Høner, vann og ild

Først en liten oppdatering.  Når jeg skrev om nytt hønsehus var jeg en smule bekymret om hvordan huset ble mottatt av innvånerne. Førsteinntrykket var negativt. De turte ikke gå inn. Første natt satt alle sammen på trappen og mistrivdes.
Før andre natt la jeg inn en kryssfinerplate rett innenfor inngangen. Denne platen dekket mye av nettinggulvet.  Reiravdelingen ble avstengt slik at de ikke skulle gå inn der og legge seg.  Når de hadde gått til ro på vaglet og sovet et par timer listet jeg meg ut og fjernet stengslet til reiravdelingen. Nå fungerte alt som det skulle.  Vaglene ble benyttet og eggene ble lagt der de skulle om morgenen. Neste kveld ble platen flyttet litt lenger inn i huset slik at de måtte gå på nettingen for  komme på "trygg grunn" Det fungerte også greit.  Tredje dag ble platen fjernet helt og det gikk også bra. Tirsdag kveld ble også reirstengslet fjernet. Men kun etter at de hadde vaglet seg. Onsdag kveld når de hadde gått til ro ble de kontrollert og heldigvis, alle på vaglet og ingen i reiret.

Og ingen dritt havner inne i huset, alt forsvinner gjennom nettet og ned på marken. Der den kan rakes sammen og fjernes. Hønsegjødsel er glimrende stoff å bruke på busker og trær. Men før bruk må det blandes det vann til tynn "suppe". Det er sterke saker som kan gi sviskader om vi ikke er forsiktige.

Torsdag formiddag var det "fiera" i Ceglie Messapica. For oss betyr det hønemarked, selv om det også selges andre dyr og tilbehør til dyrehold. Endelig var det mulig å utvide dyrebestanden på matrikkelen. Og jeg kom hjem derfra med fire nye eksemplarer.

Å ha høner gir mange fordeler.

1. Matrester blir spist.
2. Vi får ferske egg.
3. Vi får gjødsel til hagen.
4. Vi synes det er kjekt.
5. Vi har alltid gaver å gi bort til venner og naboer

Vi har også tidligere skrevet om reveproblemet. Som vi har løst med å ha elektrisk gjerde utenfor nettingen. Her forleden oppdaget jeg at det elektriske gjerdet hadde vært avslått i dagevis. Sannsynligvis har reven vært på besøk tidligere, fått strøm i seg og tenkt at "her kommer jeg aldri tilbake".  Men om reven skulle komme på andre tanker eller få avkom som ikke vet bedre skal vi la strømmen være på resten av sommeren.  Kanskje må vi låne apparatet bort til Pasquale til vinteren slik at hans høner er trygge også.  Time will show.

Som sagt, det er kjekke dyr.

Geir Hausken som også blogger om livet i Puglia har gått sterkt ut angående hønsehold.  Nå venter vi tilbakespill på hvilken høne som skal kalles opp etter hans eiendom og for ettertiden hete Felizia.

Vi har hatt en smule problemer med vannpumpen. Alle vannpumper som selges her har en trykktank. Når trykktanken slutter å fungere starter vannpumpen og går i veldig korte perioder.
Det skjedde med vår.   Når Auglends var har i påsken hadde de også problemer. Vannpumpen gikk kontinuerlig så lenge strømmen var på. Vi tenkte at trykktanken var ødelagt og sammen dro vi og kjøpte ny. Men det hjalp ikke. Noe senere ble det oppdaget at en vannkran i garasjen stod åpen og dermed forsvant nesten alt vannet i sluken der.  Fordelen for oss er at det plutselig var en trykktank tilgjengelig.
Som ble skiftet hos oss.
Jeg hadde tanker om muligheten av å bruke den gamle tanken. Vinkelsliper ble tatt fram (slike finnes i alle velutstyrte hjem i utlandet) og tanken ble kappet i to. På jernvaren ble det innkjøpt tre kjettinglengder a 70 cm som ble skrudd fast i tanken.  Foreløpig ble den bare hengt opp midlertidig slik at jeg kunne fyre og svi av lakk.  Noe som fungerte utmerket.

Så nå har vi bålpanne. Men det må nok bores noen luftehull langs nedre kant for etter første fyring var det mye forkullet tre igjen som ikke hadde brent helt opp.

Torsdag fikk jeg kjøpt armeringsjern i passe lengder og dermed kunne jeg ferdigstille bålpannen med tripod.
Flere hull ble boret i bunnen og bålpannen ble smurt inn med olje før ny fyring. Som gammel smed tenkte jeg at oljebrenning må være glimrende for slikt redskap.

Dette blir gøy å fyre i når kveldsmørket senker seg over Villa Serena.