lørdag 5. mai 2012

Lørdagsblogg

Onsdag, etter "hønemarkedet" dro vi til San Marco for å kjøpe ost som vi hadde bestilt der ved en tidligere anledning. Osten er laget av sauemelk som siden er pakket i høy og halm. Alt deretter pakket i gråpapir. Spesialprodukt som vi ikke får tak i noe annet sted og som selv der må bestilles. Siden Gaute og Signe Birkeland bor rett i nærheten måtte vi selvsagt nedom og hilse på dem også, gi dem en pose egg etc.
Neste gang vi skal handle på "vårt" supermarked skal vi ta med ost slik at Lina i ostedisken kan få prøve og kanskje overtales til å ta inn litt av det dyre spesialproduktet.
Pasquale og Vita var innom torsdag formiddag en snartur og da fikk de prøve litt ost, kjeks og øl. Det smakte godt, men da de fikk høre hva slik ost kostet, innrømmet de at det var utenfor deres budsjett. Langt utenfor.
Vi ga dem også litt kaviar, ikke ekte, men heller ikke tubekaviar. Det falt også i smak, men med samme prisreservasjon som osten.


Fredag 4. mai hadde vi avtalt å møte Aksel og Lise-Lotte Horvei til lunch i Martina Franca. Etterhvert har vi funnet noen gode restauranter i området. Denne gang bestilte vi hos Osteria del Coco Pazzo da Stefano, et sted vi har vært et par ganger før. Og som har fått omtale i Tripadvisor.com rangert som nummer 2 av 40 restauranter i Martina. (Vi bruker ofte å spise på den som er rangert som nummer én også.)
Selv om vi hadde lyst til å prøve husets antipasti*, hoppet vi over det denne gangen etter at Stefano forklarte om dagens anbefalinger. Vi bestemte oss for at jentene, (nå var jeg vel snill) skulle først ha pannekaker fylt med mozarella di bufalo samt fløte, deretter spegris og løk i form under dekke av butterdeig. Vi menner gikk for risotto med vongole (venusmusling), deretter andebryst, ett til hver. Vi er i grunne glade for at ike tungen fulgte med ned. Det smakte vidunderlig.

Uheldigvis hadde jeg ikke kamera med så mobilen måtte brukes. Det gir ikke et reelt bilde av maten.
Det er vanskelig å sammenligne med norske spisesteder. Hvor kan man få slikt å spise utenom de mest eksklusive restauranter,  hvor man ikke må må være rikmann for å stikke innom for en lunch?

Innehaveren, Stefano Colucci er litt av en type. Forrige gang vi var der stod motorsykkelen utenfor, en BMW R650. Han ble i fyr og flamme når han forsto at vi var norske. Han ville nemlig kjøre til Nordkapp på MC. Vi fortalte at når han dro herfra og kjørte ca 3000 km kom han til Norge. Og da, da var han halvveis.
Da sa han at han ville vente til han ble pensjonist. Men det ble vanskeligere da forklarte vi. Norske priser og italiensk pensjon er ikke kompatible.
Norske pensjoner og italienske priser et bedre alternativ.

Hjemme igjen ble jordfresern benyttet. Endel av fave'n ble høstet i går, men det var helst for å klargjøre for mer planter. Etter rensing ble vel tre kilo lagt i fryseren. Deretter ble "riset" fjernet for å gjøre klar til fresing. Men, vi har bare høstet tredjeparten av det som vi plantet i fjor høst. Og nå tok vi "rått og råde", ikke bare de belgene som var utvokst. Det blir nok bønner til både gryteretter og pure framover.
På vei hjem fra San Marco på onsdag var vi innom Agriverde i Locorotondo og kjøpte vanningsanlegg. Plastrør med huller som legges over plantefeltet, samt fordelingsinnretning.













Det ser ut til å fungere meget fra. Nå får krydderurter, løk, tomater, rødbeter, reddik og hvitløk vanning i all stillhet.
Og lørdag ble det kjøpt inn flere tomatplanter, melanzane (aubergine) og persille. Vi glemte selvsagt peperoni, det får vi handle inn ved neste anledning.
I tillegg har nå både rabarbra og gresskar spirt og forhåpentlig bestemt seg for å vokse seg store i sommer. Vi gleder oss. Ikke minst fordi vi har kjøpt frø til kjempegresskar.




Vi slutter aldri å undres over naturen her i Puglia.
Over alt finnes det vill fennikel. Rett over gjerdet hos naboen står dette prakteksemplaret i full blomst. Ca 2,5 meter høy er den et imponerende skue.






*
Italiensk antipasti er verdt et kapitel for seg selv. Mange av våre lesere er vant med spanske tapas, men her er det satt i system. Husets antipasti kan bestå av både kalde og varme småretter, kanskje opptil 20 forskjellige! Det er mye mat og som regel bestiller vi en antipasti på deling. I alle fall hvis vi skal ha en primi eller secondi etterpå. En annen ting er at når vi nordboere ser at det er kjøtt på menyen, bestiller vi kanskje en kjøttrett. Og får et sykke kjøtt (eller fisk for den del) på en tallerken. Man må altså huske på å bestille "contorni" i tillegg. Det kan være poteter tilberedt på forskjellige måter, salat etc, og står som eget tillegg i menyen.

1 kommentar:

  1. Hei Livar og Sofie. Det er seks plussgrader og snart sommer. Det er ikke det at alt er så dyrt i Norge, men synes aldri jeg får skikkelig valuta for pengene. Kos dere, Espen.

    SvarSlett

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...