille og da tenkte jeg at nå er rett tid. Fellinga gikk greit, treet landet midt mellom to mandeltre og en meter eller to fra plommetreet.

Det er heftige saker. Omkretsen var 165 cm! Og diameter på nesten 60 cm.
Det vokser utrolig godt her i varmen. Dette treet er ca 20 år gammelt!

Men nå begynner arbeidet. Først kvisting med øks, deretter motorsag. Så kapping, transport med trillebår, kløyving og stabling.


Vel, å kalle det øks blir vel litt feil. Tomahawk er vel en rettere beskrivelse.

I 25-30 graders varme. Puuh! Heldigvis har vi basseng.

Og etter 5-6 uker er veden så tørr at den kan brukes til fyring. Ikke for det, jeg tror ikke det blir aktuelt med noe fyring på en god stund enda.

Jeg vog et stykke ved den 14. juni og da vog den 1584 gram. 19. juni vog den 891 gram. En reduksjon på over 43%
på fem - 5 - dager. Og det rare er at den 5. juli var vekten redusert til 874 gram. Altså, nesten ingen reduskjon etter de fem første dagene.

Planene for hva som skal gjøres i Sofie's fravær er klare, men jeg har ikke fortalt det til henne. Heldigvis, for da kan jeg forandre planene etterhvert.

Og tirsdag er dagen for offentlige kontorer. Skjemaveldet slår til.

Det startet på formiddagen med Anagrafekontoret (folkeregisteret) Etter mye om og men, bl.annet måte jeg bevise at Norge var med i EØS, fikk jeg til slutt beskjed om å komme igjen kl. 16.
På vei ut igjen for å finne kontoret for ICI og Tarsu. -Eiendomskatt og renovasjon, hørte jeg navnet mitt bli ropt! Der var Pasquale og Vita i lag med han som satt i resepsjonen. Og resepsjonisten var Giuseppe, vår nabo mot vest. Der kom også en politimann som fortalte om hans forestående besøk, noe som vakte alminnelig latter; både Pasquale, Vita og Giuseppe visste at jeg var i høy grad til stede.

Etter dette gikk jeg opp til 3. etg. for ICI og Tarsu.
Jeg må alltid på kommunehuset først for å få det utregnet. Kvitteringer fra i fjor og kopi av skjøtet ble medbrakt. De har sikkert sendt krav hjem til Norge, men der er det ingen postlevering lenger.
Renovasjonen har steget betraktelig, fra € 18 til 69! Men til gjengjeld hadde eiendomskatten blitt redusert med over € 100. Noe av bakgrunnen var at jeg fortalte at jeg skulle søke om Certificato di Residenza i dag.

Deretter til posten for ny køståing for å få betalt. Tre køsystem, alt etter hva du skal gjøre. Det var 20 personer før meg i betalingskøen. Og svart av folk utenfor skranken. men det ble ordnet til slutt.

Kl. 16 var jeg tilbake på Anagrafekontoret. Første saksbehandler forsto lite og ingenting. Neste gikke det noe bedre med. Han og en dame som hjalp til, fikk etterhvert satt i gang prosessen.
Først var det kopier av passet, kopi av dokumentet med codice fiscale (mitt italienske personnummer) og så dukket det store problemet opp. Jeg måtte dokumentere at jeg fikk tilstrekkelig pensjon fra Norge slik at jeg ikke lå samfunnet til byrde. Mine kontoutskrifter kommer bare som e-mail og det fortalte jeg. Han ba meg da ringe til Sofie i Norge, slik at hun kunne sende kontoutskriften på fax. Igjen ny forklaring; jeg får bare utskriften på mail. Begge var meget forskrekket over dette.
Til slutt fikk jeg logge meg på mailen min, finne utskrift og printe den ut. I begynnelsen nektet de for at de hadde internett i det hele tatt, men de slapp meg til, til slutt.
Når dette var gjort, måtte jeg også regne ut hvor mye dette ble i Euro. Igjen, gjentatte spørsmål, var dette virkelig pr måned?
Jeg syntes å spore en smule avindsyke.

Etter at de hadde fått opplyst om mine foreldres navn og fødselsdata, skulle de vite det samme om mia moglie; Sofie. Jeg fikk forklart at vi begge var skilt og bare levde sammen uten å være gift. Igjen stor overraskelse, peking på gifteringer, risting på hoder etc. Til slutt tror jeg at de ga opp å registrere Sofie.

Etter dette fikk jeg beskjed om å gå til nærmeste tabbachino og kjøpe to bolletter a €16,24. Så fikk jeg et dokument som viste at søknaden var mottatt. Politiet vil i løpet av neste uke, komme hjem og sjekke at jeg virkelig bor her.
Nesten to timer på Anagrafekontoret. Nesten alt papirbasert. Tykke bunker med papir over alt. Når jeg kom inn satt mannen og leste i en "oppskriftsbok" Han enset meg ikke, men etter en tid ba han meg sitte. Og han leste videre, bladde i papirbunken og til slutt lyste han opp. Det hadde da gått 8-10 minutter før han fant at Norge hadde en EØS avtale med EU. Jeg var godtatt!

Så er det neste skjema; E121 fra NAV. Det må leveres på sosialkontoret som igjen befinner seg på sykehuset. Der fikk jeg beskjed om å komme tilbake i morgen tidlig.

Onsdag morgen troppet jeg opp på sykehuset. Bare for å bli avvist, denne gang av en dame som kunne engelsk. Det var slett ikke der, men på et eget kontor ved siden av posten. Avgårde igjen, posten ligger langt fra sykehuset så jeg kjørte og fant parkeringsplass bare 2-300 meter fra posten.
Der var ikke noe lokalt NAV. Spurte på et apotek, og fikk henvisning med mye fakter og forklaringer om hvor jeg skulle gå. Jeg tror jeg lette en halvtime, forgjeves. Tilbake til bilen igjen. Da kom jeg på at jeg skulle ta med meg den lille GPS'en og spørre min vinhandler. Han var hjelpsomheten selv og visste gatenavnet. Da var jeg endelig berget. Plottet inn GPS'en og kjørte avgårde. Det viste seg at det var to postkontor i byen. Hovedpostkontoret og så et bitte lite et. I ettertid viste det seg at dette NAV-kontoret lå bare 250 meter fra sykehuset der det hele startet. Imidlertid ga jeg opp å forsøke å komme til, det var den store vaksinasjonsdagen og venterommet var fullstappet av skrikende småbarn.

Tilbake torsdag og da oppdaget jeg at det ikke var på vaksinasjonskontoret, men opp en anonym trapp. Endelig, etter mye om og men fikk jeg levert skjema E121 fra Norge. Og jeg ble tildelt lokal lege. Men Europeisk helsetrygdkort glemte jeg å spørre etter. Får vente til oppholdstillatelsen er i orden.

Ting tar tid.
Ting tar lang tid - i Italia



Fredagskvelden den 12. dro jeg til Ceglie Messapica for byfest.
Imponerende skue med alle lysene som er blitt rigget. Selv om det var etter solnedgang, var det klart som dagen på piazzaen der showet skulle være.

Hele hovedgaten ned fra kirken og plassen utenfor posten var lyssatt, i tillegg til gågata videre ned til Piazza Plebicito. Fullt opp med salgsboder, uteserveringer, grilling etc alle steder, bortsett fra på piazzaen. Der var det rigget med scene og orkester.
Jeg var som vanlig for tidlig ute og fikk meg litt mat på en trattoria først. Ingen meny, men jeg ba om husets antipasti og øl. Til slutt måtte jeg be am at de stoppet. Jeg maktet ikke spise mer og måtte legge igjen mye av det som var servert. Regning; nei, de bare hvisket at det kom på € 10. Jeg talte ikke nøye etter, men jeg tror det ble servert omtrent 15 forskjellige retter.




Lørdag 13. juni.
Prosjekt 1 - som er hemmelig for Sofie, er ferdig. Motorsaga har blitt tatt fram og endel greiner som var saget ned tildligere er nå kappet. Det store treet skulle også få en omgang, men da brakk gasshåndtaket på saga. Avsted til Villa Castelli der den er kjøpt og viola; superlim. God som ny og hjem til mer saging. Nå drar saga litt skjevt,
det er greit nok på greinene som ikke skal kløyves. Men jeg må nok bytte til nytt kjede når stammen skal sages.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere