fredag 14. august 2009

Freden og roen har senket seg.

Så sitter vi to (gamle) her igjen alene. Huset er utvasket og klær vasket etter besøket av Livars jubileumsgjester.
Tilbake til normalen.

Og det er godt. Vi trives slik, stulle med småting etterhvert som vi får lyst. Livar har begynt å fikse piggtrådgjerdet i bakhagen og er nesten ferdig mot nord. Kanskje vi slipper besøk av overivrige geiter og late gjetere framover.
Bassenget er fylt opp igjen til nivå som passer bedre for oss to, men som ikke ville vært bra for Lucas.

Grønnsakhagen er nesten slutt. Det eneste som er igjen og som blir vannet er peperoni og basilikum. Kålrabiene likte ikke å vokse her i varmen og tørken. De ble harde og ikke så søte som hjemme. Restene blir kaninmat hos Pasquale.
Jordfreseren har vært benyttet og jeg har frest over jorda der grønnsakene har stått. Jorda ellers er så hard at fresing nesten er umulig. Vi har ikke akkurat vært velsignet med nedbør i det siste, men hatt rikelig med varm vind som tørker ut meget effektivt. Det blir mye vanning av busker og blomster for at de skal slå til og bli vakre.

Torsdag kveld dro vi til Ostuni. Mimmo's datter Annalisa har kunstutstilling der og som nabo og venn følte vi oss nesten forpliktet til å kjøpe et maleri. Forøvrig det første hun solgte og til ukjent pris. Vi skulle få rabatt, men hva sluttsummen blir vet vi ikke før over helgen.

Dette bildet kjøpte vi. Ikke minst fordi fisken minnet oss om Mimmo!

Bildene var naivistiske, men hun hadde mange spennende motiver og utførelser.

Været for tiden er fortsatt varmt, men med høyere luftfuktighet enn vanlig. Nesten 70% og 25-30 grader. En og annen tordenbyge, men ikke regn. Og det ser stabilt ut framover, i alle fall når det gjelder temperaturen.

For en tid siden skrev jeg om Guido Pagliari og hans megleroppdrag. Vi besøkte han en dag, Livar og barna, og da var han i strålende form. Samme dag hadde han vært hos notarius og nå var huset til € 50000,- solgt. Til en tysker. Eneste minus var at tyskeren hadde besøkt dem hver eneste helg i det siste og de hadde heller lyst til å besøke oss enn å være vertskap for huskjøpere.
Men de var glade for at hussalget var i boks og selger fikk mer enn han hadde forventet.

Og plutselig er jeg ikke lenger mellom 50 og 60, men mellom seksti og søtti!!!
Tru om det merkes forskjell?

Forresten; fred og ro? Lørdag 15. skulle vi handle om ettermiddagen, dvs. kveld i Norge. Dro til Martina Franca. Livar hadde sett et antikkmarked der forrige lørdag og vi tenkte at det kanskje var antikkmarked lørdager i tillegg til hver tredje søndag i måneden. Det viste seg å være mange antikkforhandlere som hadde marked sammen og det sluttet i morgen. Etter en runde der, dro vi for å handle. Men alt var stengt. Overalt. Vi dro til neste by; Locorotondo men der var det likeens. Det viste seg at alle butikker i området var stengt på grunn av feiringen av st. Rocco. (Skytshelgen for området her.) Men Locorotondo hadde et lite marked i gamlebyen og vi hadde en runde der. Uten mat bestemte vi oss for å gå på restaurant i Martina Franca i stedet. Og når vi var ferdige der og skulle tilbake til bilen, kom vi midt i opptoget. Enda en helgenlufting og opptog. Prester som bad i høyttalere, folketog der deltakere ba og småsang, korpsmusikk og ikke minst; bæring av helgenfigur. Dagen er til minne om Maria's himmelfart så figuren som bæres er av Maria.

Jeg kan ikke annet enn undres. Hva tror de egentlig at dette er godt for? Hvis èn person hadde oppført seg slik hadde man ringt etter mennene i hvite frakker; når mange gjør det, kalles det religion.




Og søndag ettermiddag ble vi bedt over til Mimmo og Lina for kaffe. Da ble bildet overlevert. Og det skulle være en gave! Pagare? Niente!

Vi ble litt rørt begge. Det var det eneste maleriet hun fikk "solgt" på hele utstillingen og så gir hun det bort. (Det var prissatt til €170)

Gang på gang blir vi slått av den varme og nærhet som vises oss innvandrere til dette herlige området. Synd at så få av dere lesere får ta del i dette.


3 kommentarer:

  1. Hei til dere...
    Ja..er det ikke godt ...alene..noen ganger...
    Og til deg Livar....Du er hva du er...hverken 50 eller 70..
    Jeg traff min mann, Nunzio..da han var 40 og litt..
    Men han var nesten 50...
    Da han ble 50... saa var han nesten 60...I en alder av snart 62 ...han er fodt i 1947.....
    blir han snart 70....
    Sannheten er at mannen holder seg meget godt,..men det vil han ikke innromme for gamlemor...

    SvarSlett
  2. 15.august er ferragosto.....(feriae augusto....som en slem keiser en gang fant paa.....
    senere kom det religiose inn.....
    Her blir alle paradene til en folkefest....
    Noe a la 17.mai..

    SvarSlett
  3. Carissimi tutte due...
    Det er sant om varme og narhet...Jeg har opplevd dette i mange aar....
    Jeg vil ikke tilbake....men jeg maa, for aa sjekke litt av og til.....
    Vi tar lodd...om hvem av oss, som skal opp denne gangen..
    Og de i Norge venter..

    SvarSlett

Bloggarkiv

Følgere