fredag 19. juni 2009

Sofie er tilbake

Sofie er tilbake og det er vi glade for begge. Hannah på 8 tok det tyngst at mormor dro fra henne så snart. Hun sendte mail allerede i dag og fortalte om hvor mye mormor var savnet.

Sofie er glad for mitt hemmelige prosjekt. Jeg har ryddet i garasjen. Kastet mye gammelt skrot som skal brennes og noe er kjørt til søppelspannet. Etter rydding og soping ble veggene kalket. Det ble hengt opp fester til verktøy, benken ble løftet opp på murblokker slik at det ble lettere å
komme til inni den, og i tillegg ble det plass til presenning etc. under.
Det blåser alltid mye støv og sand inn i garasjen, så det var en skikkelig skitten jobb.
Men, Sofie er fornøyd det er det viktigste. Forresten er jeg ikke misfornøyd selv heller.

Dersom jeg får det til, skal jeg lage en lett vegg innerst inne, slik at jeg skjuler innsynet til jordfreseren, plenklipperen og annet som kan friste uærlige sjeler som måtte stikke innom.

Brenning av skrotet må gjøres etter mørkets frambrudd. Dersom det skjer på dagtid, kan røyken oppdages av skogspolitiet og da kan jeg mulkt.

Jeg hadde også et annet stort porsjekt, nemlig å tømme og fjerne bassenget. Tømming har gått greit, fjerningen går det litt seinere med. Bassenget står midt i solsteiken og når lufta holder over 30 grader i skyggen, blir det ikke mye effektiv jobbing.

Siste prosjekt er saging, kløyving og stabling av ved.
Når jeg var alene hadde jeg ikke lyst å bruke motorsaga. Det er greiner i press, treet er digert og motorsaga er sterk og tung. Jeg valgte derfor å vente til Sofie kom tilbake før jeg saget mer. Men, hvor lenge var Adam i Paris?

Når disse kubbene (bildet) og litt til var saget i dag, stoppet saga. Bom. Jeg tenkte at det var pluggen og skulle skru den ut for kontroll. Men da oppdaget jeg et det var pluggledningen som var i stykker. Ny runde til butikken. Det er heldigvis kort vei og hyggelig betjening.

Et annet selskap som jeg er vant med har hyggelig betjening og god service er Clas Ohlson. Når vi dro ned i år, hadde jeg kjøpt tre dummykamerer for å sette opp til skrekk og advarsel. Men i to av kameraene virket ikke det blinkende røde lyset. Jeg skrev og forklarte, men hørte ikke noe. I dag purret jeg og da skal jeg si at det kom reaksjon. De kunne ikke forstå hva som hadde skjedd, men ville sende ny innmat til Anja så hun kunne ta med når hun kommer i august.

Innvendig (og utvendig) er huset vårt hvitt. Når vi kjøpte var de innvendige vegger fulle av merker, streker og småsår.

I jernvaren kjøpte vi gips på små bokser. Til en slikk og ingenting. Med sparkel ble småsår helet, pusset med sandpapir og det ble som nytt. Streker og slikt skulle vi male over. Maling ble innkjøpt og vi ble forklart at malingen skulle blandes ut med vann. Akkurat nå husker jeg ikke hvor mye, men jeg husker at jeg syntes at det ble tynne greier. En vegg ble "malt" en dag. Vi så jo at veggen ble våt, men alle merker og streker syntes fortsatt. Det var rett før malingen ble returnert med bitre kommentarer. Neste morgen var malingen tørr og veggen helt hvit.
I dag ble en liten pensel funnet frem og småflekker, streker og nagg ble malt over igjen. I morgen er alt hvitt.

De som vi kjøpte huset av, har nok levd litt røfft. Døren mellom kjøkken og stue var påklistret et bilde av en eller annen pave. Vi ville fjerne bildet, idet vi ikke er særlig pavelige eller katolske, men bak paven var det merke etter noe som sannsynligvis er et knyttneveslag. Vi byttet døren med en annen, så nå bor paven til daglig i vaskerommet i stummende mørke. Til pass til han.
Mye småting av lignende art har vi oppdaget etterhvert. Kjøkkenbordet er påsatt et forskalingsbord under for å stive av et brudd. Det samme gjelder hodegjerdet i dobbelsengen. Slagmerker i møbler som vi overtok gjør at vi mistenker at de forrige eierne ikke akkurat var av den fredsæle sorten.

Når jeg ryddet i garasjen bar jeg også inn (og vasket) mange keramikkfliser som har vært til overs når bad, golv og kjøkken ble flislagt. Alle har innpreget 1982 på baksiden. Stolpen til Enel for strøm til huset er datert 1983. Dermed vil vi tro at huset i alle fall ikke er eldre enn fra 1983. Vi vet ikke navnet på mannen som oppførte huset, men vi vet at kona hette Sofia. Rart.

Men det er ikke de som vi kjøpte huset av. Vi er tredje eiere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere