mandag 13. juli 2009


Det er nesten litt pinlig, men i går ble vi bedt (ropt) over til naboen for drøs og iskrem. På vei dit møter vi datter til Pietro og hennes mann. De er på vei til oss for å be oss hjem til Pietro og Maria. Det er andre gang det skjer at når vi er på vei til andre, blir vi møtt av noen som ber oss til Pietro. Første gang var det bror hans som stoppet akkurat når vi låste porten for å dra til Francesco's lamia for søndagskaffe.

Hos Mimmos datter Anna Lisa, er også hennes mann Maurizio og hennes tante Filomena med kjæresten Riccardo. Og når vi skal gå, kommer de med et fullt fat med modne aprikoser som de nettopp har hentet. Så mandag morgen satte jeg i gang juicepressa og laget 2,5 liter juice av aprikoser, luquat og ananas. Anna Lisa og Maurizio fikk en liter juice når jeg leverte tilbake skålen. De trenger vel litt å styrke seg på, nå som de forsøker å lage barn. (i grunnen utrolig hva som betros til gamle naboer) Og på vei tilbake traff jeg Pietro og fikk gitt løfte om at vi stikker oppom mandag kveld.


Til helgen får vi besøk av Sofies datter Helen og hennes venninne Torhild. Jostein får bli med en annen gang. Så nå er Sofie i full gang med å klargjøre gjesterommet, lufte sengklær etc. Det skal bli koselig å få vise fram drømmen vår.





Og mandagen ble benyttet til mer trefelling.
Vi tar en fryktelig hevn over tujaen som sender
røttene sine under terrassen vår.

Det var passe vind fra nord, et tau ble festet ovenfor der det skulle sages og Sofie var på nabotomten og dro. Perfekt landing uten å komme borti muren.

Og etter en tid var alle greiner kuttet, stammen oppdelt og alt kastet over muren til vår side. Nå begynner kvisting og kapping, kløyving og stabling. Og altvi ikke skal ha, bæres til en plass der vi kan brenne senere når vi har fått regn og brannfaren er over.

Og det blir mye bæring. Varmt arbeid i 26-30 grader og strålende sol. Og i livd for vinden!


Etter handletur til Ceglie når siestaen var over, stakk vi innom til Pietro og Maria. Dette er bønder som har levd livet lokalt her. Forvitne på hvordan vi har det i Norge. Men, det er et stort problem. Språket. Begge snakker lokal dialekt og i tillegg er det nok en del sludring og halve ord.
Men det er gilde folk. Når vi skulle gå, fikk vi med oss 4-5 halvstore gresskar så det blir sylting igjen. Jeg gikk oppom med et glass sursyltet squash og et glass fikensalsa som takk. Det var bare så altfor meget.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv

Følgere