Snart hjemreise, men........

Vi var over hos nabo Mimmo med egg forleden dag. Våre høner verper såpass bra at vi ikke har mulighet til å konsumere alt selv. Det blir gitt egg til venner, naboer og kjente ved enhver leilighet. Pasquale klager over sine verpehøns. 30 dyr ga ett egg, våre fem gir 3-5 egg daglig. Men kanskje våre får bedre forpleining?

 Det varte ikke lenge før Mimmo var tilbake med en skål med nyhøstede kaki.

Kaki er opprinnelsen til det vi i Norge får kjøpt som Sharonfrukt. Sharon har ikke garvesyre og kan dermed høstes umodne. Kaki må være modne før de kan spises. Og da er de så modne at de sprekker. Dermed blir de aldri eksportert til Norge. De er utrolig søte med en deilig vaniljesmak. Og så saftige at det renner......

Kastanjer spiser vi nesten daglig. Rett fra treet og inn i ovnen.
Søndag var vi invitert til lamiaen til Andriani's og kunne ta med oss varme pannekaker, syltetøy fra egne moreller, varme kastanjer og egenprodusert likør av Mele Cotogne.

Våre egne Mele Cotogne er modne nå og jeg laget en ny omgang med likør. Det har blitt gitt bort flere liter i høst. Og vi vil ikke risikere å gå lens! Men etter siste produksjon måtte saftsentrifugen kasseres.  En gjenlemt stein fra moreller i fjor gjorde at det oppsto en sprekk i plasten. Det ble reparert med slangeklemme, men dessverre var skruen litt for stor og silen ble ødelagt. Jeg kom allikevel gjennom de 9,5 kiloene som var hentet.  Noen få "epler" ble skåret i skiver og lagt i en form. Deretter ble det helt på rødvin, fløte. litt smør og til slutt honning før hele sulamitten havnet i ovnen på 180 grader en halvtimes tid. Det ble en herlig dessert.

Som nevnt i tidligere bloggposter så har vi hatt et enestående vær i sommer og høst. Og det bare fortsetter og fortsetter. 22. oktober var det ut i vedaskog iført kun kortbukse og sko!   Etter at Martino og Pasquale felte trær er det mye ved som skal berges. Kløyving er et problem med store stammer og greiner med kvister. Derfor undersøkte jeg i Villa Castelli om det var mulig å få tak i en vedkløyver. Og det var det, men den måtte bestilles. Utsalgsprisen var € 330, men gode kunder fikk rabatt. Prisen ble satt til € 270,-, i underkant av  2000 norske.   Tirsdag midt på dagen ringte firmaet og fortalte at nå var kløyveren  ankommet. Og når siestaen var over ble "dyret" hentet hjem.
Om den levde opp til forventningene? Jovisst gjorde den det. Store stammer kløyvdes så lett så bare det.

Men, det tar tid. Jeg blir nok ikke ferdig i høst, men det kommer nye lodder neste år.



Det nærmer seg avreise tilbake til Norge. I år har vi vært litt slappe med å invitere til festlig lag hjemme hos oss så nå tok vi den helt ut og inviterte 20 italienske venner til festaften på Ristorante Opera Prima i Grottaglie. Det blir en smaksopplevelse av de sjeldne. Samtlige har takket ja og vi gleder oss til å sette et verdig punktum for årets opphold i paradiset vårt.

En liten ting til slutt. Det finnes også en annen blogg fra området; http://gelleh.blogspot.it/