mandag 1. juli 2013

Litt slakkare fart.

Ting roer seg ned.
Mandag var bilen til Geir klar til levering. Men, den måtte leveres til meg. Dermed dro jeg avgårde for å hente brødrene Hausken til noenlunde avtalt tid. Men først en tur innom Leroy Merlin i Mesagne for å kjøpe deler til kjøkkenet. De "dingsene" som holdt en av skapdørene oppe var ødelagte og nye måtte anskaffes.  Sikkert ganske normalt at slikt må skiftes for de fantes i hyllen.

Når vi ankom bilforhandleren måtte vi vente litt for bilen var fortsatt på service og det tok nesten ti minutt før Francesco ankom med doningen. Bilen ble solgt med ett års garanti og dokument måtte utfylles. I det hele tatt, Italia er papirland. Alt skjer med papir og dokumenter. I flere eksemplarer. På kontoret ble det spurt om det var slik i Norge også, noe jeg kunne avkrefte. Når de hørte at forsikring kunne ordnes med en telefonsamtale, at vi ikke hadde forsikringsdokumenter med i bilen, at politiet kunne kontrollere om alt var ok  via internett i løpet av et sekund - - -  går det an?

Det dro seg mot lunchtid og vi spurte om det fantes noen bra spisested i San Michele slik at vi kunne stille sulten. Jo det fantes, men var vanskelig å finne. Men bilforhandleren tilbød seg å kjøre foran slik at vi kunne finne fram.  Når vi ankom var det vareleveranse på gang og døren var dermed åpen. Men restauranten var stengt. Eieren sa at vi selvsagt kunne få mat selv om de hadde stengt. Utvalget var en smule begrenset på grunn av stengingen, men om vi kunne ta til takke med det som ble tilbudt var vi hjertelig velkomne.
Vi ble mette, selv om utvalget var lite.

Vel kommet hjem igjen var det blitt skygge på østsiden av huset. Da ble det mulig å jobbe der.

Foran vinduene har vi gitter. Det har alle hus her. I vårt tilfelle har vi to. Ett som sitter inni vinduskarmen og ett utenfor. Det indre er laget av rustfritt stål som er hvitmalt. Og det er like pent som da vi kjøpte huset i 2007.
Det ytre gitteret er en annen sak. Vi (jeg) har malt det minst to ganger tidligere og nå må det males igjen. Nå har maktå bestemt at det ikke lenger skal være rødt, men grønt. Noe som jeg ikke har noen motforestillinger til.  Maling er innkjøpt for lenge siden. Utstyr til sandblåsing likeså. Men først ble det pusset og slipt med vinkelsliper før sandblåsing av de detaljer der ikke vinkelsliperen kom til.

Deretter kunne malearbeidet begynne.

Mesteparten kunne skje fra utsiden, men noe måtte også tas innenfra.

Det skal ikke legges skjul på at vi er fornøyde med resultatet.


I årenes løp har det vært forsøk på innbrudd i huset. Bare en gang mens det har vært vårt. Men når jeg maler gitterne syner det at noen av sprinklene har vært bøyd og forsøkt ødelagt.

Det er ganske tydelig at de som har forsøkt ikke har oppdaget gitteret innenfor. Å sage med baufil i jern er en ting, å sage i rustfritt stål er noe helt annet.
Minuset med slike forsøk er at jernet blir bøyd og bendt slik at det ikke er optimalt synsmessig.

Men det kan vi leve med.

Nå gjenstår fire vinduer. Ett av dem kan males uten stige, på de andre må det både stige og akrobatiske øvelser til for å få de malt ordentlig.  Men de er på baksiden av huset så det er ikke så om å gjøre....

Dyrelivet er alltid interessant.
Vi har endel firfisler som piler omkring på matrikkelen. Mange "bor" i blomsterpottene. Som denne som har sitt tilholdsted i gardeniaen rett utenfor inngangsdøren.







En annen ligger og soler seg på samme sted hver eneste dag.  Den har på ett eller annen tidspunkt mistet halen som nå er vokset ut igjen.


 Disse firfislene er bare søte.










Det finnes en annen type som vi for første gang har observert i år, ca 4-500 meter fra vår eiendom.
Nabo Muna fortalte at katten hennes hadde kommet hjem med en av dem og satt utenfor og spiste av hjertens lyst.  Disse firfislene er mye større og helt grønne. Forleden dag var det en som hadde kommet inn i stuen vår!

Jeg vil tro at den var minst tretti centimeter lang.  Og i forhold til de vi har sett langs veien var den liten!

Ved hjelp av langkosten fikk den igjen smake livet utendørs.

Det er i det hele tatt mye liv rundt dørene. Vi oppdaget en gresshoppe i pelargonien. Det er fasinerende å se hvor godt de er kamuflert.




Hønsene hadde nok oppdaget den hvis de hadde vært i nærheten.

Det er også fasinerende å se deres oppførsel.

De får rester fra kjøkkenet hver dag. Og det er tydelig at de har god luktesans.
Første prioritet er kjøtt. I alle utgaver, rått, stekt, saltet, tørket, kokt, det er alltid det første som blir spist.  Deretter pasta. Fortsatt i alle utgaver.

Så salat, vannmelon, epleskrell, etc. Alt går ned og resulterer i tre-fire egg hver dag.  Noe som gjør at vi kan gi matrielle gaver i øst og vest.

Forøvrig må de kanskje vingeklippes igjen. Mandag kveld var en forsvunnet fra innhegningen. Om den var fløyet over, eller kravlet under vet vi ikke, men litt roping og beskjeder om å "gå hjem" gjorde at den kom trippende tilbake.


(Klikk på bildene så blir de større.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere