lørdag 5. desember 2009

Julegave?

Til manges glede har Sofie tatt fram brodernålen og strameien igjen og sydd småvesker.  Fine som sminkepunger, penalhus, pengepung, selskapsveske etc. 
Ta kontakt med henne på tlf. 99492075 dersom du har lyst å kjøpe.


Prisene starter på kr 100 for de aller minste og opp til 450 for de største.

Størrelsene varierer og har du ønske om spesiell størrelse kan det nok ordnes.
Her er alle bildene!

Arbeid - arbeid - arbeid

Leiligheten vi har kjøpt trenger totalrenovering. 
Vaktmesteren i Hetland BBL har vært hjelpsom og anbefalt golvlegger.  Han kommer over helgen for å vise golvtyper og mønstre. Snekkeren som ble anbefalt hadde mye for mye å gjøre så vi fikk tak i Ådne Helland i stedet. Han kikket på fredag og kommer tilbake over helgen og begynner rivingen av en vegg, fjerning av en dør og oppsett av en ny vegg.
Rune Roaldsøy hjelper sin gamle onkel med maling og tapetsering og begynte allerede fredag ettermiddag.

Samtidig rev vi så mye vi kunne av kjøkkeninnredningen og garderobeskapene. Resten må stå til vi skal stenge vannet og installere kjøkkenet, baderomsinnredingen og dusjen.

Kjøkken er bestilt hos Kvik og de har lovet levering og oppsett før nyttår. Her har det vært mange justeringer underveis, men det har Kvik tatt på strak arm. God kudebehandlig foreløpig. Så får vi se etterhvert.

mandag 23. november 2009

Hussalg og leilighetskjøp

Mandag 23. november ble hektisk.  Allerede tidlig på formiddagen kom det inn bud. Budet var på prisantydningen og med frist til 15;00.  Da satte megler i gang med ringerunde til de interesserte og budrunden startet.
Banken ble kontaktet for mellomfinansiering og når denne var i orden bød vi på en leilighet som vi hadde lyst på.  Kl. 15;15 aksepterte vi høyeste bud til da, 350.000 over prisantydning. Kl. 15;30 ble vårt bud på leiligheten akseptert. Denne leiligheten hadde vært annonsert på finn.no i 34 dager og vi bød prisantydningen.

Vi har vært utrolig heldige. Først og fremst med salget. Men også med kjøpet. Leiligheten ligger i Timoteiveien på Mariero og vi har hatt lyst på leilighet her i mange år. Og med over en million i forskjell på salg og kjøp har vi råd til en heftig oppussing og oppgradering.

tirsdag 17. november 2009

Forberedelser til hussalg

Megler har vært på besøk og vi har signert salgsoppdrag.  Mandag 15. november kom fotografen for å ta bilder. Samme dag kom også taksmann for å utferdige tilstandsrapporten. Det er alltid spennende å få en uavhengig vurdering om hvordan salgsobjektet er. Og heldigvis, han var såre fornøyd. Det eneste som ble anmerket var litt råte i et kledningsbord og den gamle kjellerdøren! Anslått kostnad til reparasjon kr. 14,-for bordet  (ved egeninnsats).

Onsdag kveld ble huset annonsert på Finn.no, lørdag i Stavanger Aftenblads annonsebilag. Søndag kl. 14 er det visning. Full fart altså. Og full spenning.

Fredag kom rekordregn til distriktet. Kjelleren vår ble oversvømt og vi måtte fjerne vann med kost - ned i hullet til senkepumpen. Lørdag var kjelleren tørr igjen.  Søndag morgen var det nytt vanninnsig, men heldigvis var det lite og når visningen begynte kl. 13;30 var kjelleren tørr.
Og for en visning; De første kom ti minutt før annonsert tid. Og i alt kom det mellom 40 og 50 personer. Jeg mistet tellingen ved omtrent 40. 11 personer står på interesseliste og noen vil komme igjen for å se mer i ro og mak. Dette blir spennende.

onsdag 4. november 2009

Husrydding

Dette innlegget har ingen ting med Italia å gjøre. Forsåvidt. Men gammel dame er vond å vende. Det vil nok komme noen innlegg over livet hjemme i Norge også, hussalg, leilighetskjøp etc. Og hvis alt går som vi vil, er vi tilbake i vårt kjære Puglia i mars.

To dager har vi hatt container utenfor huset vårt i Stavanger. Livar's døtre; Lisa og Silje har hjulpet til med rydding,, bæring og kasting.
Kjeller er tom, bortsett fra det som SKAL være igjen.  Høgaloftet i tredje etasje er tom, bortsett fra bøker som vi kanskje skal ha igjen og som kanskje Anja vil ha.
Loftet - andre etasje, her har vi tømt ett rom og ryddet to.

Containeren er halvfull.  Natt til onsdag var det folk og kastet egne ting oppi. Heldigvis hadde naboen våknet av støyen og tatt bilnummeret.  En SMS til 2282 gjorde det mulig for oss å spore kjeltringen. En time etter telefonsamtalen stod vedkommende oppi containeren og hentet ut avfallet sitt.


Men gode naboer får også lov til å kaste og etter at vi var ferdige, fylte John og Phillippe opp resten.

Megler er bestilt!

tirsdag 27. oktober 2009

Tilbake i Norge

Før vi dro fra Italia var det en av leserne til bloggen som ba meg om å skrive litt om hvordan det var å komme tilbake til Norge og Stavanger.

Tja, en ting er i alle fall sikkert; Lucas ble kjempeglad over å se morfar igjen. Hannah og Sarah satte også pris på vår tilbakekomst.
Internett virket ikke når vi kom tilbake. Alle ting ble forsøkt, men vi måtte kontakte NextGenTel mandag. De fikk det til, men bare via kabel. Ny trådløs router skal bli tilsendt.

Leddgikta er tilbake med god om ikke full styrke.  Det er vondt å gå.  Og jeg har gått til byen for å handle litt og for henting av medisiner på apoteket. Jeg får nesten bakoversveis over norske priser i matvarebutikken. 8 måneder med italiensk handling har satt spor.


Men høstfargene er vakre i Stavanger - det er i alle fall et pluss.

Og vi er tilbake til den menneskelige kulden. Det er såvidt vi får et nikk i kassen i matvarebutikken.  Vi hører ikke samtaler på gaten, vi hører biler. Alle haster avgårde og stresser med sitt. Tempoet er annerledes her.

Og vi - hos oss begynner stresset med husrydding. Container er bestilt til neste uke. Da skal kjeller og loft tømmes for rot og rabe. Deretter visning og alt som følger med husbytte.

mandag 26. oktober 2009

Hjemtur Oktober 2009.

Onsdag 21. er alt klart og allerede kl. 0700 er vi på veien. Stopper såvidt innom hos Pasquale og Vita for å levere bryteren til alarmen. Den som Martino fikk kvelden før, var det svakt batteri i og selv om han ville sette inn nytt, kan de også ha vår fjernkontroll.

Så var hjemturen i gang.  Livar lovet både Cira og Vita at det skulle unngå å kjøre over 100 km/t.  Og løftet ble forsøkt holdt.  Men det må innrømmes at det burde nok heller vært 110.

Første dag kjørte vi til Modena. 8 timer og 47 min. effektiv kjøring, 814 kilometer med gjennomsnittfrat på 92,6 km/t.  Bra hotell (Mini Hotel de Ville) til € 85.  Det var en restaurant i tilknytning til hotellet. Der var maten dyr, det var lite av den og det smakte ikke som prisen skulle tilsi.  Sol og bra vær hele dagen

Morgenen den 22. var det mørkt og regn. Vi rotet litt for å komme inn på motorveien. Olga (GPS’en) sleit litt, men det gikk bra til slutt.  Regnet nesten hele dagen gjorde det ikke til en fornøyelse å sitte bak rattet.  Vi  havnet  til slutt på  et hotel i nærheten av Wursburg i Tyskland. Når vi hadde stanset, så vi at vi igjen hadde kjørt akkurat samme distanse, 814 km, som i går. Men gjennomsnitt fart ble denne dagen “bare” 92,4 km/t.
Dette var et bra hotell, til € 62.  Det lå rett ved siden av et “ tankstelle” med spisemulighet. Vi forsøkte maten. men igjen, Livar gikk fra det før tredjeparten var spist.  Vi har nok blitt litt utskjemt med både kvalitet og pris i Puglia.

23. kjørte vi i bra vær hele tiden. Etter kort tid på motorveien med liten trafikk, ble vi forbikjørt av en enslig bil. Plutselig skar den inn i autovernet på venstre side, ble kastet over på motsatt side og inn i autovernet der, tok noen piruetter i røykskyen og stanset. Deler lå strødd over hele veien og vi var førstemann til “åstedet”  Jeg stoppet og det gjorde også en trailer. Vel framme ved bilen, tok sjåføren av seg bilbeltet, kom ut og begynte å ringe. Han var like hel. Og vi hadde trodd at her var det behov for førstehjelp  (og kanskje sistehjelp) Men han bare vinket oss avgårde og sa at alt var ok.

Havnet til slutt på Purhus Kro, ca halvannen times kjøring fra Hirtshals.  Anja har booket ferje til oss lørdag kl. 12;15.
Purhus kro var et meget godt valg. Godt rom i et anneks til DKK 895,- I tilegg hadde de en restaurant som vi besøkte. Maten var  den dyreste vi har spist på hele turen, faktisk den dyreste vi har spist i år,  men den var definitivt den beste. Sofie hadde pepperbiff som sikkert var fire cm tykk. Livar hadde rødspette som var overlesset med reker og annet godt. Livar klarte å spise opp.

Denne dagen har vi kjørt 886 km  93,8 km/t i gjennomsnitthastighet.  Det vil si, gjennomsnittet telles for hele turen, så  i dag har det gått fortere enn de andre to dagene.  Bensinforbruket ligger på mellom 0,55 og 0,58 noe som vi må si oss veldig fornøyd med. Og vi har hatt omkjøring utenom motorveien et sted i Tyskland.

Fergen gikk på lørdag kl. 12;15 som planlagt og vi landet i Kristiansand kl. 15;30.  Kjørte avgårde og var hjemme kl. 19;15.

Totalt har vi kjørt 2895 km. Det har vi brukt 32 timer og 11 minutt på, noe som gir en gjennomsnittsfart på 89,9 km/t.  Bensinforbruket har vært jevnt på ca 0,57 - 0,58.

søndag 18. oktober 2009

Nå er det bestemt

Vi har nå bestemt oss for å dra herfra onsdag 21. oktober.  Det er noe tidligere enn vi hadde planlagt, men som skrevet i et tidligere bloginnlegg, det blir surt og kaldt framover. Regn og vind og lavere temperaturer.


Dagene framover skal benyttes til pakking, de siste innkjøp, dekkskifte etc.


Vi gruer oss til å komme til Stavanger. Da skal container på plass, kjeller og loft skal ryddes og skrot med og uten verdi kastes med hard hånd.  Heldigvis har Lisa og Silje lovt å hjelpe til, ellers ville det blitt en langdryg og dyr affære.   Når det er gjort står meglerbesøk for tur. Bilder og prospekt, annonser, visning og forhåpentligvis salg.
Deretter visninger, bud, og forhåpentlig kjøp av leilighet.   Da slipper vi stigeklatring, liftleie, maling, plenklipping og alt det som vi nå etterhvert måtte ha leid folk til å gjøre for oss. Først og fremst fordi vi eldes og sliter med helsen, men også fordi vi vil være lengst mulig i Puglia. Ovale sommere der er noe annet enn den tirsdagen det er sommer i Stavanger.


Vi gleder oss til å komme til Stavanger.
Treffe Lucas, Hannah og Sarah. Vi har allerede pakket en eske med klær og sko til Lucas, innkjøpt med stor glede på markeder i Martina Franca og Ceglie Messapica. Hannah og Sarah var her nettopp selv og fikk penger av mormor til å foreta egne innkjøp. Det mestret de bra til å være så unge.


Huset her i Puglia vil bli ettersett og påpasset av våre gode naboer; Pasquale og Vita. Sønnen; Martino vil også ha alarmen oppkoblet til sin mobil.  Vi har valgt å ikke benytte noen av de lokale alarmselskaper. Vi har mistanke om at det var akkurat et slikt selskap som hadde en finger med i spillet da vi hadde innbrudd i november i fjor.
Vi forsøkte dog å få tilbud fra andre selskap enn det vi hadde før. Sendte mail fra deres nettsider. Ikke en eneste av våre henvendelser ble besvart. Vi kontaktet også en vekter for ett av selskapene og han lovte å sjekke opp. Ingen ting skjedde.  Jeg dro til ett vekterkontor i Martina Franca personlig og fikk et tilbud. Prisen var i en størrelsesorden at vi kan ha ett innbrudd årlig med full utrensing av huset før det ville svare seg med alarmselskap. Et annet selskap tilbød videoovervåking de måneder vi ikke var i huset. Prisen var kr 20000 første år, deretter "bare" kr 5000 pr år videre. Dvs kr 1000 pr måned!  Bare for å se om det evt. skjer innbrudd, ikke for å rykke ut.
Det blir nok bedre med Martino.

fredag 16. oktober 2009

Litt kjedelig

Det er ikke mye som skjer her for tiden. Ute er det kaldt, bare 14 grader og vind. Sola skinner og det kunne vært godt i solveggen hadde det ikke vært for vinden.
Muligens blir det noe bedre framover, men det ser ikke helt bra ut på værmeldingene. Høyere temperaturer, men mer mulighet for regn og vind. Surt med andre ord.


I dag klatret jeg i stigen og skrudde fast lister under markiseduken. Da hadde jeg på meg varmedress!  Og svettet. Men uten varmedressen ville jeg ha frosset meg blå både her og der.
Vi har begynt så smått å pakke ned og pakke inn for hjemturen. Mye skal klargjøres, mye skal flyttes fra garasje til hus.............
Og så me det vel handles inn litt som skal følge med hjem. Vi kan ikke komme til Norge uten å ha med oss ost, skinke, olivenolje og annet smågodt.  Og så skal vi ta med en pakke til William på Storhaug. William er fra Puglia og vi har tilbudt oss å ta med en pakke med ting han savner fra mor.
Men vi blir nok her en liten uke til eller deromkring.



Og i dag har jeg plukket modne kastanjer fra eget tre.


Det er alltid godt at noe er positivt.




Været gjør at jeg nå er oppe på full dose leddgiktmedisin igjen. Det er nedtur.

tirsdag 13. oktober 2009

Høst

Det går utvilsomt mot høst her også.  Forrige uke var nok den siste med temperaturer over 25 grader.  Mandag var det "bare" 20 og værmeldingene framover ser ikke lovende ut. Det meldes omkring 13-16 grader og regnbyger langt ut i neste uke.

Lørdag og søndag ble benyttet til å tømme bassenget. Mandag ble det tatt over til uteplassen framfor huset der det er fliselagt. Så ble bassenget høytrykkspylt utvendig og innvendig.


Etter tørking i sol og vind ble  det pakket og lagret til neste år.


Jordfreseren har vært i jevnlig bruk når jorda har vært laglig. Nå er mesteparten gjort og klar til neste omgang til våren. Regelverket her er at hver eier har ansvar for å pløye, harve eller frese sin jord minst en gang årlig. Dette er for at eventuelle grasbranner ikke skal spreie seg.  Unnlater man å gjøre dette, kan man bli holdt ansvarlig for brannskadene.  Jordfreseren ble også klargjort for lagring. Først spylt, tørket og smurt opp. 


Parasoller er også bragt under tak. Tørre og fine både den store som vi bruker til vindseil når det blåser og den lille strandparasollen som bare er til pynt.


Tirsdag ble det væromslag.  Fra 20+ til 12+ og kraftig vind. Heldigvis har vi masse tørr ved og nå begynner fyringsesongen.  Litt godt det og, det er koselig å sitte inne, varmt og godt.

tirsdag 6. oktober 2009

Besøk; del 2

Tirsdag var en ny dag med utrolig oktobervær. I alle fall for våre gjester. Vi som har vært her på denne årstiden før, er ikke overrasket, bare glade.  Kvelder, netter og morgener er kalde, ned mot 12-13 grader, men i dag tippet gradestokken (i bilen) 27 grader nede ved sjøen.
Alle gjester badet i Adriaterhavet og koste seg i vannet.

Før vi dro ble det tid til picnic ved stranden. Vi måtte også innom Ostuni og gå litt i gamlebyen der før hjemreisen.

Om kvelden satte vi i gang med baking av panzerotti. Det er første gang vi lager det selv. Og selv om sluttresultatet ikke så ut slik som hos de proffe, ble smaken god. Det frister utvilsomt til gjentagelse.

Onsdag var det nytt marked i Martina Franca.  Mange poser med sko og klær havnet i bilen. Livar måtte slite tungt med posetransport mens det fortsatt ble shoppet.  Jeg tror nok jentene er kvalifisert til om ikke sort belte, så i alle fall ett av en annen kulør.

Om kvelden dro alle damene/jentene tilbake til Martina Franca  for å spise, mens Livar fikk være hjemme og pleie forkjølelsen.

Torsdagen dro damene/jentene til stranden igjen. Livar ble hjemme og fikk kjørt jordfreseren litt i grønnsakhagen og sådd litt artisjokk som skal høstes til våren.  Artisjokk trenger ikke vanning og passer bra i dette klimaet.
Vel hjemkommet måtte Hannah og Sarah tilbake til Pasquale's
for å se på hvalpene igjen.
Selvsagt blir det masing om å få hjalp med seg hjem; de er jo sååå søte.  Klærne blir ikke fullt så søte etter at de sitter på jorden og koser.
Temperaturen er behagelig hele dagene. 21-24 grader, sol og vindstille.

Fredag var det besøk hos Guido's. De vil  alltid ha besøk av de som ser om oss. Og igjen; suksess. Barna ble glade for besøket og koste seg i lag med hele familien.

Lørdag morgen skulle flyet gå 11;15 fra Brindisi. Vi var ute i god tid, men  flyet var forsinket og de måtte booke om flyet fra Roma til Amsterdam. De ville ikke nådd det opprinnelige flybyttet.

Vil hjemme igjen må det vaskes og stelles slik at alt blir på G igjen. Og Livar vasker ute. Denne gang bassenget som skal vaskes utvendig, tømmes for vann, vaskes innvendig og stues bort til neste år.

mandag 5. oktober 2009

Nytt besøk

Lørdag 3. oktober - besøk fra Norge. Denne gang Sofies datter Karin med sine to barn; Hannah og Sarah.  De ankom sent lørdags kveld og som vanlig var flyet tidligere enn forventet. Og som forventet; bagasjen kom ikke med samme fly. Så ble det å vente på bagasjelevering. Søndag kveld forsøkte de å ringe, men vi har så dårlig mobildekning at samtalen ikke kom igjennom. Vi får da en SMS fra mobilopereratøren om at det er en talemelding. Mandag ringte vi til flyplassen og kom igjennom etter nesten en times ringing. Heldigvis har vi Skype og kan ringe ut.


Det var umulig å få den ansatte på flyplassen til å forstå at de kunne åpne kofferten for tollerne. Når det endelig sank inn, lovte de å ringe tilbake.  Hva skjedde; ingen ting. Etter å ha forsøkt å ringe dem 52 ganger kom jeg igjennom og kunne etter mye om og men få bekreftet at de kanskje kunne levere kofferten på tirsdag. Hvis vi var hjemme!  Vi kan ikke sitte enda en dag og vente på levering så Livar dro til flyplassen og hentet kofferten mandag kveld.


Søndag dro vi til Martina Franca for lunch. Men før lunch måtte Sarah prøve bassenget.
Vår yndlingsrestaurant var stengt og vi måtte finne en annen. Nedtur, går aldri der mer.


Etter middagshvilen til Livar (som har et snev av halsbetennelse) dro vi til Grottaglie - keramikkbyen. Der var det siste kvelden av fiera'en, en lokal jærdag. Heldigvis var det gratis inngang for det var ikke mye å se. Hannah fikk seg et par støvletter og Sarah et par sko.  Og etterpå var det gelato - iskrem. Det er alltid en opplevelse å spise is her og dette var ikke noe unntak.  Et besøk i keramikkvarteret måtte også foretas og alle gjester fikk handlet litt pene ting. Rart. på pakeringsplassen hørte jeg plutselig navnet mitt bli ropt. Det var Filomena og Riccardo. Filomena (søster til naboen vår) skulle synge med koret i den lokale kirken, men Riccardo ville dra hjem til Taranto.

Mandag opprant med strålende sol og vi dro til marked i Cisternino. Dette var opptur, i alle fall for Hannah og Sarah. De koste seg og gleder seg allerede til det store markedet i Martina Franca på onsdag.

mandag 28. september 2009

Piccolo contadino

Piccolo contadino - småbruker, er det jeg føler meg som nå.


Vi har fått regn og nå er jorda ganske bløt. Noen dager med opphold innimellom gjør at jorda tørker litt og da kan jeg sette i gang jordfreseren. Røttene som står igjen etter trefelling fjernes på forskjellig vis. To klarte jeg å brenne. Den ene brant helt bort etter at jeg hadde fått skikkelig fyr, den andre måtte jeg tenne omigjen og omigjen.



Nå er jeg tilbake til å bruke motorsaga. Kjedet er slitt etter mye saging i jord og stein, men det får holde til slikt bruk. Så oppgaven løses med motorsag og spett. Og hvis det ikke går, blir det mer brenning.
Etterpå blir det hele kjørt over med jordfreser og til slutt bruker jeg rive til å glatte det til og for å fjerne stein. Og her er masse stein.


Som jærbu, oppvokst på gard, er jeg vant med steinhenting. Det var aldri kjekt da og det er forsåvidt ikke kjekt nå heller.  Men, fordelen her er at når steinene er fjernet, er det ikke noe frost som bringer nye steiner til overflaten. Her i Puglia er der veldig mye stein i alle størrelser. De fleste er mindre enn knyttneven, men noen er så store at de setter seg fast i jordfreseren.


Mandag kom med finvær igjen. 22-24 grader, strålende sol og litt vind fra nord. Herlig. Nå tørker jorda opp igjen og riva er i bruk. Ennå er det litt for vått til fresing, men det tar ikke lang tid før det blir bra.



Søndag var vi forøvrig hos Andriani's i Grottaglie for lunch. 10 personer rundt et overdådig lunchbord. I alle fall når det gjelder mengder mat. Vi var stinne til langt ut på mandagen.  Og mandag ettermiddag forsøkte vi å lage baccala for andre gang. Vi får ikke dreisen på det, uansett hvor fin fisk (baccala norvegese) vi får tak i og hvor lette oppskriftene vi finner på nettet ser ut. Det er kanskje oss som må innrømme at vi ikke liker det.  Norsk tørrfisk selges imidlertid i store mengder her. Markedsboder er fulle av norsk tørrfisk. Høy kvalitet til lave priser. € 6-12 pr kilo er det vi har observert. Og kvaliteten ser ut til å være bedre enn det vi ser i butikkene i Stavanger.

lørdag 26. september 2009

Pasquale fyller 57

Tirsdag fylte vår kjære nabo; Pasquale 57 år.  På ettermiddagen var vi innom og gratulerte og overbrakte en flaske Sambuca.  Sambuca bruker han som tilskudd i espressoen dersom han synes han eller andre fortjener noe ekstra godt.


Vi ble imidlertid nødet til å komme tilbake om kvelden på mat. I åtte-tiden stakk vi nedom. Når alle gjester (13) var ankommet ble matlagingen satt i gang.  Sofie hjalp til med panzarotti. Små runde leiver ble bakt ut, godt fyll ble lagt oppå og Sofie foretok bretting og forsegling. 
                                                    
Til slutt ble alt båret ut i "stekerommet" i uthuset og stekt i olivenolje.









Så ble bordet dekket.  Først fikk alle sammen hver sin tallerken grytestekt kanin. Den smakte fortreffelig.  Deretter ble det panzarotti, fritert aubergine og stekt peperoni dolce. Alt akkompagnert av Pasquales hjemmelagede hvitvin, øl for de som ville det, brus og vann.


Til slutt kom det frukt; kaktusfiken og forskjellige andre.


Desserten var torta. Fløtekake i mange lag.   Alt hjemmelaget og mye fra egen produksjon fra småbruket.


Alt skjedde ute under halvtaket. Det var en herlig stemning omkring bordet, latter og prat. Og de to minste som begge er under ett år, var med like til vi gikk hjemover i halv-elleve tiden.











torsdag 17. september 2009

Helg igjen

Signe og Gaute Birkeland heter to nordmenn som bor i en restaurert trulli et par-tre mil fra oss. I mange år har de seilt omkring i middelhavet og samtidig vært på leting etter et sted å slå seg ned på landjorden. Puglia ble stedet for dem også.

Vi oppdaget dem helt tilfeldig på nettet. Slik som mye her i livet er tilfeldigheter. Vi har besøkt dem et par ganger, siste gang 17. mai for en smule feiring av nasjonaldagen før de satte kursen mot Hellas og Albania for å tilbringe sommeren på vannet.

Nå er de tilbake igjen og vi har benyttet anledningen til å be til oss for et måltid. Det er alltid hyggelig med norsk besøk, ekstra når Gaute opprinnelig er fra Tunheim i Time.
Fredag morgen ble det handlet inn. Bl. annet hummer som var bestilt på super'n i Ceglie Messapica. Men, det som var lovet; en størrelse på 8-900 gram ble ved levering redusert til 550. Gode råd var dyre og siden de ikke hadde flere, kjøpte vi et kilo sjøkreps i tillegg.



Forrett ble ost fra ostebilen som kommer innom ukentlig. Et stykke ost omviklet av bacon, stekt i stekeovn i 10-12 minutter. I tillegg chilipepper (dolce) stekt i olje i lag med tomater og aubergine. Herlig.

Deretter hummer og sjøkreps. Sjøkreps har relativt lite smak og for å gjøre det litt mer spennende, laget vi majones der vi brukte ekstra virgin olivenolje, tilsatt hvitløk og kapers. Det ble også godt.

Og til slutt, sitronfromasje, kaffe og cognac, ute under pergolaen med bål i grillen.

Birkedal's overnattet til lørdag og da fikk de også med seg markedet i Ceglie Messapica etter frokosten.


Men, fredag ettermiddag begynte det å brenne på naboeiendommen. Først brydde vi ikke noe særlig om det, det var bare litt røyk og det så ut som om det var et lite bål. Men etter en tid satte det i gang for alvor. Høye flammer som bredte seg i det tørre graset. Og ingen mennesker å se.
Vi sjekket nærmere og fant snart ut at vi måtte slukke så fort vi kunne og satte i gang med en grasrive som slukkeredskap. Etter ca halvannen time hadde vi klart å slukke. Og det brant så mye at endatil stammen på en levende furu stod i lys lue. Sannsynligvis er det kastet en sigarettsneip fra en forbipasserende bil. Heldigvis regnet det på onsdag slik at noe av graset var vått.

tirsdag 15. september 2009

As times go bye...........

Det er liten forskjell på dagene hos oss. Været er stort sett det samme, folkene omkring er de samme og maten er stort sett den samme.

Søndag hadde vi besøk av Guido Pagliara med kone og datter. Vi hadde bedt dem på fårikålmiddag, noe som ble satt stor pris på. Gryta ble stort sett tom.
Vi måtte spise inne, det kom en liten regnbyge akkurat når vi skulle spise. Men det legger ingen demper på stemningen. Guido som er eiendomsmegler, lurte på om vi hadde sett annonser fra en engelsk side som tilbyr hus i området. Han ville gjerne kartlegge konkurrentene.
Jo, vi hadde sett siden. Og jeg begynte å undersøke nærmere. Det ser ut som om selskapet henter informasjon og bilder fra andre meglere og så legger prospektene ut på egen side. Og skryter seg opp med at de er kjent i området og kan prute på kjøpers vegne. Ett av husene som lå på siden deres kjente jeg igjen fra en annen megler. Hos "lureselskapet" var prisen € 80.000 - hos italiensk megler € 63.000.- Ikke vanskelig da å påstå at de tar seg av pruting til kundens fordel.
Mennesket vil bedras.

Ellers har dagene gått med rotfjerning. Nå har jeg begynt å først fjerne jord omkring, deretter fyre opp bål oppå og omkring rota. Første rot brant i to døgn. Da hadde alt forsvunnet ned til ca 20 cm under bakkenivå. Neste rot brenner nå.




fredag 11. september 2009

Jærbesøk

Torsdag 10. september fikk vi besøk fra Jæren. Toril og Andreas Aarsland og Ann Brit og Trond Jan Ueland er på motorsykkeltur (Italiatur) og de hadde lest bloggen vår. Kontakt ble opprettet og siden de ville ta ferge over Adritaterhavet fra Puglia, passet det bra at de stakk innom og snakket litt jærsk og fikk et alternativ til hotellovernatting.
Andreas blogger litt selv om turen her.

Her hos har vi hatt nordavind noen dager og det har gjort mye med temperaturen. Det er greit med minimum på 17,5 om natten, men vi ville gjerne vist fram høyere dagtemperatur enn 23! Men allikevel, vi dro til Martina Franca om kvelden og satt ute og spiste. Før vi dro, kunne vi nyte en lav sol over tretoppene i bakhagen


Det ble en sen kveld, men opp "mæ hynså" neste morgen. Frokost ute. Det var litt mye vind så vi måtte legge ned parasollen som livd for nordavinden.
Og etter frokost ble det tid til litt soling, mens Andreas fikk tak i ferjekontoret og fikk avklart ferje fra Bari til Dubrovnik med avgang kl. 22:00 i kveld. Men det gikk ikke an å bestille, det måtte gjøres på ferjekontoret i Bari.

Senere på kvelden fikk vi SMS fra Andreas som kunne fortelle at de ikke bestilte til Dubrovnik, men til Bar i Montenegro.










Ca 12;30 dro vi til Ceglie Messapica
for å spise lunch på Osteria Pugliese. Vi bestilte antipasti til fire, deretter fritert blekksprut med chips for to. Vi ble stappmette alle sammen.


Ca 15;00 var vi tilbake og pakking unnagjort. Syklene ble pålesset og de dro avgårde. Alle var samde om at det hadde vært et gildt besøk.




tirsdag 8. september 2009

Klimaflyktninger

Det er det vi er, klimaflyktninger. Vi har valgt å bo her i Puglia på grunn av den helsemessige fordel som klimaet her gir.
  • Her er det mye varmere enn i Stavanger. Stort sett +- 10 grader mer.
  • Det er lavere luftfuktighet.
  • Det er meget sjelden regn utenom om vinteren.
Ulemper finnes det selvsagt. Huset er dårlig isolert, kun doble steinvegger med et hulrom inni. Det er bare enkle vinduer i aluminium og plastrammer. Ytterdøren går rett ut fra stuen og er også som vinduene. Dermed kan vi ikke bo her om vinteren. Det kan bli frost og snø her. Faktisk var det mer snø her i foregående vinter enn det var i Stavanger. Selv om dette ikke er normalt. Normalen er nok mer 10-15 grader på det kaldeste. Desember, januar og februar kan også ha dager med over 20 grader.

Men helsemessig er det allikevel en fordel. Om vinteren når vi bor i Stavanger, hender det at jeg må ned på alle fire for å komme opp loftstrappen. Og da går jeg på full medisindose mot leddgikten pluss smertestillende.
Her er jeg nede på ca 1/4 dose leddgiktmedisin og ingen smertestillende. Og jeg kan drive med kroppsarbeid bare jeg tar det forsiktig. Og hvis jeg tar i litt mer, går jeg bare opp i større dose.
Slik som jeg måtte gjøre etter at jeg var ferdig med rotarbeidet. Ikke bare skulle rota opp, den skulle deles i passe biter slik at den kan brennes. Og det betydde motorsag og kløyveøks. Og full dose leddgiktmedisin. Samt smertestillende.

Livet er allikevel avslappet her. Ikke noe stress overhodet, noe som igjen betyr at tinnitus'en er nesten fraværende.
Hvordan det står til med blodtrykket vet ingen. Jeg måler ikke, men går på ordinær dose. Kanskje burde jeg målt? Kanskje varmen, vinen, maten, mindre stress og annet gjør at trykket senkes? Det må jeg tenke på.

Kanskje ta en tur innom et apotek for å få målt tenkte jeg og i dag 16. september gjorde jeg det.
142 / 87 med en puls på 66. Jo, jeg er fornøyd.


lørdag 5. september 2009

Kjøttkakemiddag.

Som nevnt flere ganger før, har vi en venn; Francesco som var i Sverige i sin spede ungdom. Vi treffes ofte, de stikker innom og ber oss med på hytta sin (lamia) i nabolaget, eller vi stikker innom hjemme hos dem i Grottaglie.
Forrige gang vi var i lamia'en, snakket vi om mat. Og Francesco fortalte om de gode polpettene han husket fra Sverige. Polpette = kjøttbullar.
Vi grep sjansen og spurte om de ville komme til oss og spise norsk polpette. Ta med Rosa (Ciras søster) og Franco og Pina også.
Jo de skulle sjekke om alle var ledige fredag 4. Og etter en stund fikk jeg mail om at de gjerne ville komme alle sammen.

Fredag dekket vi bordet ute under pergolaen.
Laget kjøttkaker av nesten ett kilo kjøttdeig, ertestuing av de to siste pakkene vi hadde tatt med fra Norge. I tillegg hadde vi tyttebærsyltetøy og sursyltet squash.
Som avtalt, dukket de opp rett før 19.00. Med gaver; vin og søte kaker.


I all stillhet fortalte Franco meg at han alltid spiste lite. Sikkert en gardering hvis maten ikke falt i smak.

Vi har forskjellige spisevaner. I Italia står mor selv og fyller hver tallerken for gjestene. Vi setter fram grytene og ber folk ta selv.
I Italia brukes lite poteter som vi gjør. Og vi hadde ikke engang skrelt dem før koking. Det var sikkert en ny opplevelse for våre venner. Potetskrelling ved bordet så det ikke ut som de hadde noen erfaring med.

Men det går seg til.


Kjøttkakene gikk unna. På tross av problemene med potetskrelling. Brun saus er også nesten ukjent her. Men det var populært. Vi så ikke at Franco var småspist akkurat. Francesco ga seg ende over og forsynte seg gang på gang.

Etter kjøttkakene var det ost og frukt. Det kommer ostebil kjørende hver onsdag slik at vi kan kjøpe ost rett fra den lokale produsenten. Og det passet veldig bra denne gangen.




Til slutt serverte vi sitronfromasje.
Hele kvelden ute under pergolaen. Med bål på grillen for kosens skyld, ikke for varmen. Det var fortsatt 26 grader kl. 23.00




mandag 31. august 2009

Rotarbeid

Mer rotarbeid.
Rundt huset står det igjen masse røtter fra tre som er felt. De sto nær huset og måtte felles, men røttene står igjen. På nordsiden er det en diger rot som jeg begynte arbeidet med onsdag. Først hakket jeg rundt så mye jeg kunne og dro vekk jord og steiner. Deretter tok jeg høytrykkspyleren og spylte vekk jord og småstein.

Mye mold og sørpe havnet på meg også. Da er det godt med basseng å kaste seg i for å få av det verste.

Nå må det få tid til å sige unna litt slik at jeg kan spyle mer. Deretter blir det spett, øks og motorsag for å få vekk så mye som mulig.

Pasquale kom innom i dag også. En pose blåplommer og et spann med kaktusfiken. Sistnevnte ble delt i fire, innmaten skrapt ut og deretter kjørt en omgang i saftsentrifugen. Det ble to liter kaktussaft. Det er nok sunn drikke.
Torsdag var det på'an igjen. Først motorsaga som har et gammelt kjede på. Da er det ikke så farlig om det sages i mold og stein. Og det gjorde det. Store og små røtter som stakk ut fra siden av stammen ble saget av. Deretter var det høytrykkspyling på ny. Dette er et prosjekt som kommer å ta lang tid.

De røttene som jeg klarte å få opp, ligger nå ved grillen. Der skal de bli et kosebål på fredagskvelden. Da skal vi ha fem gjester for å spise kjøttkaker.

Torsdag ettermiddag dro jeg ned til Pasquale med spannet han hadde hatt kaktusfiken i. Jeg hadde fylt det med fiken, slik at han kunne gi til grisene og hønsene. Vita fortalte at hun var veldig glad for det lille glasset med plommesyltetøy som hun hadde fått. Enden på visa ble at jeg dro hjem med 5 kilo plommer, noen glass og løfte om å komme tilbake neste dag med syltetøy.

Jeg tror nok at jeg tar med med en rund boks med norsk leverpostei også. En tykk skive leverpostei sammen med plommesyltetøy og kanskje litt finhakket salat er kjempegodt. Det kan vel Jan Inge bekrefte.

Som sagt så gjort. Pasquale tittet på leverposteiboksen og sa at dette ikke var godt. Vita forsøkte og forsynte seg igjen. Da våget Pasquale prøve han også. To ganger og nam-nam. Dette var godt. Så ville de vite hva dette var, og når jeg forklarte at det var lever, da likte ikke Pasquale det lenger.

Fredag kveld får eget blogginnlegg.

Lørdag var viet resten av rotarbeidet. Og utpå dagen var rota oppe! Nå skal bare hullet fylles og jorda jevnes til


Røttene er utmerket som bål i grillen. De brenner sakte og uten gnister. Men om de store må deles før brenning, gjenstår å se. Den største klarer jeg kanskje ikke løfte opp i grillen engang.

søndag 30. august 2009

Plutselig kaldt

Søndag opprant med sol og varme - som vanlig. Utpå formiddagen kom Leo og Grazia for å sjekke bassenget vårt. Vi var i lag fredagskvelden hos Pasquale der vi var bedt i godt lag med god mat. De var interessert i basseng de og, ikke minst når vi fortalte prisen.

Som sagt, de kom, og Leo hadde endatil på seg badebukse under kortbuksa.
Og fikk seg en prøvetur i vannet. Etterpå en liten passiar, et glass øl til Leo, vann til Grazia før de dro hjem igjen. Rart i grunnen, de kjøpte sitt hus like i nærheten av Pasquale nesten samtidig med oss. Og de hadde vurdert vårt hus samtidig! Kanskje de angrer?

Utpå ettermiddagen kom toreveret. Temperaturen var da ca 32 grader, og etter en times tid var den nede i 23.
Og vi har fått ca 3 mm regn. Og det meldes "temporale" i natt og morgen tidlig også. Er vi heldige, får vi mer regn. Vi har hatt en regnbyge i begynnelsen av juni og før det, i slutten av april. Litt regn hadde nok gjort godt nå. Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg hadde Pasquale sprøytet tomta vår før vi kom. Nesten alt er brunsvidd ennå, bortsett fra noen små flekker med gras. Kanskje blir det, hvis det regner litt mer, grønt igjen.


torsdag 27. august 2009

Prospektjakt

En nordmann som har lest bloggen vår, har vi hatt jevnlig kontakt med via mail i flere måneder. Han har vært i Puglia før og er interessert i å kjøpe noe selv her. Han har vurdert å kjøpe stor villa i lag med venner, liten villa for bare seg selv og har til slutt kanskje endt på alternativet med å kjøpe leilighet i Ceglie Messapica hvis mulig.
Det med "mulig" er først og fremst et prisspørsmål. Han ønsker, selvsagt, å binde så lite kapital som mulig, men ønsker allikevel å kunne bo relativt komfortabelt.

Å vurdere eiendommer ut fra det som meglere legger ut på nett er helt umulig. Det hender at de bare legger ut et bilde av ytterdøren! Og er det noen mangler ved eiendommen , blir det i alle fall ikke dokumentert, hverken med bilder eller tekst. Lokal "kjentmann" er derfor helt nødvendig. Og det er sannsynligvis umulig å foreta en ukestur selv og sjekke de forskjellige prospekter. Derfor hjelper jeg til.
For meg er det en gyllen anledning til å lære mer språk, væremåte, bli kjent i byen etc. For eventuelle kjøpere spares det tid og penger.
Jeg har nå vært hos to meglere i Ceglie Messapica. Vi stakk innom megler nr. 1 på lørdag formiddag, men da var det stengt. Etter at vi hadde handlet, kjørte vi tilbake og da var det åpent. Vår "nordmann" hadde funnet et par eiendommer på denne meglers hjemmeside. Men stakkar, han kunne ikke finne nøkkelen til leiligheten og ba meg komme tilbake mandag kl. 10. Mandag kl. 10 var jeg på plass. Men, dessverre ingen nøkler fortsatt. De skulle komme 10;30, og kunne jeg se en annen leilighet i mellomtiden. Jo, det skulle gå greit og vi kjørte inn til sentrum. Og så en leilighet. Vel, dersom det ble investert en del penger kunne rommet kanskje brukes til lager. Men å bo der, nei. Midt i byen, uten innlagt vann, uten avløp og uten elektrisitet. Da var klokka blitt 10;25 og neste nøkkel skulle være klar. Jeg sa jeg ville vente i sentrum, ta en is eller noe mens han kjørte til kontoret for nøkkel. 11;05 kom han tilbake! 40 minutt for å hente nøkkelen. Det var rett før jeg ga opp. Jeg hadde også forsøkt å ringe han to ganger for å høre om det hadde oppstått problemer, men han tok ikke telefonen. Denne leiligheten var noe bedre og skulle i tillegg ha takterrasse. Men da måtte man ta med stige på baksiden av huset og klatre opp. Den takterrassen var i grunnen bare et ord. Adgang var så komplisert at der skulle man bare for å foreta eventuelle reparasjoner og vedlikehold. Ute igjen fra leiligheten sa megler takk for seg og forsvant.
Jeg måtte gå tilbake til kontoret der bilen vår stod. Dette var en interessant opplevelse og sluttinntrykket ble at uansett hva megleren kunne tilby av eiendommer kom i alle fall ikke jeg tilbake.

Jeg satte i gang litt leting selv etter dette og fant et par andre prospekter hos en annen megler. Kontaktet vår "nordmann" og spurte om jeg skulle sjekke og fikk grønt lys. Skrev til megler og ba om visning. Kom når du vil var beskjeden. Jeg fortalte også hva vi var på utkikk etter; beboelig leilighet, helst under € 50000, helst med takterrasse eller uteplass. Vi som kommer fra Norge til Puglia kommer ikke minst for solens del. Onsdag dro jeg på visningstur med et par unge damer fra Gabetti Srl. Det startet med to prospekter som jeg med min beste vilje kunne kalle ruiner.
Til en meget høy pris. Neste hus klarte damene ikke låse opp. Her var det beliggenhet som det ble betalt for. Midt i gamlebyen med utgang til Piazza Gelso.

Fjerde leilighet; Der nektet den ene damen å gå inn! Grunnen var at altandøra var ødelagt og stod åpen. Duer hadde flydd inn og bodde der. Det lå en død due på stuegulvet. Det var dueskitt over alt. Men etter en skikkelig utvask og investering kunne det bli bra på sikt. Og prisen var € 20.000. Det ville kanskje koste en tilsvarende sum å få noe lekkert utav det til slutt. Femte leilighet var naboleiligheten. Denne hadde blitt restaurert og viste at det gikk an. Pris € 55'. Deretter ble det to nedturer igjen. Leiligheter uten vann og el. Alt måtte renoveres.
Og selv om prisen startet på € 20' og 27' kunne ikke leiligheten bebos før de var renovert. Og det krever nærvær. Da nytter det ikke å sitte i Norge og ordne ting pr mail og telefon.



Siste leilighet var endelig opptur. 2. etasje; stue med alkove der det var plass til dobbelseng. Pluss et soverom. Trapp opp til 3. etasje der det var stort kjøkken / allrom med pen kjøkkeninnredening. Stort bad og utgang til solrik takterrasse.
Priset til € 48000, men sikkert med prutingsmonn. Det så ut som om leiligheten hadde stått tom en tid, kanskje over ett år. Som dere forstår, det tar tid å lete opp prospekter her i Italia.


Dette var min opplevelse, selv om jeg i klartekst hadde fortalt hva som jeg var på jakt etter. Og om det hadde vært flere leiligheter vet jeg ikke om jeg hadde orket mer trappeklatring på en dag. Det er tross alt ca 30 grader og vindstille.

mandag 24. august 2009

Mer om naboer

Mandag formiddag kom det nytt besøk. Først stoppet en bobil nedi veien og en dame kom og spurte om vi visste om den gamle trulloen på nordsiden av oss var til salgs? Vi kunne heldigvis hjelpe med navn og telefonnummer til eieren, så får vi se om det skjer noe mer.

Litt senere stoppet en bil i porten vår. Ut kom Maria; vår nabo i vest. Med en korg fiken til oss. Men vi fikk kraft til å takke nei. Vi har problem nok med å bli av med våre egne fiken fikk vi forklart. Det ble ikke tatt ille opp, tvertimot ble vi bedt til kaffe om ettermiddagen.
Ca kl 17 dro vi av gårde. Deres eiendom ligger ca 300 meter fra oss i luftlinje, men 2,4 km med bil. Vi kjørte, fordi vi etterpå skulle handle litt ost og brød i Martina Franca.

Når vi kom til Maria ble vi vel mottatt. Det var en velstelt eiendom med vakre blomster overalt. Og hunder. To i ett bur, fire i et annet og en som gikk løs. Mesteparten blandingshunder, men kanskje en var renraset cocker spaniel.

Guiseppe hvilte, forklarte Maria. Han må hvile for å avlaste protesefestet, ikke for å sove. Han er nå resepsjonist på kommunehuset, men arbeidet tidligere i olivenoljeproduksjonen. Der falt han nedi og kom under steinhjulet som knuser olivenene. Høyre fot er amputert nær hoften.

Igjen blir vi slått av hvilken varme og omsorg som blir oss til del. En stund etter at vi hadde kommet kom også Maria's bror og en venn på besøk. Kaffe, birra og småkaker ble servert, Sambuca til kaffen for de som ville det. Drøset gikk, men fortsatt sliter vi med å forstå alt som blir formidlet. De har også en datter (31) boende hjemme. Hun var enda vanskeligere å forstå enn alle de andre idet hun hadde en talefeil. Hun blir nok gående hjemme lenge; det er vanskelig å finne arbeid her i området.
Etter omvisning på eiendommen, ute og inne, var det tid til å ta farvel og dra på handling. Før vi dro hadde vi fått nøye forklaring på hvor vi skulle kjøpe både ost og brød i Martina.

Varme og omsorg: Vi spurte om de visste hvem som hadde eid vårt hus før. Jo, først var det Cosimo Albanese og Angela Lodeole?, deretter Aldo Brescik. Cosimo er død, men Aldo lever og bor i Taranto. Når Guiseppe kom på arbeid etter ferien neste mandag ville han finne det ut mer nøyaktig og sikkert, via sine forbindelser i Anagrafekontoret (folkeregisteret)

Forresten, mandag formiddag var Livar i Ceglie for å sjekke et par leiligheter for en nordmann som er interessert i å kjøpe leilighet i Ceglie. Snakk om nedtur. Den ene leiligheten hadde ikke innlagt vann! Den andre hadde i annonsen skrytt av takterrasse, men for å komme dit måtte man benytte stige fra baksiden (som er offentlig park) og det var bare mulig å klatre opp for evt. reparasjon og vedlikehold av taket. Jakten fortsetter.

Bloggarkiv

Følgere