mandag 24. oktober 2011

Siste ..... med gjengene

Jeg husker tilbake til 1973 - i London for første gang. En kveld gikk vi på kino og så "American Grafitti" som rett etterpå kom på norske kinoer og ble hetende "Siste kveld med gjengen"

Nå har vi hatt siste kveld med gjengen "vår" Vel, ikke den siste totalt, men den siste i år. Torsdag kveld satt vi to hjemme og tenkte høyt. Da kom vi på at vi skulle be med noen av våre beste italienske venner på restaurant på fredagskvelden.
Første punkt ble bestilling av bord. Først mail, deretter telefon for å bekrefte at vi fikk plass. Deretter mailer og SMS'er til våre venner. To fra Carosino, fem fra Grottaglie.  Tre Francesco, Cira, Pina, Fara, Rosa g oss. Alle ville bli med og det ble avtalt å møtes i restauranten kl. 21. Ristorante Opera hadde misforstått og trodde vi skulle komme torsdag kveld. Men, det løste seg, noen småbord ble satt sammen og plutselig var det allikevel plass til alle. De hadde tydeligvis ikke lest mailen som vi sendte på torsdag.
Vi hadde tatt med oss årets kastanjehøst. I år kunne vi dele ut fire poser med nesten 2½ kilo i hver.

Det er like kjekt å treffes, hver eneste gang. Denne gang litt ekstra kjekt fordi vi kunne vise at vi satte pris på vennskapet på en håndgripelig måte.

Vi ble stappmette alle sammen. Fem antipasti etterfulgt av to pizza. Med øl og vann, kaffe og grappa til slutt kom regningen på under tusen kroner. For ni!!
Vi lar oss stadig imponere over prisnivået når vi går ut og spiser.
Underveis ringte Guido for å forsikre seg om at likørproduksjonen av mele cotogne var i rute. Han ville så gjerne ha en flaske av det gode.....
Og akkurat når vi hadde satt oss, kom også Mauritzio, AnnaLisa og Filomena for å spise et godt måltid. Slik kan det ha seg at vi kjente nesten halvparten av gjestene på restauranten denne kvelden.


Søndag markerte vi vår avreise igjen, denne gang  med lunch på Al fornello da Ricci i Ceglie. En av de fire restaurantene i Puglia som har stjerne i Michelinguiden. .Vi har aldri vært der før, men ofte tenkt på å besøke stedet. * Bestilling ble først foretatt for oss to. Etterpå fortalte vi det til Signe og Gaute Birkeland. De ville bli med og bestillingen ble endret til fire. Lørdag kveld kom det SMS fra Aksel og Lise-Lotte Horvei der de fortalte at den planlagte brigde på søndag var avlyst og de ville gjerne være med de også. Dermed ble bestillingen igjen endret, denne gang til seks. Men nå ba jeg om tilbakemelding dersom det var umulig for restauranten.  Første gang vi bestilte for to fikk vi nemlig tilbakemelding om at de hadde reservert bort til 22 personer!

Søndag formiddag kom det fire mailer med bekreftelse på at bestillingen var notert, og ½2 var vi på plass. Til et matopplevelse!
Vi bestilte antipasti (forretter) til fire. Deretter en primi og en secondo til hver.


Jeg tror ikke jeg lyver når jeg sier at biffen av kalv er den beste biff vi noensinne har smakt. Servert i lag med frityrstekt  artisjokk.











Til slutt dolce (dessert) og kaffe.


Vin og vann ad lib. til samtlige. Prisnivået er noe annerledes på restauranter med Mihelinstjerne, men vi ble positivt overrasket her også.




















Mandag kveld var vi  i lag med Guido, Angela og Daniela i San Vito dei Normanni. De har hatt så travelt at vi har sett lite til hverandre i år. Det er bra på to måter. For det første betyr det at vi har blitt mer "selvgående" på de fleste felt og trenger mindre hjelp. For det andre betyr det at jobben som eiendomsmegler og advokat går bra.
Men heldigvis var den restauranten de ville gå på i San Vito stengt og vi dro derfor til Coppularossa i nabobyen Carovigno. Vi bestilte antipasti for to, men kelneren misforsto og vi fikk for fem. Det ble ikke annet enn antipasti. I mengder. Det er en av rettene som vi aldri mer prøver oss på. Vi har forsøkt, men smaken tiltaler oss ikke. Trippa!

For de av dere som har, eller har hatt hund virker det kanskje noe velkjent. For andre må vi fortelle at det dreier seg om kuvom!
Det gjør ingen ting om vi hoppet over akkurat denne. Det var rikelig av andre retter og vi tror ikke at vi trenger å spise mer før til kvelds på tirsdag.

Hallemalle som me ede. Men kanskje kan det være bra å ha litt å gå på når vi kommer hjem til kneippbrød og makrell i tomat.

Du får ha oss tilgitt om du synes vi skriver for mye om mat, men her i Italia lever man for å spise, ikke som i Norge der man spiser for å leve.



Slik har vi det og slik har vi hatt det. Dette blir sannsynligvis siste blogginnlegg på en god stund, men vi kommer sterkt tilbake


*
Ceglie Messapica har som motto; "Citta d'arteTerra di gastronomia". Og det viser igjen i utbudet av spisesteder. Alt fra enkle trattorier og osterier til restauranter i verdensklasse. Vi kan gå og spise og drikke godt for €15-20 for to personer og vi kan betale € 50-100 pr. person på toppstedene.


Allora.no kan man også finne link til bloggen vår. Allora driver italienskopplæring både på nett og fysisk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere