søndag 24. mai 2009

Puuh........

For tiden er det utrolig varmt her. Hver dag går gradestokken opp mot, og noen ganger over 30. Som regel er det littegrann vind og det er vi glade for. Men det blir helst å sitte i skyggen eller dorme i hengekøya med ei god bok.
Og så vanning.  Hver kveld er det ut med slangen for å passe på at grønnsakehagen overlever.  Bønnene må endatil få litt vann midt på dagen.  Foreløpig ser det bra ut. mesteparten lever og trives.

Lisa har vært her en uke nå. Hun drar tilbake på tirsdag morgen. Hun har kalket hele huset, noen steder to strøk. I tillegg til muren ute i gata. Det har vært utrolig godt å få hjelp til dette. Helsa er ikke det den var (det har den forresten aldri vært) og selv om kalking ikke er tungt arbeid, røyner det på.
Hun har også fått med seg to markeder. Det store (les; digre) i Martina Franca på onsdag og det litt mindre i Ceglie Messapica på lørdag.  Det har blitt mange par sko i tillegg til bukser, kjoler badetøy, sminke etc. Prisene er jo utrolig lave på disse markedene. Og kvaliteten er ofte høyere enn prisen skulle tilsi.
Og når det trengtes en pause i kalkingen, var bassenget godt å ha til nedkjøling.  

I tillegg har hun tatt masse bilder av alle dyr og insekter som vi ser her. Firfisler piler omkring i mengder, gekkoer klatrer på husveggen, to meter lange slanger kryper over veien (de kommer aldri på besøk) og mange slag småkryp har fasinert henne. 

Søndag 24. måtte vi til stranden. Vi dro til Adriaterhavet, der både Sofie og Lisa måtte i vannet flere ganger.  Videosnutt av dette ligger på webalbumet som du finner på venstre side i menyen.

Sofie planlegger en tur hjemom i juni en gang. Hun vil se Hannah og Sarah og få litt tid sammen med sine barnebarn. Vi savner alle tre barnebarn og heldigvis kommer Lucas i august i lag med Lisa og tantene. Hannah og Sarah kommer også, men ikke før i oktober. 

Stadig dropper det innom naboer og venner, kjente og ukjente.  Pasquale tar ofte en tur oppom til oss når han har besøk, i dag fikk vi besøk av de som eier ruinen på tomta nord for oss.  De ville komme innom en gang siden for å ta oss med på picknik og da skulle de ta med sønnen som kunne snakke engelsk. Vi sliter fortsatt en smule med kommunikasjonen på italiensk. Vi får se etterhvert hva som skjer.  En av grunnene til at de stakk innom var at de ikke er fornøyd med det de betaler en lokal bonde for å pløye og stelle jorda si og ville vite hvor mye vi betalte og til hvem. 
Det er ganske utrolig at vi - stranieri - kan være lokalbefolkningen til hjelp!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere