Her i denne delen av verden er lunchen første påskedag en viktig begivenhet. Alle spisesteder med respekt for seg selv har egen meny med fast pris for akkurat denne dagen. Menyen og prisen inkluderer alt. All mat, alle drikkevarer og all service.
I år hadde vi syv, Terje og Målfrid, Gaute og Lill Karin, Geir og Anne Marie, pluss undertegnede diskutert om hvilket sted vi skulle dra til og havnet til slutt på at vi ville til Ristorante Antimo, et vakkert sted litt ute på landet utenfor Ceglie.
Vi ankom litt før kl. 13 og drev litt utenfor bygningene, nippet til litt spumante og slappet av før det store slaget.

Det er vakkert her, gamle steinbygninger omgitt av velstelt uteområde.Etterhvert trakk vi inn og fikk presentert menyen. Siden vi var utlendinger hadde de håndskrevet meny på engelsk for oss.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har smakt noe så godt innen begrepet salat. Offisielt kalte de den for Terramora insalata. Her var det salatblader, vaktelegg, baconbiter, jordbær, sprøstekt sopp og reker. Det hele smaksatt med innkokt saus av fiken! Man skulle tro at slik blanding ville smake rart, men det smakte himmelsk. Smaksløkene slo krøll på seg.
Jeg trodde ikke det gikk an å blande slike ingredienser i utgangspunktet. Men det gjorde det.
Neste rett var "Mousse ai carciofi, con crema di piselli e carciofi fritti" Mousse av artisjokk med følge av erter og sprøstekte artisjokkblader.

Så fulgte de opp med "Tagliatelle multicolori, con vongole, seppie e asparagi o barba dei frati"
Tagliatelle (pasta) med tre farger, med hjertemuslinger og salturt.

Nå var det tid for il secondo som startet med "Coda di rospo alla pancetta e purea di fave" Breiflabbfilet med bacon og bønnepure.

Endelig gikk det mot slutten. Nå var det bare desserten igjen. I all beskjedenhet hadde de kalt vidunderet Tortino Pasquale. Vi lot oss imponere - igjen.
Det var ikke ganske sant, Helt til slutt - ut i solskinnet for en kopp kaffe og et glass av husets beste.
Ikke for det, drikkevarene vi fikk til maten;
Vino bianco: Verdeca Cantina Sarolo
Rosso: Sussumaniello Cantina Sarolo
smakte også utmerket. Kortreist i alle fall for min del,
cantinaen ligger ca 5 km fra huset vårt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar