De har også bedt om hjelp når det gjelder å lage en "shortlist" over eiendommer som kunne være interessante som feriebolig her i det varme Sør-øst-Italia. Det har vært en glede og en erfaring som jeg ikke ville vært foruten. Jeg har sett på mellom 20 og 25 eiendommer etter å ha trålet nett og eiendomsmeglere i området.
Atskillige timer og kilometer bak rattet, flere turer i lag med meglere og privatpersoner som har hus til salgs. Selv hadde jeg en formening om hvilket hus de ville havne på til slutt og derfor sparte jeg dette slik at det ble en av de siste boliger de så her i området.
Lørdag var de i lag med to meglere for å se på tre forskjellige prospekter der det siste nok var det beste.
Søndag var det visning av ett hus som var til salgs privat. et lekkert hus, tre soverom og tre bad. Men det savnet et godt uteområde og god lagerplass utenom huset.
Det siste var til salgs via megler, forøvrig den samme som vi kjøpte av i sin tid. Tre soverom, stue, kjøkken og ett bad. Pluss en trullo som kunne bli soverom og bad med tid og stunder. I tillegg garasje og bakehus med vedfyrt pizzaovn. Nye vinduer og nytt elektrisk anlegg i hele huset. Det kunne flyttes rett inn i, men trulloen trengte en smule oppussing før det ble slik som kjøper ønsker. Kjøkkeninnredningen og endel fliser må nok skiftes også, men med det prisnivået på slikt er det en relativt lett oppgave.
Selges fullt møblert, kjøp med brød og smør før de flytter inn. That's it.
Eiendommen er stor, nesten 13 mål, med 94 oliventrær i tillegg til noen frukttrær. Alt dette til ca 900.000 norske. Inklusiv alle omkostninger, oversetting av skjøte, åpning av bankkonto, tinglysing etc.
Selvsagt kreves det litt innsats. Deler av trulloen må pusses og evt. kalkes utvendig. Huset bør/må kalkes eller males på ny. Noe av smijernet er rustent og må fikses, terrassen rett utenfor ytterdøren bør få nye fliser. Ytterdøren må oljes og det er annet småpottel. Men det er ingen ting som roper om førstehjelp.
Mandag kveld var det klart. Først kom kjøperne med ett bud som megler ikke trodde ville bli akseptert. Og det ble det heller ikke, men selger var villig til å møtes på halvveien. Dermed gjenstår bare papirarbeid. Først kopier av pass, samt skriving av budet. Dette må signeres av selgere før det er gyldig. Deretter blir det en jobb for megler med kontroll av offentlige dokumenter, åpning av bankkonto etc. før sluttmøtet hos Notaio (Notarius Publicus) for endelig utferdigelse av skjøtet. Og det kan ta lang tid. Kanskje to-tre-fire måneder før alt er klart til dette møtet.
Men, di Auglend er fornøyde. I alle fall var de det når vi skiltes tirsdag kveld........
Vi er stadig fornøyde. Nå venter vi bare på at alle formaliteter etterhvert skal komme på plass slik at huskjøpet beskrevet i en tidlige blogg skal bli et faktum. Jeg har presisert for venner og bekjente at prosessen ikke er vanskelig, den er bare annerledes. Tar en del tid, men når vi så absolutt skal gjøre slikt midt i italiensk ferietid, så går det litt langsomt.
SvarSlettVi venter også i spenning på om selger signerer budet. Fristen er satt til 10. september. Budet er muntlig akseptert, og vi regner med at det skal gå i orden. Skulle det allikevel skjære seg, så har vår husvenn Livar godt med reserveløsninger som også er gode kjøp. Vi gleder oss til vi skal ned å sette oss sammen med selgerne og Notaio.En del ting skal fikses på huset før vi tar det i bruk. Det vil en sakkyndig ta seg av slik at alt er klart når de første ferierende inntar plantasjen.
SvarSlettJeg tror ikke at du trenger å bekymre deg, Gaute. Jeg tror nok at selgere tenker at en fugl i hånden er bedre enn ti på taket. Men, selvsagt er det spennende. Både med tidsfrister og annet.
SvarSlett