torsdag 10. mai 2012

Vær, besøk og annet

Som nordboere er vi opptatt av været. Det er en av grunnene til at vi er her i det hele tatt.  Når vi er så langt inne i Middelhavet har vi liten effekt av golfstrømmen. Noe som igjen betyr at vi ikke har den temperaturreguleringen som storhavet gir lenger vest.
Dermed har vi våte og kalde vintre og varme tørre somre. Normalt faller det ca 400-500 mm regn pr år her.

I år har det sikkert regnet mer. Bare siden vi kom i slutten av mars og tre uker framover kom det ca 180 mm. Temperaturene vekslet mellom 10 (en dag) og over 25 (to dager).

I midten av april slo det om. Temperaturene lå jevnt over 20 og noen dager over 27! For det meste strålende sol og litt svak vind fra nord. Her er sønnavinden fuktig og nordenvinden tørr.

Og slik har det vært siden. Over 25 grader de fleste dager, men kalde netter.

Væromslaget satte fart i hagen og det som vokser og gror. Aprikostreet står fullt av kart, det samme gjør mele cotogne som aldri har hatt mer kart. Alle tre buskene står fulle. Det blir mindre moreller i år. Pærer likeså. Men så har også pæretrærne blitt kraftig beskåret i fjor høst bortsett fra ett tre i "bakhagen" som har endel frukt.
Fiken blir det også lite av i år. Vi var harde med sagen i fjor, men det har nok ikke all skyld. Vi ser lite frukt på trærne i nabolaget også, bortsett fra et rotskudd rett nedi veien som ser ut til å benytte anledningen nå som ingen andre gir frukt.

















I hagen har det vokst mye i vinter. Før vi dro satte vi mye fave (hestebønner) løk og hvitløk. Fave satte vi i ni rekker. De første tre rekkene høstet vi selv og dro opp stenglene slik at vi kunn så/plante andre ting. Neste tre rekker inviterte vi venner til å høste. Francesco, Cira, Rosa, Francesco og Pina fikk med seg flere store poser med fave. Neste dag plukket vi resten, to-tre kilo og dro opp stenglene. Alt restavfallet ble kjørt gjennom kopostkvernen og frest tilbake i jorden i lag med gras fra plenklipperen.
Vanningsanlegg ble montert på feltet og så ble det først plantet peperoni dolce, squash, aubergine, persille, basilikum og salat av ymse slag. Reddiker og rødbeter ble sådd for 6 dager siden og allerede nå spirer reddikene.

Rabarbra ser ut til å ha spirt og grodd bra. De får sin daglige dose med vann og av og til gjødsel.  Vi lager gjødselvann av hønelort og vann. Sikkert bra for de etablerte plantene. I alle fall ser rosene bra ut nå i forhold til i fjor da de bare fikk kunstgjødsel. Gresskar får ikke slikt, der henter vi vann fra septiktanken i stedet. Det er nærmere plantestedet og sikker minst like bra hevd for slike vannsugne planter.

Jeg skrev tidligere at det så dårlig ut for jørginene. Det viser seg at jeg var for rask med kommentaren. Nå spirer og gror de som bare det.

Daglig henter vi inn egg fra våre trofaste leggere. Det blir som regel fire egg daglig, noen enkelte dager bare tre. Vi har regnet litt på hva det koster og har funnet at hvert egg kommer på ca 50 øre..... Ikke at det betyr noe, men det er kjekt å vite.  Det blir for mye egg for oss så vi gir bort i øst og vest. Til glede for venner, både innfødte og norske.

Vi har forresten fått nye naboer mot øst. Et ungt par har flyttet inn i Villa Eden, ca 200 meter i luftlinje østenfor oss. Han er italiener fra Polignano a Mare, hun er palestiner. De har bodd i Haifa, men ville flytte derfra og havnet her.  De ser ut til å være kjekke naboer som planlegger å bo her fast, ha hester og et par sauer, kanskje noen høner etc. Tre små barn som ser ut til å være tripp trapp tresko fra 3-4 og nedover. Hva de skal leve av vet vi ikke, han er musiker og hun veterinær. Men, hun kan overhodet ikke italiensk og da kan det bli problem med arbeid her.  De var glade for å ha naboer som kunne engelsk! Det er det nemlig veldig få som kan. De sa at det var unge mennesker lenger øst som snakket engelsk, men dersom konen prøvde å snakke med dem ble det stille. De hadde kun basisk kunnskap og snaut nok det.

Torsdag fikk vi et kort norgesbesøk. Gaute og Signe Birkeland i Locorotondo hadde fått besøk av Gautes svigerinne, hans søster og hennes mann. De måtte selvsagt en tur til Grottaglie for å se på keramikken og på hjemvei stakk de innom oss. Kjekt, ikke minst for Sofie som ikke hadde sett Hjørdis i Holmane på mange, mange år. Etter inspeksjon av hus, høner  og matrikkel ble det tid til litt ost og vin.  Det er "minste føre" å ha gjester på besøk når man kan sitte i solen og kose seg når gradestokken viser 25 grader i skyggen.

Formiddagen ble benyttet i Ceglie. Bilen var skitten og måtte vaskes både inn- og utvendig. Det er alltid fornøyelig å se at håndtverk på dette feltet eksisterer fortsatt. Her blir bilen håndtørket med pusseskinn, matter støvsuget og vasket, alle innvendige flater og vinduer vasket, ventilasjonsystem desinfisert etc. Alt for € 15! Slikt tar tid og det er samtidig et samlingsted for pensjonistene i nabolaget. Det er kjekt å kunne delta i samtale med de innfødte. De setter pris på at vi "stranieri" deltar i lokalsamfunnet, benytter oss av tjenestene som tilbys etc.  En av dem, Rocco var interessert i om vi visste om noen som kunne tenke seg å kjøpe hus i området. Det endte med at han dro meg med på biltur til hans sommerresidens som han ville selge. Barna maste alltid om penger forklarte han. Selv om de var i arbeid, tjente de så lite at de ønsket økonomisk bistand fra foreldrene. Eiendommen var grei og prisen ikke urimelig, men derfra og til å tro at jeg kunne hjelpe med kjøpere et et langt stykke vei.

Et annet ærend i Ceglie var å hente bassenget som vi har kjøpt. Det blir det fjerde bassenget vi kjøper her. Hver gang har vi kjøpt såkalte "sotto terra", altså plastbasseng som står oppå bakken. Det første var mest avansert, men på grunn av egen ukyndighet ble det ødelagt. Nummer to og tre var identiske, billige basseng som punkterte lett og som var umulige å tette. Dette siste er kanskje ikke noe bedre, Vi får se etterhvert. til vårt bruk er de ok, vi skal bare ha dem til kjøling på de varme dagene og for barnebarn Lucas som gleder seg til å dra til Talia. Da er det to ting som står på tapetet; bade i bassenget og spise på kafe på markedet. 

Mens jeg kjørte jordfreseren der bassenget skal stå (for å være sikker på at det blir i vater) var Sofie ute og to et bilde av en av våre leieboere.

Slike piler omkring på matrikkelen. De fleste rundt dørene, det er færre dess lenger vek vi kommer. I tillegg ser vi flere titalls firfisler på veien når i er ute i bilen. Det finnes også noen digre helgrønne, men de er sjeldne og vi ser dem bare av og til på ett spesielt sted på veien mot byen.




1 kommentar:

  1. Heldige hage som har ein som hegnar så heftig godt om den. Hadde hagen her hatt helvta av innsats, hadde den truleg vorte den mest strigla hagen i mange mils omkrins. Me finn stadig stader på nettet som ser ut til å kunna vera aktuelle for vår del. Så får me sjå etterkvart.

    SvarSlett

Bloggarkiv

Følgere