fredag 1. april 2011

Vi er velkomne

I kveld stod det plutselig en Audi utenfor porten. Sofie gikk ut for å se, og det var Pamela Filomeno. Datter til den bonden som eier naboeiendommen. Han har denne, pluss eiendommen der familien bor i Francavilla Fontana, eiendom i Campania etc. De driver stort i druer og olje og er mektig stolte over sine produkter. På naboeiendommen har de ca 750 oliventrær.


Selvsagt ble Pamela og kjæresten budt inn på kaffe og heldigvis har hun studert og reist omkring i Europa og snakker brukbart engelsk. Noe som gjør samtalen lettere. Kjæresten snakket kun italiensk, men forsto engelsk. Samtalen gikk lett på et blandingspråk. Det er i grunnen rart, nå snakker vi italiensk med ett og annet ord på engelsk. Stor takk til William.

Pamela drev nå på og bygget om et hus i gamlebyen i Ceglie Messapica. Der skulle hun åpne B&B i juli kunne hun stolt fortelle. Og vi måtte endelig komme innom om vi var i byen om formiddagen.

Vi fikk også beskjed om at vi måtte regne med en middagsinnbydelse i lag med familien.
Igjen opplever vi den gjestfriheten som vi finner så utrolig. Vi møtes med varme og omtanke overalt. Pamela fortalte at de hadde kjørt ekstra hit flere ganger for å se om vi var kommet tilbake til Puglia. Og endelig; her var vi.
Liten verden - det oppdager vi hele tiden. Francescos datter Eliana er vi venn med på facebook. Hun igjen er venn med Donato Argentiero, sønn av bilforhandleren. Donato igjen er venn med Pamela's kjæreste. Hele tiden finner vi felles kjente og kontaktpunkter.

Jeg var i byen i dag for bilvask utvendig og innvendig, samt hårklipp. Frisøren, Angelo, ville så gjerne fortelle at han hadde en liten leilighet i gamlebyen til salgs. Hvis det var noen nordmenn som........... Tidene er vanskelige, eiendomsmarkedet er tregt og alle muligheter må utnyttes.

1 kommentar:

Bloggarkiv

Følgere