Vi bestilte billetter tilbake allerede i fjor høst og har mottatt flere meldinger om rute- og tidsendringer underveis. Vi bestilte billettene hos Wideroe.no og hver gang vi fikk endringsmeldinger sjekket vi nøye. Noen endringer likte vi ikke og fant andre alternativer som vi skrev om til Wideroe.no. Nesten hver eneste gang imøtekom de våre ønsker. All ære til dem.
Bildet viser de forskjellige alternativer som ble presentert for oss. Opprinnelig skulle vi lande 14:30.
Ruten fra Oslo til Roma ble så innstilt og vi måtte fra Oslo til København. Landing 17:15.
Dette protesterte vi på og mellomlandingen i Oslo ble droppet. Landingstid; 17:15.
Vi fulgte med og ba om andre alternativer og til slutt ble ruten; Stavanger - København - Milano - Roma - Brindisi. Landing som opprinnelig planlagt 14:30. Mange flyplasser med kort tid på hver. Så ble det i alle fall ikke kjedelig.
En stund før avreise fikk jeg et nytt anfall av podagra og etter å ha blitt tipset av vaktmesteren i blokka skrev vi til Wideroe.no og spurte om det var mulig å få transport fra gate til gate på flyplassene. Det var det. Vi ble tatt godt i vare på alle steder, plassert i elektriske biler og rullestoler og transportert lett og greit fra sted til sted. Bra opplegg, ikke minst fordi vi hadde svært liten tid på de enkelt transittstedene.
Men, selvsagt kom ikke den innsjekkede bagasjen fram samtidig med oss. Vi får se etterhvert når og om den dukker opp.
Henting på flyplassen var, om ikke akkurat forespurt og avtalt så i alle fall påtvunget. Francesco Semeraro insisterte nokså tidlig på at det var han og Fara som skulle stå for transporten fra flyplassen til bilforhandleren der bilen vår står parkert om vinteren. Ikke bare det, når de kom hadde de vært og handlet for oss. Litt kylling, tomat, eple, pære, ost og i tillegg litt hjemmeprodusert vin og nedlagte grønnsaker. Nok til at vi klarer oss til neste dag. For, når vi kom var alle butikker stengt i siesta'en.
Heldigvis kan vi ta hevn i august når de skal reise til Stavanger. Da skal vi hente dem hjemme og kjøre dem til flyplassen, samt hente dem to uker senere. Det er så godt å kunne gjøre gjengjeld.
Før vi dro fra Norge hadde jeg en samtale med en nabo i blokka. Hun spurte litt om vårt liv i Italia. Om vi kjente noen italienere? Uten å tenke svarte jeg at det nok var 40-50 stykker som vi hadde omgang med. Oi, tenkte jeg etterpå. Jeg snakket vist med store bokstaver her. Og så begynte vi å telle etter. Vi talte bare dem som vi kjente så godt at vi hadde vært hjemme hos dem, eller de hos oss. Og oppdaget at jeg slett ikke hadde tatt for hardt i. Dette har skjedd i løpet av fem somre. Rett nok har de siste somrene vært ovale, men allikevel!
Og det er kjekt at vi, mens vi var i Norge fikk spørsmål om når neste blogginnlegg kom. Og her er det. Plutselig.
I tillegg har vi hatt kontakt med to andre par som er interessert i Puglia og muligheten for å skaffe seg eiendom til glede og adspredelse.
Vi sendte også en mail til våre naboer, Pasquale, Vita og Martino og ba om de stakk oppom huset på søndag og satte på varmen og satte i gang kjøleskapet. Vi fikk mail tilbake på søndag ettermiddag om at det var gjort. I tillegg hadde de vasket gulvene inne og spylt det flislagte uterommet. Bare så at det skulle være kjekkere for oss å komme tilbake. Og det var det.
Men, det er tydelig at vi har vært borte en stund. Ugresset har kost seg i vårt fravær. Mange greiner har blåst ned i vinter og gradestokken viser at det har vært 1,3 minusgrader på det kaldeste. Taket over pergolaen har også blåst ned. Det ble vi ikke overrasket av. Det var ikke akkurat topp kvalitet. Nå gjelder det bare å finne et godt alternativ. Kanskje trepanel?
I grønnsakhagen har både løk og hvitløk trivdes i vinter. Fave (bønner) står i full blomst og spår om gode måltider framover. Nedturen er at det ser ut som om kanskje muldvarpen også har trivdes i vårt fravær. Vi får se når vi kommer nedover i ugresset og nærmer oss jorden.
Dette ble blogginnlegg nummer 200. Vi tar et glass vi og skåler for det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar