tirsdag 4. november 2014

Hjemover

Vi rydder inn og pakker ned.

Jeg skrev at fjerningen av tanken på taket skulle skje neste år. Det var løgn. Den er fjernet. Rørleggeren kom mandag formiddag som avtalt og plugget rørene.
Deretter var det opp med slegge. Kort tid på taket medførte at tanken lå i småbiter på jorden nedenfor.

Vi har endel små plastkasser som vi får gratis hos butikker etter at de har fått frukt og grønnsaker levert. Disse ble det lagt papir i bunnen av, deretter fylt med biter fra tanken, lagt i APE'n og transportert til nærmeste søppelcontainer.
Problem løst - the italian way.

Hønene er innfanget og transportert til Pasquale der de skal være på vinterferie. Det er traumatisk, men bedre enn alternativet. Og så blir de så glade når de kommer hjem igjen til våren.

Koffertene er på vei til å fylles. Masse barneklær til de nyankomne i slekten. Pluss at Sofie vil ha med seg sommerklær til Norge. Det er visst mulig at hun får seg en tur til "syden" i vinter.
Da er det godt å ha vakumposer slik at vi får plass til alt.

Søndag var jeg innom Bufano i Villa Castelli. Jeg forstår ikke hvordan de får det til, men de selger alle varer til halv pris. I høst har jeg både fått tak i ny høytrykkspyler og sveiseapparat til en særdeles hyggelig pris. Sveiseelektroder solgte de bare i store pakker og det var ikke interessant for en liten sveisejobb i ny og ne. . Da stakk jeg ned til "vår" smed og spurte om å få kjøpe noen 2,5 mm elektroder der. Da fikk jeg 13 stk uten betaling.
Sveisemaske hadde de heller ikke inne og jeg fikk tak i en i Ceglie. € 3,80 lar seg høre. Så tirsdag ble det litt sveising på porten før vi er helt klar til avreise onsdag morgen. Det er 47 år siden jeg sveiset sist. Det er ikke som med sykling der det påstås at har du lært det så glemmer du det ikke.  Men jeg fikk det til og med litt maling så ble det brukbart til slutt.

Matrester, tørt, kaldt og frosset er levert til Pasquale og Vita. Nøkler er også levert, i lag med et par inneplanter som nok bør få lov til fortsatt å være inneplanter.











Bilen er plassert slik at den stenger for døren inn til bakrommet i garasjen. Dermed er den døren dobbelt sikret. APE'n har jeg tatt hjulene av og satt på bukker. Dermed vil det være vanskelig (ikke umulig) å stjele den. Alle dokumenter er tatt ut av begge kjøretøyene. Med andre ord; så sikkert så det kan få blitt.


Ready to takeoff.


tirsdag 28. oktober 2014

Luft og vann....

Vi fyrer, i alle fall morgen og kveld. Trekken har begynt å bli dårligere så jeg tenkte at feiing måtte foretas.
Vi har feiebørste og dermed var det bare å rigge fra ovnen. Det viste seg da at bendet fra ovnen og til pipen var gjennomrustet. Det måtte kjøpes nytt.

Så nå vet vi at bend  holder i 7-8 år. Selve rørene noe lenger, kanskje et par år til.


På taket har vi en ekstra vanntank på ca 500 liter. Fylling fra cisternen blir styrt med flottør. Dette opplegget fungerer ikke og vi har ikke bruk for tanken.
Den har nå stått tom et par år og flottøren har vært bundet opp i en lekt tvers over tanken.  Faren er at det hele kan kollapse, noe som medfører at cisternevannet blir pumpet opp på taket for deretter renne ned i cisternen igjen når tanken flommer over. Ikke en hyggelig tanke når vi drar herfra for vinteren.
Et annet problem er at fugene mellom steinflisene under tanken ikke kan impregneres. Dermed er det fare for at fuktighet trenger ned i taket.
Dette må ordnes og siden jeg allikevel skulle på taket for å feie og siden jeg allikevel måtte til Martina Franca for å kjøpe nytt rørbend, kunne jeg samtidig kjøpe plugg for vannrøret. Stry, tenger og det som skal til ellers har jeg på lager.
De var utsolgte for brune rørbend så jeg måtte kjøpe et hvitt. Kanskje skifter jeg til brunt neste år. De koster jo ikke allverden. Eller får jeg bare fyre ekstra hardt slik at fargen svis til en brunere nyanse.

Feiejobben gikk greit. Tau med krok ned i røret fra taket, tilkobling av kost inne, sterk plastpose holdt tett rundt røret inne og fullt pådrag fra taket. Lett som bare det. Men selv om det holdes plastpose rundt røret havner det endel sot på gulvet. Men, med god støvsuger ble golvet rent nok til vasking.
I tillegg fikk vi tømt ovnens øvre deler for flyveaske som hadde lagt seg i et relativt tykt lag.  Så nå fungerer ovnen som ny.

Så var det plugging av  rørene,

  • Første problem; vepsebol i tanken.
Ned igjen etter litt diesel og lighter. Problem løst.

  • Andre problem; Jeg makter ikke skru av muffene på røret. 
Det krever litt mer enn diesel. En melding (med bilder) til Mimmo Leo. Kan du skaffe rørlegger, helst i denne uke.
Svaret kom promte. Jeg kommer og sjekker  i ettermiddag. Så jeg lot stigen stå.
Det er godt å ha venner og kjente som igjen har kontakter. Mimmo er medeier i et familieeid entreprenørselskap og har vært til uvurderlig hjelp både for oss og for andre nordmenn i området.
Og om ettermiddagen kom både Mimmo og Pamela. Rørlegger skulle komme mandag morgen. Han hadde full jobb på tirsdagen og onsdag skulle han bli far. Dermed kunne han ikke komme før om en uke.  Vi får se hva som skjer videre. Vi vil jo helst ha det fikset før vi drar.

Selve tanken er også et problem.  Den er av eternitt og dermed spesialavfall. Det kan koste tusenvis å få den fjernet av profesjonelle. Løsningen blir nok mer prosaisk og italiensk. Men ikke før neste år.

søndag 26. oktober 2014

Høst i heimen.

Høst er så mangt.

Høst kan være fine farger i naturen. Det kan også være tid for vind og regn. Det kan være vakre dager, men også innedager  med fyr i ovnen.

I år har det vært veldig opp og ned hos oss rent værmessig. Det store væromslaget kom på torsdag. Da havnet maks. temperatur på 14,7 grader etter å ligget mellom 20 og 26 i oktober. Heldigvis har vi mye ved så vi lider ingen nød, men det er liksom ikke det samme å sitte inne og fyre når man er vant med uteliv.

Om kveldene havner det kastanjer i stekeovnen. I alle fall nesten hver kveld. 12 til hver av oss, det har vi funnet er akkurat det vi klarer å spise. Med godt smør og Maldonsalt blir det nesten en høytidstund. Vårt ene kastanjetre drysser sine nøtter i så rikelig monn at vi kan dele med venner. Det er en glede. I år har vi lagt ut nett under treet for å lette sankingen.

Ellers er klargjøringen til vinteren i full gang. Alle solstoler er spylt og blitt soltørket før de ble satt  inn. Noen (de mest verdifulle) inn på gjesterommet, de andre havner i hageboden/annekset.
Alle puter fra benken i gapahuken er også vasket og båret inn. Uteovnen havnet i garasjen.
Det blir liksom så tomt og nakent etterhvert.

Det gjenstår bare spisebordet, stolene og en liten gruppe møbler som får stå til det nærmer seg avreise. Litt mulighet til uteliv må det være.

I grønnsakhagen står det fortsatt jordskokker igjen. De skal snart tas opp og de skal også deles med naboer og venner.
Vi har hatt to sorter i år. Den ene som vi fikk hos Ørnulf var mye tidligere og mer knollet enn de vi kjøpte hos Meny Helgø i fjor. Ved å ha to slag strekker vi sesongen mye lenger.

Vi serverte jordskokksuppe som forrett når vi hadde invitert til lunch for nordmenn i området på fredag.
Hovedretten var bacalao. Vi har funnet en oppskrift (fra Trines Matblogg) som vi er fornøyd med. Vi har gjort noen små tilpasninger til oppskriften. Bl. annet har vi mye mer fisk enn poteter. For det andre bruker vi "filetto" som er tilnærmet beinfri. Vi hadde 2,5 kilo filetto som vi vannet ut i to døgn, skiftet vann morgen og kveld. Til  syv personer var det ikke mye rester igjen når vi ville kose oss med oppvarmet mat neste dag..
Dessert; italiensk is med amarena og krem. Til slutt eplekake som Terje hadde bakt samme dag og tatt med, Kaffe og hjemmelaget likør av fennikel avrundet et kjempemåltid.

Vi ser forøvrig sjelden og aldri slik kvalitet på tørrfisk i Norge som den norske som eksporteres til Italia. Det er sannsynlig at vi rett og slett kjøper norsk tørrfisk og tar med tilbake til Norge! I lag med andre matvarer som vi har blitt glade i her i vårt paradis.

Apropos matvarer, søndag dro vi til Savelletri for å spise lunch. Savelletri er en av de viktigste havnene for fisket i Adriaterhavet og dermed antok vi at det måtte være mulig å finne en bra restaurant for sjømat. Og det var det. Vi havnet på Osteria del Porto og fikk servert mye godt. Bl. annet Crudo di mare; rå sjømat.



Mye annet godt også, Fritert sjømat,

sjømattallerken  etc. Her var det mye godt å sette tennene i.

Ikke var det spesielt dyrt heller, selv om stedet er rangert som nummer en av Tripadvisor. Vi har forøvrig mye glede av den nettsiden. Noen gir dårlige karakterer, men det kan være enkeltstående tilfeller. Eller kanskje noen konkurrenter legger ut negativ kritikk. Det er forøvrig lett å gjennomskue.

Matmessig lever vi i alle fall det gode liv.


søndag 19. oktober 2014

Jobbing og mat og mat og mat

Finværet har kommet tilbake. Og iflg. meldingene skal det fortsette litt til. Ikke så varmt at det ikke går an å jobbe, men tilstrekkelig til at svette blir et problem.

Garasjen fikk et nytt rom i vår. Nå har det fått et nytt gulv over det gamle. Originalgulvet var tynt og slapp fuktighet igjennom. Det som nå er forsøkt er å legge to lag med tykk plast oppå, deretter et lag med sement. Oppå der ble det lagt glassfibernett før det hele ble avsluttet med et pusslag.  Først måtte alt som var lagret inne flyttes ut og etterpå måtte alt settes inn igjen.
Det var prosjekt nummer en.

Prosjekt to var noe lettere. Vi har en vedstabel som ligger utsatt hvis det regner. Og i høst har det regnet litt. Det var nok til at veden ble for våt til god fyring. Løsningen ble å legge et tak over. Fire gjerdestolper i jern, to lekter og tak av gamle metallplater som vi hadde liggende. Et strøk grønn maling til slutt. Nå kan det bare regne.

Det er ikke noe som blir stående til evig tid, men til vårt bruk er det tilstrekkelig.
Nå må det flyttes litt ved slik at så mye som mulig kommer under tak. Det er viktig med tørr ved når vi kommer tilbake til våren. Vinteren er regntid her.

. . . . . .



Det har blitt endel restaurantbesøk i det siste.

Ikke at det er negativt. Hverken når det gjelder menyen, smaken eller lommeboken. Aftenbladet har restaurantanmeldelser i Stavanger og før vi var ute en kveld leste jeg at to personer hadde vært ute og spist relativt bra og betalt i overkant av 2000 kroner. Omtrent det samme som vi betalte for syv personer her. Vi tror ikke at smaken av maten sto noe særlig tilbake.

Slik blir det gjerne når vi sjekker på Tripadvisor og får tips fra venner og kjente. Det blir også mer utespising når det er andre nordmenn i området.  Og så gjelder det å "spise seg opp" før vi stikker nordover til et annet prisnivå.

Spiseorgien startet når Geir og Anne Marie hadde besøk. Jeg hadde "oppdaget" en restaurant i Grottaglie som måtte sjekkes.

Anmelderne hos Tripadvisor fortalte om en delikatessebutikk som også hadde restaurant. Det måtte prøves og vi var syv stykker som inntok lokalene. Vi ga servitøren frie hender og serveringen stoppet ikke før vi selv sa stopp. Det gikk en tid, men til slutt var vi stappmette. Både eier og servitør passet godt på oss og det gode humøret deres gjorde måltidet til en opplevelse. Vi fikk servert en Primitivo fra Masseria Cicella. Det er nok en av de beste rødviner vi har prøvd. Vi skrøt av vinen når vi foretok oppgjør og resultatet ble at hvert par fikk med seg en flaske hjem. Det ble også litt shopping i delikatessebutikken før vi dro. Bl. annet fikk vi endelig tak i Maldonsalt. Samt et kosedyr til Anna Jaqueline.

Besøket ble det skrytt av til Tripadvisor. Gå inn på linken og se bildene av maten som de serverer!





Før Geir dro nordover på fredag ville han at vi skulle bli med han på La Taverna di Pascalone i Latiano.
Meggie og Pasqualone som driver stedet har blitt gode hjelpere for Geir og Anne Marie og det minste vi kunne gjøre var å vise takknemlighet ved å spise hos dem. 


Torsdag var dagen, men siden vi ikke hadde lunch klar i heimen når Geir kom med hønemat dro vi til Ceglie for å spise en lett lunch på Osteria Dell'Annunziata. Det var første gang vi var der, men det blir sikkert ikke siste. Når et spisested som serverer så god mat i så pene omgivelser ikke er rangert høyere enn nr 37 i Ceglie, sier det mer om utvalget i byen enn om spisestedet.
Ceglie Messapica har ca 20.000 innbyggere, over 50 spisesteder, 10-12 slakterbutikker og to-tre fiskebutikker. Her er mat viktig.

Taverna di Pascalone krever nesten et eget kapittel.  To T-bone steaks + litt pølser var for mye for tre voksne menn. Jeg ba om doggybag slik at rester kunne tas med hjem (til hønene). Det ble ikke hønemat, men middag og kveldsmat neste dag for undertegnede, Vi fatter ikke hvordan det kan gå an å få kjøttet så mørt og smakfullt.

Lørdag var vi invitert av Franco og Pina til å bli med på restaurantbesøk i Marina di Pulsano. La Barca di Ciro var stedet. Beliggenhet rett i sjøkanten burde borge for god fiskemat. Og mye var godt. Noe var veldig godt, men selve hovedretten ble vi en smule skuffet av.

Vi har et problem når vi går ut og spiser. Det er så uendelig mye mat. Vi blir så mette at vi knapt kan bevege oss.

Heldigvis kommer det nye lodder og nye sjanser etterhvert. 

tirsdag 7. oktober 2014

Corso di Cucina.

For en tid siden ble jeg kontaktet av Marianne i Leporano. Hun har en venninne, Elisa Negro som er kokk og driver med kokekurs.  Nå ville  Elisa lage ny hjemmeside og i tillegg lage en video som skulle brukes som reklame beregnet på utlendinger.
Spørsmålet var om vi kunne skaffe seks "ikke italienere" som skulle være liksomdeltakere på kurs. Premien var at vi skulle, etter å ha vært med på å tilberede, få spise alt vi hadde (fått) laget.

Selvsagt ville vi gjerne være med på dette. Geir og Anne Marie, Gaute og Signe ble forespurt og det var ikke nei i deres munn.

Det hele var nokså profesjonelt opplagt, selv om vi var hjemme hos Marianne. Noe var forberedt på forhånd, andre ting ble laget helt fra bunnen av. 

Vi startet med fingermat som besto bl. annet av tre mykoster. Noe med marmelade og rosiner, andre med speck og skiver av pære. De var utrolig velsmakende. 
Vi fikk alle sammen forsøke å lage orecchiette. Det var ikke lett å få fine pastaører, men heldigvis var det laget en del på forhånd slik at ikke hele dagen gikk med på å lage pasta.

Orecchiette ble kokt som om det var risotto i lag med grønnsaker; squash og sopp. I tillegg til varm egenprodusert grønnsakkraft.
Kjøttet som ble tilberedt hadde ligget i marinade i over 12 timer og den smaken kan ikke beskrives. 
Desserten laget vi også. Denne gang ble det biscotti (kjeks) med pistasjenøtter.  Deig laget fra bunnen av, først stekt som lange pølser i ovnen i kort tid før de ble tatt ut og delt i passe stykker. Deretter inn i ovnen igjen for tørking på lavere temperatur i lengre tid. 
(Biscotti betyr "stekt to ganger")
Dyppes litt i vin når de spises og smaker herlig.


Som vi jærbuer bruker å si; det var ingen usmak på dette.

Det tok tid med to fotografer og en regissør. Det ble ropt STOPP flere ganger og deretter nedtelling til knivene kunne settes i gang igjen.  Det er kjekt å kunne hjelpe til, så vi tok det på strak arm.

Takk til Marianne og Elisa


onsdag 1. oktober 2014

Fina vere å beine veien.

Godt vær, det liker vi alle sammen. De siste dagene har vært gode i så måte.  Det har blitt mye utearbeid i det siste.

Vi har sett oss leie på et fikentre som klasket overmodne fiken ned på den flislagte plassen ved utevasken. Motorsag ble løsningen.

Det ble et ganske godt resultat.

Deretter gjøv jeg løs på det store fioronitreet. Fioroni er en type fiken som bærer frukt to ganger årlig. Først noen enorme fioroni som veier opp mot ett hekto. Når disse er ferdige i juni setter treet i gang med neste avling som er modne i september.
Forrige gang treet ble beskåret var i 2008. Denne gang ble det beskåret enda mer drastisk. Så får vi se om det overlever. Det gjør ikke noe om det dør, frukten blir ikke spist av oss.

Det har vært et år med mye beskjæring. Mandeltrærne har også fått smake motorsagen. Neste år blir det nok mindre mandler.

Når temperaturen er så passe for arbeid utendørs tok jeg for meg hagebordet også. Vinkelsliper med sandpapir, etterpuss med pussemaskin og til slutt olje gjør at bordet nesten ser nytt ut.

Vi kjøpte bordet på Ikea for noen år siden og dette er andre gang vi har måttet pusse det ned. Samtidig kjøpte vi stoler lokalt. Til omtrent samme pris som stoler kostet hos Ikea. Stolene er like fine. Vi skulle kanskje heller kjøpt bordet lokalt også.

I forrige blogginnlegg nevnte jeg likørproduksjon. Søndag ettermiddag var jeg på kaffebesøk hos naboene og fikk i tillegg til Carrube også hentet en bærepose med Mele Cotogne.  Kapping og sentrifugering ble igangsatt og nå er allerede siste siling ferdig.

Det ble nesten åtte liter til slutt.

Nå er det bare å vente.

Og mens jeg venter driver jeg og planter ut små kastanjetre som har spirt opp under det store kastanjetreet.
Hvis vi er heldige vil de overleve til neste år og da er i grunnen løpet kjørt.
Det blir kanskje ikke kastanjer på  disse trærne i min levetid, men det er lov å håpe.

Når vi kjører til Ceglie ser Sofie ofte på en busk med orange blomster. Slik en vil jeg ha sier hun, nesten hver gang.

Nå har hun en.
På siden av garasjen har vi hatt et rosetre, like til i fjor. Da døde det stille og rolig. I år spirte det opp igjen. I alle fall trodde vi det en stund. Men det viste seg at det var akkurat slik en busk som Sofie ønsket seg.
Det oppdaget vi nå når det blomstret.


Det er sikkert frøsådd av fugler som bygger reir inni bjelkene på garasjen.

En matvare som det ikke er så lenge å vente på er jordskokkene som vi har satt. Vi begynte i fjor med 1/2 kilo knoller som vi kjøpte hos Meny Helgø for 50 kroner. Det prosjektet gikk bra. De minste knollene ble satt i grønnsakhagen om høsten - og glemt. Etter rundturen med jordfreseren i vår oppdaget vi at det spirte små skokker mange steder, ikke bare der vi hadde planlagt å ha dem.
Før avreise i år var jeg hos Jorunn og Ørnulf på Ålgård og fikk med en pose av deres skokker. Det var en annen variant enn den vi hadde i fjor. Mer knollete og tidligere modning enn de fra i fjor. Det er imponerende hvordan de trivdes. Vi har gitt bort jordskokker til naboer og venner. De fleste har en viss peiling på "Topinambur" men de som vokser her er mye mindre og blir helst holdt på grunn av blomstene.
Hver liten skokk som ble satt i vår vokste opp og ga minst tre kilo!
Nest siste plante har jeg brukt annerledes. Tatt opp bare litt om gangen etter som vi hadde bruk for dem. Siste gang tok jeg opp resten. Det var imponerende når skokkene kom opp. En måtte på vekten etter vasking. 450 gram var resultatet.

Dermed ble det pure av jordskokk til grillmaten
og jordskokksuppe til kvelds.

Og snart er "Helgøskokkene" klare til høsting.


Livet er ikke det verste man har.

søndag 28. september 2014

Dans, mat og likør

I forrige blogpost nevnte jeg Hafrsfjordringen og deres opptreden i Locorotondo. Der var vi lørdag kveld.

Det ble en kald opplevelse, i alle fall for oss som stod stille å så på.

Dersom vi hadde vært sikre på om vi skulle dra dit eller ei, kunne vi bestilt bord på samme restaurant som danselaget. Det var nemlig umulig å gjøre samme kveld.
Dermed måtte vi finne et annet sted å spise.

I Puglia er det vanskelig å finne spisesteder som ikke utmerker seg med god mat. I alle fall i vårt nærområde.Men lørdag kveld klarte vi det. Det er i grunnen best å forbigå bespisningen i stillhet, bare noterer oss at vi aldri går tilbake til Trattoria Centro Storico.

Vi er inne i en dårlig periode værmessig. Vind og temperaturer som ikke går mange gradene over tjuetallet er ikke optimalt. I sørveggen er det allikevel bra og søndag ble vi invitert til naboene på sørsiden på kaffe.
Først småkaker, så en liten kopp kaffe, deretter hjemmelaget likør. Denne gang fikk jeg smake likør av johannesbrødfrukt. Frukten kalles Carrube og treet Carruba. Det smakte godt og jeg fikk dermed med meg en pose Carrube fra deres Carruba. Vel hjemme ble belgene kappet i biter og tilsatt 95% sprit.

Så er det å vente - og vente. Før hele sulamitten skal siles og tilsettes sukkerlake.  Antakelig ganske lite sukker for belgene er ganske søte i utgangspunktet.
"Succhero per il povere"  - Fattigmannsukker var betegnelsen Lina brukte.

Samtidig som jeg var der snakket vi om årets avling. Lite vindruer, lite oliven og andre ting. Jeg klaget på at vi nok fikk lite Mele Cotogne i år. Dermed fikk jeg med en stor bærepose hjem. Morgendagens jobb er fastlagt. Det blir vasking, kapping og sentrifugering av Mele Cotogne. Årets likørproduksjon er berget.




torsdag 25. september 2014

Feiring, Nox rudiae og feiring, eller på godt norsk, fest og basar.


Søndag 20. var vi invitert til Cisternino  for å feire Lise Lotte's 65-års dag. I lag med andre norske og av alle ting; engelske bekjente. Som alltid hos Horvei, god mat og god stemning. 

Siden Geir også deltok på seansen ble han med oss hjem for en liten siesta før vi tre dro til Villa Castelli for å oppleve Nox Rudiae - hvite netter. Litt nedtur i forhold til i fjor da det var mer som foregikk, men det er kjekt å sette seg ned med noe godt i glasset og bare glo på folkelivet. Vi lot oss imponere av en gruppe musikere som spilte torader og tamburin. I tillegg var det en i gruppen som sang. Forøvrig ganske falskt. Men det er tilgitt, de var 12-13 år gamle. 

Vi var også i år innom det lokale museum. Det viser objekter som er datert til ca 400 f.v.t. De stammer fra arkeologiske  utgravinger i byen. Vi lar oss stadig imponere over hva som ble produsert her mens vi i Norge fortsatt var i overgangen mellom bronse- og jernalderen.
Det er tydelig at Puglia var sterkt influert av gresk kultur på den tid. 

Men hovedattraksjonen var også i år orkesteret "Pizzicati sotto lu pete"





Glede over musikk, rytme og dans.
Som en liten digresjon. I sommer stoppet en bil utenfor porten. Jeg gikk bort for å høre hva de ville. Det var dette orkesteret som var på villspor. Etter som samtalen gikk, forsto jeg at de hadde sett meg i fjor i Villa Castelli. Visittkort ble utdelt og jeg fikk beskjed om at i år var datoen 20. september. Nå oppdaget de meg igjen når de spilte og det ble vinket fra alle parter. 


Mandag fortsatte festlighetene. Pasquale fylte år og som venner og naboer er vi selvsagt invitert.  Vi er litt usikre på antall gjester, men vi tar ikke mye feil nær vi anslår ca 30.

Yngste jente; Rebecca var bare tre uker og Sofie var kanskje den eldste av alle gjester.

De nest yngste, to jenter på fem år koste seg med å bruke Vita sine klesklyper.

Til stor glede for alle, både de som måtte delta og de som bare så på.





Til helgen er det avgårde til Locorotondo. (den byen i Italia med flest o-er i navnet) Det er ikke mer en ca 15 km herfra og da skal Hafrsfjordringen danse gammeldans i Centro Storico (gamlebyen)

fredag 19. september 2014

Cisternevask

Som jeg skrev i forrige blogg, cisternen må renses.

Vi tenkte at returvannet fra taket med all skitt ville rense seg selv når når vannet fikk stå i ro en stund. Det var feil tenkt.

Brunt vann kom fra alle kraner og det ble ikke bedre.  Dermed måtte det sterkere lut til. Det vil si; fagfolk. Vår gode venn Mimmo Leo ble kontaktet og allerede fredag formiddag ankom hjelpen i form av en slamsuger.

To mann dro ut slanger og satte i gang med pumping. Alt vann fra cisternen ble dermed pumpet over til bilen. Deretter ble det brukt taustige og den ene klatret ned i cisternen.


Han fikk med seg høytrykkspylerslange og kunne spyle både tak, vegger og gulv. Alt mens sugepumpen gikk og tok med seg alt grapset opp.

Og det var mye skitt som kom opp. Ikke bare fra gårsdagens takvask, men også alt som hadde kommet ned i cisternen siden forrige vask. Som forøvrig ble gjort av undertegnede for et par år siden.

Når alt var vasket rent la de ut slanger over nabotomten og tømte tanken fra bilen. Sikkert godt for avlingen neste år hos naboen.

Det var et fælt syn.


Dette skal vi gjøre hvert år heretter. Nå gjenstår bare å få tankbil på plass for å fylle på nytt rent vann. Det skjer i ettermiddag. 

torsdag 18. september 2014

Flate tak - fuging og kalking

Husene her i Puglia har flate tak. Med god grunn. Det regnet som faller bør taes vare på og da er flate tak godt egnet.
For å få takene tette brukes en spesiell steinsort; Chianche. (utt; kianke) Chianche er en slitesterk og vanntett stein. Ulempen er at den kommer i relativt små størrelser og dermed må det fuges mellom steinene. Fugingen som blir gjort når steinen legges må ettersees relativt ofte, i alle fall hvert annet eller tredje år.
Det finnes flere alternativer. Man kan kjøpe spesialstoff i dyre domme eller man kan bruke oppskriften som de lokale bruker. Siste alternativ er en blanding av kalk, sement og vann.

Vi har forsøkt begge alternativer. Vi har oppdaget at holdbarheten er omtrent den samme. Dermed går vi selvsagt for det lokale alternativ. Som forøvrig koster en liten brøkdel.

Men jeg tenkte at det kanskje var en ide å vaske godt før ny smøring. Det var det. Høytrykkspyling av innvendige vegger, oppå kanten og på flisene ble igangsatt.  Det var sikkert første gang siden huset var nytt for 32 år siden at taket ble skikkelig rengjort.

Minuset er at vannet som brukes renner rett ned i cisternen igjen. Dermed må grapset synke til bunns der før vi kan tappe vann inne. Vi har ingen mulighet til å omdirigere vannet fra nedløpet.

Så blir rens av cisterne et prosjekt til neste år.
Veksling mellom sopra og sotto med andre ord.






Når jobben med vasking er gjort, fuges alle fuger.
I tillegg til sement og kalkblanding ble det i år også tilsatt litt impregnering for betong. Vi får se om det holder lengre da.




Etter det ble de innvendige veggene kalket.

Det er ganske stri jobb. Selv om det ikke er med en 23-24 grader er det vindstille og sol.






Men, når sant skal sies, resultatet ble vi fornøyde med.

tirsdag 9. september 2014

Høst og nøtter

Vi har en mengde nøttetrær på matrikkelen.

Vi har 33 mandeltrær, men det er bare to som bærer skikkelig med mandler. Hvert år.

Mandlene er modne nå.

Det medfører jobbing. Vi har kjøpt inn plastnett som legges på marken og trærne blir deretter ristet og slått og rakt slik at mandlene faller ned på nettet.

En del mandler var plukket rett fra treet tidligere, men  metoden med nett er bedre på flere måter. Når man henter mandlene rett fra treet blir man angrepet av små fluer som biter og det er ikke kjekt. Dermed må slik innhøsting foretas når det blåser.
Metoden med nett er bedre fordi det hele er unnagjort på få minutter. Om det skulle være noen fluer i området blir vi eksponert for dem i så kort tid at det har liten betydning.

Etter at mandlene er havnet på nettet må de renses. Mandler og valnøtter har et ytterskall som må fjernes før nøttene legges til tørk i solen.

Det er mye jobb, men slik putlearbeid er bare kjekt, i alle fall når man kan sitte i solveggen og jobbe.
Jobben er ikke gjort ennå, men det nærmer seg.  Det har i alle fall blitt noen kilo.


I butikken koster slike mandler € 14 pr kilo! Det skurrer litt når man vet at ved juletider i Norge får kjøpt knekkede mandler til langt laver pris.


Jeg vet at vi har elleve valnøttrær. De bærer nok til vårt forbruk hvert år. De modnes nok om et par ukers tid.
Pluss at det har spirt opp noen få fra nøtter. Men de er ganske små foreløpig.
Der vil jeg sannsynligvis ikke bruke nett fordi de modner så ulikt. Det er bare å få på hansker og plukke manuelt. Hansker fordi ytterskallet på valnøttene gjør at hender og fingre ellers ville blitt farget svarte. Med en farge som ikke kan vaskes av, men må slites av.

Vi har ett kastanjetre. I fjor ble det hengende igjen en del nøtter som falt ned og spirte i løpet av vinteren og våren. Noen av disse småplantene er forsøkt utplantet, men resultatet er usikkert. Det er fortsatt 10-12 småtrær under det store. De blir forsøkt plantet når det nærmer seg høstetid for kastanjene om en måneds tid.
Det vil nok gå mange år før vi eventuelt kan høste kastanjer fra de nye, men det er lov å håpe.   Kastanjer er noe av det beste som finnes innen nøtter. Og å få dem ferske rett fra treet er en smaksopplevelse. Vi gleder oss allerede.


lørdag 23. august 2014

FEIRING

Vi skal ikke legge skjul på at det har blitt både feiring og anna moro i uken som har gått.

Det hele startet med festen den 10. august. Som er behørig blogget om.

Mandag 11. kom Anja for en velfortjent ferie. Det hadde selvsagt vært kjekkere hvis hun hadde kommet en dag eller to tidligere. Men da hadde det kollidert med turen til Nürburgring og banekjøring for både Anja og Borger.

Selv dro vi til Norge på tirsdag den 12.  For å feire på ny, denne gang med Sofies nærmeste familie. Feiringen ble lagt til Kristiansand slik at alle skulle måtte reise litt. Sofie hadde tidlig bestilt hotellovernatting for samtlige fra fredag til søndag. Etterhvert som det nærmet seg ble det foreslått å ta en dag ekstra og hotellet ble kontaktet for å endret ankomst til torsdag i stedet. Det viste seg å være en omstendelig prosess. Siden vi ikke hadde booket direkte med hotellet ble det for det første meget vanskelig å få til og for det andre ville prisen bli mange tusen dyrere (for hvert rom!) Dermed ble Clarion Hotel Ernst avbestilt og vi fikk bestilt tilsvarende rom på Comfort Hotel. Totalprisen steg med omtrent tusen kroner, men da dreide det seg om en natt ekstra for fire rom og ti personer!

Festmiddagen ble også en utfordring. Vi undersøkte på forhånd på Tripadvisor og skrev til flere restauranter. Den eneste som gav et skikkelig svar var Cafe Dronningen på Hotel Norge. Og opplevelsen stod i forhold til det vi hadde blitt forespeilt.  På menyen sto bl. annet biff.  Jeg må innrømme at normalt er kjøtt bedre her i Italia enn i Norge, men denne gangen ble vi virkelig imponert.
Det eneste vi kan sette fingeren på er at kelneren solgte inn en dyrere vin enn vi ville ha.









En annen viktig grunn til norgesbesøket var selvsagt å treffe barnebarna. I sommer har det blitt to nye å glede seg over.

Maja kom til verden 19. mai og Anna Jaqueline ble født 19. juli.

To herlige hjerteknusere.















Selvsagt ble det også tid til både Lucas, Hannah og Sarah også.

Jeg startet med å skrive at Anja kom på besøk.  Siden både Anja og Borger er mer enn gjennomsnittlig interessert i biler (Porsche) benyttet jeg anledningen til å skaffe Anja en ny hjelm. Besatt med skinn og Swarowskikrystaller er den et syn.



Hjelmen fant jeg på APE-verkstedet og den ble min til en meget behagelig pris. (2/3 av listeprisen)
Det er kjekt å møte folk som synes at jeg fortjener en god pris.

God pris ble det også på Fordverkstedet. Trykkrøret fra turboen hadde røket. Delen kostet € 74,  sluttsum inkl. arbeid ble € 100.

Blåplommene er modne og siden jeg er alene fram til tirsdag er ikke sylting et alternativ. Det ble plukket en bøtte plommer.





Ved hjelp av godt redskap ble de befridd for steiner før de ble kjørt igjennom sentrifugen.

På markeder og i butikker selges neste ingrediens; 95% sprit til ca € 13 pr liter.  Nå står saften og spriten og blir silt. Så neste år blir det plommelikør til alle som vil prøve.


Vi har forsøkt med all slag frukt og slikt. Eggelikør etter tysk oppskrift, Mele Cotogne, vill fennikel,laurbær, moreller, pære osv.

Mye ble prøvesmakt under den store italienske festen. Mele Cotogne er en sikker vinner, men fennikel og laurbær ble også høyt verdsatt.
Når prisene er på det nivået går det an å prøve seg fram. Skulle det bli mislykket er det ingen formue som går tapt.




Bloggarkiv

Følgere