Full fart

Eller som vi jærbuer pleier å si; bånn gass.
Ikke før var Auglend's dratt herfra før Francesco og Cira var på tråden og ba oss på kaffe. Det er Ferragosto* og det må markeres.
Etter kaffen dro vi først til Carosino for å dra videre i lag med Franco og Pina til Taranto.

Taranto er en stor by, i alle fall etter norske forhold, med ca 200.000 innbyggere. Den er kanskje mest kjent for at den er svært forurenset. Stålverket som nå nettopp er stengt for ombygging gjorde at det tidligere lå et teppe av  røyk og støv over byen. Noen som også viste igjen på bygningene i gamlebyen. Der var veggene svarte og det ga en spesiell stemning i de smale gatene. Men, det yrte av liv. Salgsboder, musikk og tusenvis av mennesker ute i sommerkvelden.





Vi var også en tur innom i den gamle byborgen. Den ligger på den øya der gamlebyen og dumoen er.

Legg merke til at det vokser kapers på borgveggen, øverst til venstre.  I Taranto regner det ca 50 dager pr år og da forstår man at busker og trær må ha lange røtter for å overleve.















For å komme til denne delen av byen må man over broen "Ponte Girveole" en svingbro som ble bygget i 1887. Om kvelden når det ikke var biler, men bare busser som kjørte over, da kjente jeg at den gynget!

Og selv om det ble sene kvelden var det et yrende liv av både gamle og unge, oldinger og spebarn.

Det var lett å finne parkeringsplass nær sentrum når vi kjørte inn i byen. Når vi skulle hjem igjen var det en annen sak. Saktegående kø i kilometervis. Lange omveier og kaos.




Og søndag er det nabotreff i Contrada Sacramento. Grazia og Leonardo innbyr igjen venner og slekt til pizzakveld. Vi er innbudt og vi gleder oss enormt til igjen å få delta på dette årlige arrangementet.  Det blir det nok et eget blogginnlegg om.







*
Ferragosto kommer fra latin "Feriae Augusti" Fridag innstiftet av Keiser Augustus. Den katolske kirken har forsøkt å overta feiringen og har lagt Jomfru Marias himmelfart til 15. august. I god kristen tradisjon med å overta eldgamle høytider og kalle dem kristne. 
Den 15. august stopper Italia opp. I ti dager har "alle" ferie. Strendene fylles av ferierende, alle kommunale og statlige funksjoner er frikoblet.  Det er faktisk verre enn den gamle norske fellesferien.  Ingen svarer på mail eller telefoner og man kommer til stengte offentlige dører.