Småarbeid

Parkeringsplassen til APE'n er nå  ferdig.  Og det er bra. Gamle sementblokker både rundt kanten og oppi ble først lagt. Deretter fikk APEN'n transportere grusen som ble lagt som et lag øverst. Jeg tenkte at det ville fungere bra, men det gjorde det ikke. Når bilen ble kjørt inn på plassen, sank den ned i grusen. Løsningen ble først å fjerne noe grus, legge et metallnett, tilbake med grusen før en tynn blanding av intonaco (kalk og sementblanding som brukes til puss) ble tømt utover og stampet godt  der bilen skal stå.  Etter to dager med tørking fungerte alt som etter planen.

Forøvrig kjekt å kjøre for å hente grus. Ca 4 kilometer fra oss er det steinknuseri og der møtte jeg opp på kontoret for å handle. Etterhvert forsto jeg at grusen måtte hentes fra en silo. Bakket inn og åpnet slusen. Tre ganger måtte jeg avgårde før det var nok. Hver gang lastet jeg mellom 150 og 200 kilo. Det kom på ca 10 kroner pr lass.
Litt spesielt å kjøre APE'n opp på vekta etter de store lastebilene...
Det gikk ganske så potle hjemover. Tre små bakker måtte forseres og da måtte første gear brukes.

Mens intonaco størknet  ble det funnet fram maling, kost og rulle.

Dermed ble APE'n grønn.

Til slutt ble den parkert der den skal stå når det er sommer og den ikke er ute på tur med en av oss.

Det som ikke er så bra er huset. Vi har oppdaget at pussen har løsnet i overgangen fra grunnmur til hus på baksiden mot vest og nord. Det lyder hult når vi banker og det liker vi ikke.

Innbruddsøksen ble tatt i bruk og der viste seg at det var relativt mye som lød som hulrom. Vår nabo Suleyman trodde at det kanskje var lekkasjer i vannrøyr, når det ble pikket litt grundigere så jeg at det ikke var fukt. Det var så tørt at det støvet innenfor pusslaget.  Kanskje bare elde, det hender med de beste av oss.
Heldigvis betyr det bare ny pussing av grunnmur. Marco, mureren som laget gapahuken er engasjert og vil gjøre jobben så snart han får tid.

Søndag blir jeg gressenkemann for to-tre uker. Sofie drar til Oslo for å se sitt nyfødte barnebarn. Jeg foreslo at jeg kunne sylte moreller i hennes fravær. Det ble nedstemt, vi har visst nok syltetøy fra tidligere år. Jeg får se om jeg er lydig eller ei.  Venner er allerede invitert til å hjelpe med plukking neste uke.  Det er nok å ta av i år også.

I år som i fjor har vi satt jordskokker. De vokser som bare det. Takk til Ørnulf som deler av sin overflod.