søndag 31. mars 2013

Pranzo di pasqua

Eller påskelunch om du vil.

Det har blitt en tradisjon at vi nordmenn i området samles til påskelunch på La Silvana i Selva di Fasano. I forfjor var vi atten nordmenn. I år blir vi elleve. Det er et etegilde av dimensjoner. La Silvana er favorittrestauranten til Signe og Gaute Birkeland. De bor her hele året og er på restauranten minst hver fjortende dag.
De som var tilstede var:
Signe og Gaute Birkeland
Aksel og Lise-Lotte Horvei (Aksel er Signes bror)
Gaute og Lill-Karin Auglend
Geir og Anne Marie Hausken
Helge (deres sønn)
Livar og Sofie.

I tillegg var det to amerikanere med. Disse er på besøk i naboeiendommen til Gaute og Signe. Ganske modig gjort å stille på bespisning i lag med folk som snakker stammespråk. Men hva gjør man ikke for å få et godt måltid mat.
Auglend og Hausken møttes først hos oss i Villa Serena for å kjøre sammen til Trullo Pernoll. Turen tar litt lenger tid enn vanlig fordi vi må unngå trafikkaoset utenfor gravplassen i Martina Franca. Første påskedag er en av de viktige dagene for gravbesøk her i Italia. Forrige gang brukte vi omtrent 20 minutt på 2-300 meter. I år gikk det noe bedre, men allikevel var det problemer med trafikken. Men, vi kom fram til slutt.


Vi skal forsøke på et lite innblikk i hva som skjedde rent matmessig på La Silvana.

For det første lå det flere menyer på bordet vi hadde fått tildelt.  Allerede ved gjennomlesing forsto vi at igjen skulle det bli et uforglemmelig måltid.




En mengde forretter av alle sorter som ganen kunne begjære. I mengder som bare fantasien kan overgå..




Dette ble fulgt av to primi:

Først  pasta med hjerteskjell og vill asparges,




deretter crespelle; pannekake fylt med spinat og ricottaost.


















Secondi var først en diger fisk. Dentice  som på norsk heter havkaruss. Helstekt med en herlig saus. Under oppdelingen dro kelneren plutselig fram en fiskekrok som satt igjen i hodet.
En fisk var rikelig til oss elleve..



Deretter kom det geitekje med årets første erter...

Det smakte aldeles nydelig.

'
Som dessert var det frisk frukt, kaker, kaffe og likør.
Fem timers etegilde gjør at vi sannsynligvis ikke vil spise igjen før langt utpå mandag ettermiddag.  Jeg har sikkert glemt noe i oppramsingen, det får stå sin prøve.


5 kommentarer:

  1. De to amerikanere som var med hadde bodd i Roma i 11 år. På forhånd ga de uttrykk for at de visste hva en påskelunch i Italia var. Under måltidet og etterpå var tonen en annen. De hadde aldri opplevd maken til mat noe sted, hverken i Italia eller andre steder...

    SvarSlett
  2. di trong kje akkurat skjemmast dei så hadde lagt denne maden

    SvarSlett
  3. eg fekk meir med meg enn du. Estelle er namnet på halvdelen av den amerikanske komtingenten

    SvarSlett
  4. Der tar du nok feil, Geir. De heter Larry og Esterelle!

    SvarSlett
  5. Endå ein feil som du kanskje kan rette for meg. komtingent blir det når m og n ligg attmed kvarnde på tastaturet og fingrane er for store til å treffe presis.

    SvarSlett

Bloggarkiv

Følgere