tirsdag 28. august 2012

MAT

Når jeg skal skrive om mat og spising i Italia, blir det subjektivt. Det kan ikke bli annet.

Når vi nordmenn tenker Italia og mat er det en ting som dukker opp først; Pizza.
Derfor vil jeg skrive litt om denne retten først.
Pizza i Italia og i Norge er to forskjellige ting. (Og når jeg skriver Italia, mener jeg Puglia)
Pizza selges stort sett bare om kvelden her. I alle fall på de "skikkelige" pizzerie. Da fyres bakerovnen opp, med ved og temperaturen bli høy, opp mot 400 grader. Da tar det ikke lang tid å steke en pizza som i tillegg ikke er overlesset med fyll slik vi ser i Norge. Størrelsen er som vi er vant til, men det beregnes en pizza til hver! Når vi sier at i Norge deler en liten familie en pizza blir de ganske overgitt. Prisen på en pizza starter på ca € 3-4 og kommer ikke ofte over € 6-7. Og om du ikke skulle klare hele, får du selvsagt en eske til å ta restene med hjem i.

Når man går ut for å spise er det flere muligheter. Pizzeria, osteria, arrosteria, trattoria, ristorante er vel de man oftest treffer på. Pizzeria har ofte annen mat også. Osteria er neste trinn på prisskalaen selv om trinnet ikke er høyt. Man kan spise seg god og mett på en osteria for ca € 10-15 inkl. vann, vin og/eller øl. Trattoria er stort sett lik en osteria, mens arrosteria ofte drives som en del av macelleria (slakterbutikk), der kjøtt blir stekt eller grillet i bakerovn eller ved siden av et bål.
Ristorante er toppen på isfjellet. De finnes i nesten alle prisklasser og kvaliteter. Men, man kan få like god eller bedre mat på et osteria til en brøkdel av prisen.

Italienerne spiser ikke en stor frokost slik som vi. Litt kjeks eller tørr kake i lag med en kopp kaffe og kanskje litt frukt er det hele.
Kaffe er stort i Italia. Ikke i mengde men i styrke. Bestiller man en kaffe på en bar får man en teskjefull eller fem i bunnen på en liten kopp. I tillegg sukker.

Espresso kan nytes hele dagen og alt annet er formiddagsdrikk. Det være seg cappucino, kaffe latte, americano etc. Americano er det nærmeste man kommer norsk kaffe. Da får man espresso (kaffe) pluss kokende vann. Så får man blande selv.

Når man spiser ute begynner man med antipasti. (anti betyr ikke mot- men kommer fra ante- før. Altså før pasta)  Her vil jeg anbefale at man bestiller husets antipasti (a. de la casa) Men, ikke bestill en hver, bestill gjerne en på deling. I alle fall hvis man skal spise annet etterpå.
Man kan best sammenligne antipasti med den spanske varianten tapas.
Ofte får man 7-8 og opp til 20 forskjellige småretter av forskjellig slag. Vi to som ikke er storspisere stopper gjerne der og hopper over primi, secondi og dolce.



Men de viderekomne går løs på primi. Det kan være pasta, risotto, blåskjell, linguini, suppe etc.  Deretter kommer secondi, hovedretten som oftest er enten kjøtt eller fisk. Og bestiller man kjøtt, får man et stykke stekt kjøtt. Ikke noe annet hvis man ikke har husket å bestille contorni (tillegg) Man kan bestille poteter, salat etc som contorni.  Brød kommer det imidlertid alltid på bordet. Og, man skal ikke som i Norge begynne å spise det før maten kommer! Nei, det skal man bruke for å få i seg saus og rester som ligger igjen på tallerkenen underveis i måltidet.










Nå nærmer det seg slutten på måltidet og det er tid for dolce. (dessert) Det kan være torta (kake) frisk eller hermetisk frukt etc. Ofte servert sammen med et lite glass hjemmelaget likør.
Til slutt kaffe og hvis man ikke hadde likør til desserten, et lite glass grappa eller likør.

Drikke til maten er varierende. Alltid vann og deretter er valget fritt. Øl kommer kanskje i flaske, kanskje i glass. Det er avhengig av spisestedet. Likeså med vin. Man kan bestille en kvart, en halv eller en hel liter. Eller hvis man er på et "finere" sted, en flaske.

Så gjenstår å betale (il conto per favore) og å bli båret ut.....der man kanskje ser bestemor sitte utenfor og lage pasta til neste gjest.

Dette er, for en italiener en vanlig lunch. Også i hjemmet foregår det omtrent tilsvarende kanskje med unntak av grappa og likør.

Kveldsmåltidet er også likt på spisesteder, men noe enklere hjemme.

De store lunchene tar tid. Selv har vi ved spesielle anledninger sittet ved lunchbordet i 5-6 timer. Men, en time eller to er normalt.

Uansett er det ett prinsipp som gjelder; ferske råvarer. Når det er sesong får man produktet overalt, utenom sesongen får man det ikke. Selv om det kunne ha vært importert, skjer det ikke.

Jeg må også nevne tidene. Hvis man vil ha lunch må man komme engang etter 12 og før 14. I alle fall utenfor turiststrøkene. Italienerne er konservative og når det "alltid" har vært slik skal det fortsatt være slik. Middagen om kvelden serveres sjelden eller aldri før 20.
Skal man lage mat selv må man huske på at det er siesta i alle butikker.  Her strekker den seg fra 13 til 18 med variasjoner fra butikk til butikk. De fleste stenger kl. 21, men slakterne holder åpent lenger. De fleste spisesteder har stengt en dag i uken slik som frisørene som alle har stengt mandager.  Reiselivsfolket er irritert på dette, ikke minst fordi mange spisesteder holder stengt på samme ukedag. Men å få endring på dette tar tid.

De digre kjøpesentrene har oppe hele dagen, noen ganger også på søndagen.

Buon appetito!


2 kommentarer:

  1. Hei Livar. Takk for fine innlegg på bloggen deres. Gode tips om mat kommer godt med nå for oss. Vi reiser neste uke ned til Lucca i Toscana for å ha bryllup for sønnen vår der. Gleder oss sammen med 60-70 gjester.

    Hilsen Per Åge og Tove

    SvarSlett
  2. Siden du vel jobber i Aftenbladet ennå, Per Åge, stikk opp til "Gyldne lokker" i Nykirkebakken 1 og be Vanessa fortelle om sin opplevelse av et italiensk bryllup. Si at jeg har sendt deg.......

    SvarSlett

SLUTT

 Så er eventyret over.  Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen.  Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...