mandag 6. juli 2009

Varmt og godt.

Vi har det varmt og godt. Helst litt for varmt. Nesten hver dag kommer det en tordenskrell eller to og av og til kommer det bittelitt regn. Så går det over og solen skinner igjen.

Bassenget er ferdig og innviet.
Vi måtte få det klart til Helen og Torhild kommer den 18. og det klarte vi med god margin. Det er ikke så stort som det gamle, men tilstrekkelig for nedkjøling.
Det er også rigget en liten utedusj ved siden av, slik at svetten kan skylles av på forhånd og ikke havne i lag med 12000 liter vann.

Pasquale har også vært og murt ved ytterdøren. Etter innbruddet i november, viste det seg at de hadde brukket og bendt så mye i stålkarmen at betongen løsnet. Jeg reagerte på konsistensen av betongen, men Pasquale hadde blandet inn endel kalk, av samme slag som vi maler med, og dermed hang betongen på veggen selv om det så umulig ut. Det ble bra til slutt, resultatet har allerede fått ett strøk kalk. Det samme har kassen som jeg har murt av tufo for beskyttelse av gassflaskene ute. Det er i grunnen utrolig hva en gammel bankmann får til når han bare tør forsøke.
Til tak over kassen ble en bit av veggen fra det gamle bassenget brukt. Nå gjenstår bare et lag kvit maling av platen og kanskje får jeg en ide om hvordan jeg skal dekke åpningen også. Jeg får drømme om det så kommer det vel en løsning.

Pasquale og Vita kom innom mandag formiddag med stor pose. Tomater og agurker. Fikk litt å drikke og var vel fornøyde med det. Pasquale var imponert over vedstabelen og antar at vi har mellom 15 og 20 kvintaler med ved. Men det er furu og rimelig ved, ca € 8 pr kvintal. Vi har litt arbeid igjen før hele treet er i stabelen, men det er ikke mye.

Igjen og igjen slår det oss hvor godt livet vårt er. Vi har penger så det holder, fri til å gjøre hva vi vil, vi har hverandre og vi har venner i rikt monn. Og vi har helsa. Selv om Livar fortsatt går på halv dose leddgiktmedisin og full dose mot blodtrykk, så går det greit. Vi gjør det vi har lyst til og ikke det vi må. Kanskje kan, når "vedinga" er slutt, medisinering ytterligere reduseres.

Pasquale og Vita fortalte også at det var "fiera" i Martina Franca denne helgen. Fredag - mandag. Mandag kveld dro vi inn og var heldige med parkeringsplass. Det var ikke mange ledige plasser. Og byen sydet av liv. Markedsboder av alle slag. Tivoli, matboder, sko, klær, juggel og vas, you name it. Og masse folk. Trangt å bevege seg tidvis, men hyggelig stemning overalt, bortsett fra at lydnivået nær tivoliene var høyt.

Og til slutt noe som har gledet oss begge,
men Livar især;

Bilder av Lucas på hyteeferie på Bømlo.

Og i august kommer han her. Bassenget er klar, Lucas. Morfar er klar som et egg.

Bilsete er innkjøpt, senga står klar.

5 kommentarer:

  1. Høres ut som norsk småby for tiden, d.v.s. hvis en bytter det for meg ukjente "fiera" til den evindelige "jazzfestival" og ser bort fra grillpølsene. For, her er er varmt, tørt og torden. Og, vi bader (i fjorden riktignok).

    SvarSlett
  2. Forsåvidt enig, men på en festival i Norge er det to ingredienser som mangler her; fyll og bråk.

    SvarSlett
  3. "norsk" smàby er bra...bra for livar og sofie og cristina og...... for barnebarn.. jeg har 2 her nà..vi koser oss ...bilsete og barneseng er lànt av venner...Lucas, som min Elias vil stortrives....Det er viktig....

    SvarSlett
  4. Nu kom regnet og nordavinden ... om _bråk_ strides de kloke. Noen kaller det jazz. Andre kaller det Ferrari og Ducati.

    Om basseng og bading: Kan en i Puglia hoppe i havet fra hvor som helst, eller er det forbeholdt eieren av svaberget?

    SvarSlett
  5. Noen strender "lido" er private og man må betale for lån av solstoler etc. Vi har sett noen få ved kysten av det Joniske hav. Men mange, særlig de små på Adriaterhavskysten her i Puglia, er til fritt bruk for hvem som helst.

    SvarSlett

Bloggarkiv

Følgere