onsdag 12. oktober 2011

Fremmane

Når vi i vår barndom fikk besøk kalte vi det å få fremmane - fremmede på bokmål. Altså gjester. Nå har vi hatt fremmane.
Geir og Anne Marie Hausken fra Vigrestad har dratt til Puglia fra lenger tilbake enn vi. Og igjen dro de til sitt "forjettede land".  Denne gang i lag med sønnen Tor Sveinung med sin kjæreste Ragnhild. Siden Geir arbeider i lag med Toril som var her i 2009 har det vært naturlig å snakke om å besøke oss. Endelig,  tirsdag var de her for, som Geir skrev på forhånd, å se vårt paradiso.


De ble noen timer i lag hjemme hos oss på tirsdag ettermiddag, fikk godt å spise og drikke, fikk se eiendommen og huset før de dro hjem igjen til trulloen de hadde leid, ca 7 km fra oss. De kjørte til oss uten GPS, bare ved å sjekke min kjøreanvisning fra Ceglie Messapica.. Det ble en omvei på et par mil, men hva betyr vel det på bra veier i fint landskap.


Onsdag ble det marked i Martina Franca i lag.  Markedet der et et av de største i området. Og her er alt hva hjertet kan begjære og vel så det. Vi slapp de unge; Ragnhild og Tor Sveinung løs etter å ha avtalt møtested etter en god time. Geir og Anne Marie ble med Livar (og Sofie en liten stund før vi mistet henne) 















Det ble ikke heftig shopping, flyselskaper har sine vektgrenser når det gjelder bagasje, men bare det å få med utvalget og stemningen gir minner.  Vel, noe ble det jo kjøpt, selv om det nok var Sofie og Livar som handlet mest.


Etter markedet dro vi til gamlebyen for å sjekke kirken der. Den er alltid verdt et besøk, men denne gangen var den dessverre stengt. 


Da stakk vi litt videre og fant en spiseplass. Denne gang havnet vi på Osteria del Coco pazzo da Stefano.   Det var ikke akkurat nedtur, selv om prisen nok var i stiveste laget til en osteria å være.


Etterpå kjørte vi alle sammen hjem til oss for ettermiddagskaffe, melon og skinke samt kald drikke etter behag. 
Det ble en deilig dag med temperaturer mellom 25 og 30 grader. Ikke helt som værmeldingen hadde spådd, men det satte en ekstra spiss på dagen at ungdommen kunne trekke i shorts og sole seg mens hønsene trippet rundt og lette etter smågodt i gresset omkring oss.


Det er alltid gjilt at kjente stikker innom og lar oss dele vår glede. Og siden vi bor så "avsides" blir vi ikke akkurat nedrent. Desto kjekkere er det når det skjer. 


Forresten, søndag hadde vi Signe og Gaute Birkeland, Aksel og Lise-Lotte Horvei til syndagsmiddag. Kalvesteik, brokkoli, blomkål, sopp og potetstappe med godt oppi. Til dessert; tilslørte marieropiker. (mesteparten av kavringen er erstattet med mandler) HERLIG!

3 kommentarer:

  1. Syns alltid det e kjekt å lesa de du skriv Livar, sjøl om eg bur på Varhaug.

    Sissel

    SvarSlett
  2. Kjekt lesestoff, Livar. Du skriver godt - og litt ekstra kjekt å lese om kjente. Kjenner Anne Marie gjennom jobben, ser du ;)
    Karin F.V.

    SvarSlett
  3. 2 mil ekstra, ja slik var det vel, men....
    Korleis skal ein då gjera det når utgangspunktet for vegomtalen var nettopp Ceglie, me kan jo ikkje bare starte frå Trullo Caterina då. Super omtale av kva veg me skulle velgja var det han Livar i Banken hadde laga. Langt og lenger enn langt utpå landet var det, men du verden for ein plass. Huset Vårt overgår absolutt navnesyster frå gamle dagars Sandnes. Alt som skal til for eit godt liv såg ut til å vera på plass. Endå til ein smilande Livar med nylagt egg i hendene. Lurer bare på kva som kom først, egget eller Livar? Takk for eit par minnerike dagar i Contrada Sacramento. Det er overhengande fare for at de kan bli plaga med fleire vitjingar i framtida.

    SvarSlett

Bloggarkiv

Følgere