I dag var det dagen jeg skulle snakke med skoleelever hos Leonardo. Det kom en hel busslast med 14-15 åringer.
De skulle ha lært engelsk på skolen. Jeg kan mye mer italiensk enn de kunne engelsk. Med enkelte unntak. Jeg skulle fortelle om viktigheten av å kunne språk, i alle fall hvis de ville få godt lønnet arbeide.
Men først var det pizza. Leonardo hadde hyret inn en profesjonell pizzabaker fra Grottaglie. Det var imponerende å se den mannen i arbeid. Han kom med forhevede emner som han trykket og dro til passe størrelse.
Han brukte store mengder mel på bordet under arbeidet. Faktisk drysset det mel av de ferdigstekte pizzaer også.
Deretter var det på med tomatsaus, så revet mozarella, en stor neve sopp, tynnskårne biter av servelatpølse, peperonipølse og artisjokkbiter.
Ingen krydder utenom det som eventuelt var i sausen.
Så ble pizzaene stekt i vedfyrt bakerovn på relativt svak varme.
Normalt er jeg ikke så veldig glad i pizza, men dette var opptur. En utrolig smak og konsistens.
Så enkelt - så smakfullt.
Når ungdommene kom var det høyt nivå på både aktivitet og lyd. Det roet seg ned når de fikk mat og drikke.
Det var da jeg oppdaget at språkkunnskapene ikke var som beskrevet på forhånd. En lærer tolket fra engelsk til italiensk for dem.
Men etterhvert foregikk samtalen mer i små grupper og med varierende temaer. Jentene var de ivrigste, men også noen gutter deltok i diskusjonen.
I smågrupper gikk det noe lettere, og en lærer var oftest til stede i bakgrunnen.
Det ble mange rare og uventede spørsmål. Alt fra været i Norge og hva jeg syntes om den nye paven.
Mine synspunkter på sistnevnte medførte stille applaus fra læreren.
Forøvrig sier selve spørsmålet mye om kulturforskjellen mellom Norge og Italia. Jeg tror aldri at en eneste av 30 norske 14-15 åringer ville vær det minste interessert i hva jeg syntes om den nye biskopen.
Nå er reiå vasket og lagret. Ikke mer betongarbeid for meg på lange tider. Innen 15. mai er hageboden klar for beising . I alle fall er det skrevet på kontrakten. Det er ikke nevn noe om dagbøter. Kanskje skal jeg forlange et tillegg til kontrakten?
Jeg har avtale med trelasthandleren om å møte ved Auglends hus på tirsdag for nøyaktig måltaking. Han må kontrollere at garasje og bakehus er helt på linje. Ellers må tverrliggerens bredde justeres. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene. Etterpå skal vi hjem til oss slik at Maurizio Santoro får vite hvor hageboden skal settes opp.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
SLUTT
Så er eventyret over. Etter at paret fra Belgia trakk seg fra handelen satte megler i gang igjen. Vi ba ham sette opp prisen til 110.000,...
-
Tidlig i sommer hadde vi besøk av den sorten vi ikke liker. Noen hadde forsynt seg med de gamle solcellelysene vi hadde montert på muren. D...
-
Når jeg skal skrive om mat og spising i Italia, blir det subjektivt. Det kan ikke bli annet. Når vi nordmenn tenker Italia og mat er det e...
-
På sørsiden av huset står det to mandeltre. Vi har 20-30 andre mandeltre, men disse to blomstrer først og mandlene er modne på disse to førs...
Skulle ikkje du mure vidare opp på murkanten mellom huset og garasjen? Du treng vel reia til det trudde eg.
SvarSlettHvis det blir noe av, kommer jeg nok ikke til å bruke sement, men malta. Slik kroppen kjennes nå har jeg ingen planer om å ta i en sementblokk igjen i hele mitt liv. Men som vi vet, vi har en tendens til å glemme......
SlettFår håpe livet blir langt nok til at glemselens slør legger seg over som støvet fra tørr sement uten at alt det andre samtidig glemmes.
SvarSlett