Global oppvarming?

Vi har begynt å tro på global oppvarming, eller endringer i solflekkene. I alle fall er dette den varmeste august vi har opplevd. Når vi hadde besøk fra 4. til 12. var det ikke så ille, det var flere dager med skyer selv om det ikke kan kalles overskyet. Men nå, sol og tretti grader hver dag. Og vind. Vinden gjør at det ikke er behagelig å sitte i skyggen, solen gjør det umulig å sitte der den skinner. Vi må hele tiden finne skygge og livd. Men, hva er det vi klager etter? Stavanger hadde 13 grader i går formiddag og vi hadde 27.

I dag har jeg vært på taket. Jeg hadde en ide om hvordan jeg kunne tette den bittelille glipen mellom tak og pergola, men ideen virket ikke i praksis.

I stedet byttet jeg innmaten i kameraene. Før vi dro fra Norge kjøpte vi tre dummykamera fra Clas Ohlson. Men, etter montering viste det seg at det lille led-lyset ikke blinket slik det skulle i to av kameraene. Mail til Clas Ohlson ble ikke besvart, men etter en purring kom det respons etter få minutter. Selvsagt skulle vi få ny innmat. Hvor kan vi sende den? Vi valgte å få forsendelsen via Anja slik at hun skulle ta den med i august. Clas Ohlson sendte ikke innmat. De sendte to nye kamera komplett med fester etc. Heldigvis er de lette å åpne og Anja kunne ta med bare innmaten.

Og i dag er alt i orden. Takk igjen til Clas Ohlson for enestående god service. Uten kvitteringer, bare angitt kjøpsdato og totalsum. Et eksempel til etterfølgelse for mange.

Tomatene er ferdigplukket og det som var igjen har vi hengt opp inne i garasjen. Det er visstnok den måten det gjøres på her. Vi får se etterhvert hvordan de blir.

Vi har fortsatt et problem. Med fiken.

Treet som bar så uhorvelig mye tidlig i sommer er på ny igang med modne fiken. I hauger og lass. Vi har forsøkt tørking og nedlegging på glass i lag med fennikelfrø og laurbær. Det ble godt, men det er begrenset hvor mye vi kan makte å spise. De holder seg ikke så lenge. Og vi må tørke dem i stekeovnen. Ute kommer det så mye maur, uansett hvor vi legger dem og uansett hvor mye maurmiddel vi strør omkring.

Og så er det plukket bjørnebær igjen.

På naboens side av muren vår vokser det en bjørnebærhekk. Et par meter høy på det høyeste og like bred på det bredeste. Og i år er den full av bær. Vi har spist bjørnebær rett fra buskene i hele august. Jeg har syltet bjørnebær. Og i dag har jeg begynt prosessen med å lage bjørnebærlikør. Det blir ikke mye, til det stikker buskene for mye, men et par liter bær ligger nå på sprit.

Her i Italia selges sprit i butikkene og på markedene. Beregnet til bruk i matlaging og likører. 90% på markedet til €16 for to liter. 95% i butikken til €15 pr liter.

Så er det bare å snu og vende, vente en stund, sile og sukre. Og lagre. Lenge.

Kapers er viktig her i området.

Kapers selges fra store kar og bøtter på markedene. Prisen er fra € 7 -9 pr kilo avhengig av størrelse og kvalitet. Men mange har egne kapersbusker som de høster knoppene av og salter. Noen ganger står det noen knopper igjen som får bli blomster. Og hvilke blomster det blir?

Jeg tok dette bildet i ettermiddag hos nabo Cosimo og Anna Vita.

Jeg har latt det stå igjen en stubbe av et tre i hagen fordi jeg visste at Cosimo var hobbysnekker og kanskje ville ha stubben for å lage noen møbler eller lign. Jeg stakk ned i dag ettermiddag, men han var ikke hjemme. Senere på kvelden kom han oppom og jo takk, han ville gjerne ha stubben. Vi avtalte at han skulle komme oppom når han hadde tid så skulle vi sage stubben ned sammen.

Det vil si, hente stammen, jeg saget den ned dagen etter.

Han fortalte at jeg burde luktet på kapersblomsten også, den har en vidunderlig duft. Det får jeg gjøre siden en gang.

Kirsebærlikøren ble prøvesmakt av Cosimo. Han ble storligen imponert. Og den har blitt god. Det gjør nok godt med lang lagring, den ramme første smaken er blitt borte og det ble bare godt.