tirsdag 30. oktober 2012

Innspurt før avreise

Fredag 2. november setter vi oss på flight nr. AZ 1612 kl. 11;15 på Bari Flyplass. Stopper underveis i Roma og København og lander forhåpentligvis etter planen på Sola kl. 21;35. Det er lang reisetid og mulig å få kortere, men da koster det kr 12000 ekstra. Da har vi ganske god timebetaling for tre-fire timer.

Men før det skal mye skje. Jeg skrev om vedaskog og vedkløyver tidligere og vedkløyveren har sannelig fått kjørt seg.

Nå er det meste av de stammene kappet og kløyvd, men fortsatt er det mye greiner igjen. Og disse har varierende tykkelse. Mange er såpass tykke at de må kløyves. Det blir nok et prosjekt til våren. Selv om vedkløyveren ikke sliter på kroppen som jobbing med kløyveøks gjør, så kjennes det i ledd og muskler. Og når kløyvingen går så lett er det vanskelig å stoppe i tide.

Tirsdag kjente jeg at nok var nok den dagen, så for å unngå fristelsen, dro vi til kjøpesenteret Mongolfiera i Taranto. Mitt ærend var å kjøpe hummer, Sofie ville ha nye sko. Begge ærend ble utført og det ble et herlig måltid etter hjemkomst.  Prisen på hummer har steget det siste året. Nå var den kommet opp i € 31 pr kilo.

Lørdag kveld kom våre naboer på sørsiden innom. De viser igjen at de setter pris på naboforholdet. Denne gang manifestert i et par pyntegjenstander,  håndlaget i Grottaglie - keramikkbyen. Det blir så alt for meget.

Søndag kveld var det "avslutningsfest" med 20 av våre italienske venner  på restaurant i Grottaglie. Dessverre meldte Guido m.fam. avbud på grunn av sykdom, så vi ble "bare" 19 i alt.



Høy stemning fra første øyeblikk blant alle fremmøtte:

Pasquale og Vita,
Leonardo og Grazia
Fara og Francesco
Francesco og Cira
Maurizio og Annalisa
Mimmo og Lina
Filomena og Riccardo
Rosa
Francesco og Pina

og vi.

Restauranten hadde fått carta bianca (frie hender) når det gjaldt maten. Dermed kom det husets spesielle antipasti (forretter) Ti forskjellige retter i store porsjoner. Så store at mot slutten måtte mye bæres ut igjen uten at gjestene maktet å spise alt.

 Matorgie er vel rette ordet.

Når regningen kom var den av en slik størrelse at vi som nordmenn får tårer i øynene - gledestårer. I tillegg ble regningen avrundet kraftig nedover. Vi har tatt med mange gjester til restauranten og dette var deres måte å vise takknemlighet på. Det og at vi har skrevet om dem på Tripadvisor.


Mandag var vi bedt til Aksel og Lise-Lotte til lunch. Der kom også Gaute og Signe Birkeland og vi fikk servert norsk laks etter forretten! Vi var fortsatt mette fra søndagens matorgie og når vi dro fra Horvei's hadde vi nesten mageknip....
Ikke før var vi kommet hjem kom der innbydelse til lunch på torsdag hos Mona og Suleiman, våre naboer, 200 meter i luftlinje fra oss.  900 meter hvis man skal bruke bil.  Det blir nesten som om det er gjøgrisen som skal feites opp før slakting.

Vi forsøker også å gjø opp Pasquales griser. I veien utenfor vår eiendom og på nabotomten er det mange eiketrær og nå faller nøttene ned. Jeg samler nøtter og gir til Pasquale slik at hans griser skal få noen gode dager på slutten av livet.

 Forrige gang vi kikket innom grisene lå den ene og spiste eikenøtter, for mett til å stå oppreist. De skal slaktes, begge to når bare temperaturen blir lavere. Varm fuktig sønnavind er ikke optimalt når kjøttet skal foredles til pølser, skinker, steiker etc.  Antakelig bøter de med livet til helgen når vi er i Norge.

Det er travelt før avreise. Utemøbler, verktøy, maskiner etc skal lagres innendørs. Og når det meldes regn og kaldere vær, bør det skje så fort som mulig mens det ennå er varmt og opphold.

I tillegg øker mengden av slikt utstyr for hvert år som går. Noe blir lite brukt, andre ting mer. I år har jordfreseren fått kjørt seg lite i forhold til tidligere år. Jorden i grønnsakhagen er såpass bra nå etterhvert at det kreves mindre bearbeiding før jorden er laglig for såing og planting. Og nå er det sådd mye som skal vokse i løpet av vinteren. Både kepaløk, hvit løk, hvitløk, purre og vårløk. I tillegg til fennikel og litt salat.

 Plenklipping har det også blitt lite av i år, ikke minst på grunn av mye varmt vær og lite og ikke regn.
Bakhagen ble harvet med traktor i sommer, dermed ble det lite jobbing med rydningsag, plenklipper og jordfreser i forhold til tidligere år.  Apropos harving, vi har til gode å se en plog her i Puglia. Nei, her kjøres det med store skålharver i stedet. Her er upløyd mark for Kvernelandploger, bokstavelig talt. Vi har også tilgode å se en steinrive her selv om behovet er klart til stede.

Hanen Bøgvald med sitt lille harem på fem høns ble flyttet til Pasquales hønsegård på søndag formiddag. Til store protester under innfangingen, som vanlig. Sikkert en skummel opplevelse for hønene med vinterferie, men  Bøgvald opplever vel flyttingen som "Paradiso" med 30 nye høner.......








1 kommentar:

  1. Hei Sofie og Livar. Et halvt år går fort i selskap med gode venner og naboer. Skjønner av bildene fra avskjedsmiddagen at dere er godt integrerte og vel sosialiserte på landsbygda i det dype sør. Og nå drar dere hjem for å gå i hi. God tur hjem. Mvh Espen

    SvarSlett

Bloggarkiv

Følgere