onsdag 2. desember 2015

Ceglie Messapica - "vår by"


Når vi var på husjakt i sin tid havnet vi i Ceglie Messapica til slutt.  Helt tilfeldig.

Det er en gammel by, flere tusen år gammel etter hva vi har forstått. Befolkningen har gått opp og ned og er nå på vel 20 tusen innbyggere. En halvering av hva det var for to tusen år siden.




I byen finner man brede gater og smale smug. Noen steder kan man kjøre buss og lastebil, andre steder er det knapt nok plass til å passere et par mennesker. Om man våger  seg inn i smale gater kan man risikere å bli stoppet av en trapp, enten opp eller ned.

Flere store og små piazzi der vi opplever mengder av folk når det foregår en eller annen feiring. Eller bare sånn passe med folk som er ute på sin daglige passeggiata. (på med litt penere klær og så ut å spasere i gatene, snakke med venner og kjente og kanskje ta en kaffe på en bar.)



Butikker er spredt over det hele, både supermarkeder og små matvarebutikker. Minst ti slakterbutikker, minst fire fiskebutikker, minst to vinutsalg der det selges vin i bulk, mange butikker som selger oster og spekemat, andre som selger blomster, klesbutikker, skobutikker etc. Alt fra kinasjapper som selger billige klær til fasjonable merkevarebutikker der vår pensjon snaut rekker til for å kikke innom. Og ikke minst Ferramenta - jernvarebutikker.  Vi som er gamle nok husker "Malden på torjå" i Stavanger. Ferramenta her kan best sammenlignes med Malden. Man kan kjøpe en bolt eller fem spikre - om det er det man trenger. Eller noen sekker sement, femti meter nettinggjerde, eller tolv sylteglass med lokk......



Så finnes det kirker. Tre store og et kapell eller to. Den ene har satt opp en mengde helgener bak glass og med merkelapp. Lappen forteller hva de heter og hva de hjelper mot. Her finner man også en helgen som hjelper mot "de håpløse tilfellene". Er man heldig kan man oppleve en helgenlufting - hornmusikk, opptog og stor stas når helgenen bæres omkring i gatene.


Byen kaller seg selv for "Città d'Arte - Terra di gastronomia".
Kunsten har vi sett lite til, men kanskje de hentyder at Emilio Notte kommer herfra. Det finnes i alle fall et galleri / museum for ham i gamlebyen. (centro storico)  Det er også et nyåpnet arkeologisk museum der det også vises moderne kunst.

I tillegg har vi jo riktig gammel kunst i området. Her er det naturen selv som er kunstner. Kommunen har kjøpt Grotte di Montevicoli fra private eiere og etterhvert vil denne dryppsteinhulen bli bedre tilgjengelig for publikum. Allerede i desember 2015 blir den åpnet med borgermesteren, biskopen etc til stede. Velsignelse og messe, full pakke.   Den ble forøvrig oppdaget tidlig på sekstitallet.



Terra di gastronomia er det lettere å forstå. Her i området er mat hellig. Det vrimler av spisesteder. Fra Al fornello da Ricci med stjerne fra Michelin, til de minste kjellerlokaler slik som Osteria Pugliese som serverer utsøkt "husmannskost". 
Selv om da Ricci har stjerne hos Michelin er de "bare" rangert som nr 5 av de 61 spisestedene i byen som er omtalt på Tripadvisor. Ikke alle har kommet med på listen, vi vet om flere.....
Prisnivået på de fleste stedene er særdeles behagelig, i alle fall sett med norske øyne. Men, også her opplever vi av og til at det koster mer enn det smaker. Heldigvis er det unntaket og ikke regelen.

Overnatting i byen er det mindre av. Det finnes et hotell i gåavstand fra sentrum. Ellers finnes det B&B og private utleiere i gamlebyen.
Og så er det et sted som imponerer:
Vi er stolte av å kjenne Pamela Filomeno som driver Sant'Anna B&B. Et  gammelt stort byhus, restaurert med nennsom hånd. Sjekk bildene av de fem rommene på hennes nettside og bli imponert.

Hver lørdag formiddag er det utendørs marked i utkanten av byen.
Hele kvartaler sperres av og 1,3 kilometer gater fylles opp med boder, noen steder i dobbel bredde.  Her selges all slag grønnsaker og frukt. Kjøtt av både kalv, kylling og lam, fisk i både fersk og tørket form. Den tørkede kommer fra Norge og beste kvalitet koster opp mot 100 kroner pr kilo. Jeg snakket med en av tørrfiskselgerne (som også selger 96% sprit til likørproduksjon) og han fortalte at han hvert år importerte ti tonn tørket fisk fra Norge! Bortsett fra tørrfisken er resten stort sett "chilometre zero" - kortreist mat.
I tillegg selges det jernvarer, kjøkkenutstyr, klær, sko, blomster, møbler etc. Nesten alt hva hjertet begjærer. Mye til priser vi nordmenn finner ganske behagelige.


Skulle man ha trang til å oppleve større markeder må man dra til nabobyene. Martina Franca på onsdager, Grottaglie på torsdager og Francavilla Fontana på lørdager. Markedene i Villa Castelli på tirsdager, Cisternino på mandag og Locorotondo på fredager er litt mindre.

Overalt møter vi smil og gjenkjennende blikk til disse "turisti norvegese". Selv tror vi at vi ser relativt italienske ut, men det eneste vi har felles på akkurat dette området er at vi også kan se hvem som er andre turister.

Man kan komme til Ceglie med buss og tog, men det er tungvint. Egen bil er nok nødvendig. I alle fall dersom man vil ta seg rundt i området uten å bruke for mye tid på planlegging og venting.

torsdag 26. november 2015

Slutt for 2015 sesongen

Av helsemessige årsaker ble det en kort sesong i år. Allerede 20. august forlot jeg hus og hjem i Ceglie Messapica.

Alt var klargjort.  Alle utemøbler var rengjort og tatt inn. Alt verktøy likeså. Mesteparten inn i gjesterommet som en ekstra sikkerhet. Det eneste som får lov å være i garasjerommet er "villdyret" tohjulstraktoren. Selve freseaggregatet måtte bli igjen ute. Jeg var ikke sterk nok til å dra det inn i garasjen.

Vi har mange planter i potter og kar og for å sikre overvintring ble det lagt dryppvanning til alle. Med tidstyring må vite.
Jordskokkene som var det eneste som ble dyrket i år har også tidstyrt vanning, disse via svetteslange. Det har de forøvrig hatt hele sommeren for å sikre avling.
Jordskokker, som på italiensk heter topinambur vokser vilt noen steder i området. Noen har de også  i hagen på grunn av blomstene. Uten at de er klar over at det er spiselige knoller nedi jorden. Men, siden de ikke får annet vann en det som naturen forsyner dem med, blir det bittesmå knoller, for små til å være til noen nytte.
Neste år skal jeg forsøke å ta opp noen av disse ville og se hva som skjer med dem når de får vanning. Kanskje er det en egen variant som ikke gir store knoller, kanskje er det som vanlig jordskokk Det blir spennende å se.

Det er litt vemodig å se bilder som venner tar av eiendommen i vårt fravær.

Det samler seg barnåler og blader og det ser helste "rosje" ut.

Vi dro for tidlig for å høste mele cotogne (kvede), valnøtter og kastanjer.  Heldigvis går ikke alt til spille, naboer og venner har lov å plukke det som er modent til enhver tid.
Forhåpentlig graver Pasquale opp topinambur utover høsten.

Det har vært den våteste høsten på mange år. Enorme mengder regn som har skapt problemer mange steder.
I Taranto brukte de robåter for å redde ut folk fra biler, busser og boliger.


Siste bildet er tatt på veien mellom Ceglie Messapica og Villa Castelli, en mils vei fra Villa Serena.





Men, neste år blir alt så meget bedre........

Chi vediamo.

søndag 16. august 2015

Helgenfeiring

Alle byer i Italia med respekt for seg selv har en skytshelgen. Det har også Ceglie Messapica. Her er det San Rocco som er byens helgen. Den samme som de feirer i Locorotondo og andre byer i Italia. Dødsdagen, 16. august 1327 markeres med opptog og lufting av statuer.
San Rocco skal vist beskytte mot pest og kolera, epidemier, kneproblemer og hudsykdommer, Han er samtidig hundens helgen, beskytter av avdøde kyr, invalide, kirurger, gravere, brukthandlere, pilegrimer, apotekere  samt de som blir utsatt for falske beskyldninger.  Det er ikke måte på hva denne helgenen kan.

Nå skulle han luftes i Ceglie og det gir alltid anledning til å feire.





Jeg prøver å få med meg når det er fest i byen og tok turen i kveld også.  Etter endelig å ha funnet en plass å parkere gikk jeg inn til sentrum. Utenfor kirken møtte jeg, av alle ting, mine beste venner.

Her sto Pasquale og Vita og snakket med Francesco, Cira, Francesco og Pina.  Verden er liten.










video
Ellers, svart av folk i gatene og lys som er vanlig ved slike festdager.









På Piazza Plebiscito var det symfoniorkester som spilte. Noe som også de minste satte pris på.

video
Slik går no dagan....

fredag 7. august 2015

Kjøkkenarbeid

Vårt kjøkken er fra 2004. Det er i alle fall produsert i februar 2004. Sannsynligvis installert da også.

Vi har alltid lurt på hvorfor de ikke har ført avsuget fra kjøkkenviften ut i friluft, men latt luften resirkulere via et filter.  Det skulle være lett å få det til slik mente vi. På siden av luftkanalen så det ut som om det var forsøkt å bore et par hull. Som ikke var gjort ferdig.

I dag tenkte jeg at nå, Livar er det på tide å få gjort noe med dette.
Først måtte tykkelsen på veggen måles. Mine bor var for korte for å bore gjennom 50 cm vegg. Heldigvis er det et normalt problem her i området og jernvarebutikken som jeg besøkte hadde 60 cm bor på lager.
Vel hjemme satte jeg i gang. Først demontering av - hva skal man kalle det - stigerøret? Samt en hylle. Deretter boring av mange hull. Mye støv og graps kom inn og selv om støvsugeren var i bruk samtidig med boremaskinen ble det mye støv.

Det gikk relativt greit, men jeg så snart at det krevdes meisling i tillegg til boring.

Meisel hadde forsvunnet når tyver var på besøk, så en ny tur til en "Ferramenta" var påkrevd. Der fikk jeg også tak i deksel til å plassere utvendig.

Til slutt ble de påbegynte hull fra 2004 tettet med gips,
I det gamle "stigerøret" var det åpninger som skulle slippe ut den filtrerte luften. Disse måtte tettes og løsningen ble tomme ølbokser som ble limt fast. Dermed ble det ingen fargeforskjell.  Man tager hva man haver.

Veggen ble malt og "stigerøret" ble montert igjen.
Til slutt - silikon til å tette alle sprekker langs metall og vegg.


Nå har vi en skikkelig kjøkkenvifte.
I tillegg håper vi at alt fett og sånt som tidligere ble resirkulert i den gamle løsningen nå havner ute i stedet for å legge seg på skap, hyller, møbler etc.

Det var stort sett en hel dags arbeid, men verdt innsatsen.

Forresten, det ble en halvtimes tid med Lamborghinien i bakhagen tidlig om morgenen før den verste varmen satte inn.

torsdag 6. august 2015

Nedpakking

Av helsemessige grunner må vi være i Norge i høst. Derfor er klargjøring til høst og vinter i gang. 

En av de viktige tingene er å passe på at alle kommunale skatter og avgifter er betalt. Dermed ble det en tur på kommunehuset for å få beregnet hva som skal betales. Det var to damer på kontoret; Maria og Angela. De samarbeidet om å få gjort jobben. Kvernen maler langsomt her i Ceglie, ikke bare i Italia. De brukte ca tre kvarter på å beregne IMU terreni for 2014 og 2015 , TASI  og TARI for 2015 .​ Resultatet ble syv innbetalingsblanketter. 


Heldigvis er vårt hus såkalt "prima casa" slik at vi ikke betaler IMU for huset, bare for tomten. Andre som eier feriebolig har såkalt "seconda casa" som betyr at skattenivået er vesentlig høyere.





En annen oppgave er å olje utebordet. Nå når vi endelig har fått skygge utenfor er det en lett oppgave. 


Problemet her er ofte at det er for varmt. Oljen tørker som en hinne oppå treverket uten å trekke inn. Men, torsdag var det "bare" 31 grader og høy luftfuktighet så da blir resultatet bedre. 


Jeg har også tenkt at det kunne vært greit å lære litt mer italiensk og har vurdert om jeg skulle gå på kurs i høst. Språkskolen Allora har kurs i mange byer, deriblant Stavanger. Mitt problem blir eventuelt å velge nivå. 
Vi har jo hatt hjemmeopplæring tidligere av en som skal være lærer på kurset og det var nyttig. Kanskje det blir enda mer nyttig når kunnskapen blir oppfrisket.

Geir fyller 60 om en ukes tid. Da er det på plass med en gave fra oss rogalendinger som har mest omgang med han. Det ble et skilt som havnet på veggen i Villa Felizia. Gaven ble overrakt noen dager før selve dagen, slik at også Anne Marie kunne glede seg over skiltet før hun drar til Norge dagen etter Geirs fødselsdag den 18. august.. 

Gaven som er fra Gaute og Lill-Karin, Terje og Målfrid samt oss falt i smak. 
Det er kjekt å kunne gi noe som mottakerne blir glade for. 









tirsdag 28. juli 2015

Takarbeid del 3

Mandag - ferdig.

Som vanlig når det er meldt bsøk sover jeg lett og våkner tidlig. Så også på mandag. Allerede kl 06:00 var jeg klar for invasjon av snekkere.
Tiden gikk og jeg tenkte at de nok ikke kom. Men det gjorde de. Begge to, både Francesco og Martino kom kjørende i nitiden og satte igang umiddelbart.

Først bjelken på tvers over søylene, deretter de som gikk fra huset og til første bjelke.

Halvannen time senere var alle bjelker på plass og det var klart for "perline" fjøler med not og fjær.

Fjølene er fire meter lange og bjelkene var lagt slik at skjøten kom rett over siste bjelke.

Selv ville jeg begynt øverst mot muren og arbeidet meg nedover, men disse karene gjorde det omvendt.
video
Begge jobbet på taket og min jobb ble å få fjølene på plass til dem.  Den jobben var lett i forhold til de som jobbet i solsteiken.  Det var mellom 34 og 35 i skyggen. Hva den var på taket kan man bare tenke seg. Det gikk i alle fall med mye kaldt vann.

Oppå fjølene ble det lagt shingel.  






 Øverst ble det smurt spesialmiddel for å stoppe eventuell lekkasje mellom mur og nytt tak.












Ca kl. 17:30 var de ferdige med hel jobben. De hadde stort sett jobbet non-stop hele tiden. Uten mat. Ikke for det, de var såpass godt i hold at å hoppe over et måltid i ny og ne sikkert var bare bra.


For meg gjensto feiing og spylig, få møblene på plass igjen og slikt. 

Jeg hadde fått IBAN-nummeret og logget meg på nettbanken og betalte det avtalte beløp. Heldigvis la jeg forfall et par dager fram for senere på kvelden kom fakturaen på mail. Den var nesten € 100 billigere enn avtalt. Så nå må jeg i banken i morgen og forandre betalingen.  Slike endringer tillater ikke den italienske nettbanken. 

Jeg hadde også hoppet over ett måltid og syntes jeg fortjente et bedre sådant. Dro til Ceglie for å spise og oppdaget at det var feiring i byen. 
Skytshelgenen Sant'Anna skulle feires. I går på søndagen var det helgenbæring og religiøs feiring, i dag var det oss vanlige hedninger som kunne markere. 
Det ble markert med salgsboder langs gatene, orkester på Piazza Plebicito og spisesteder med bord i gatene. 
Siden det var lenge siden jeg hadde snakket med Pamela og Mimmo ba jeg dem med meg til bespisning på Arrosteria Borgo Antico. 
Mens jeg ventet på dem la servitøren Marco menyen på bordet. Fast meny var € 23 pr person. Men etter bespisning viste det seg hva kjennskap og vennskap betyr her i området. Regningen kom ikke på € 69 men på € 50.- Eieren, Guiseppe kjente både Mimmo og Pamela og passet personlig på at vi fikk det som vi skulle. 

På hjemvei var det rett og slett vanskelig å ta seg fram. Uheldigvis hadde jeg ikke kamera med meg så bildet er tatt med mobilkamera.

Piazza Plebicito kl. 22:30
Full rulle på alle måter. 

søndag 26. juli 2015

Mer takarbeid og sånt

Etter ti dager er fortsatt ikke det  nye taket på plass. Trelasthandleren i Ceglie har ikke fått materialene på tiden de er blitt lovet levert. De kom nå på torsdag, dagen før fristen for ferdigstillelse.

Jeg var bortom på fredag for å høre hvordan det gikk og fikk forklaring på situasjonen. Da var allerede dragerne saget til og klargjort for beising. Jeg minte dem på at det var avtalt at prisen ble redusert med € 50 for hver dag de ble forsinket og da ble det fart i sysakene. Samme ettermiddag kom snekker Francesco og begynte å plassere festene på huset. Mens han holdt på begynte tordenværet og det var umulig å jobbe mer. I løpet av et par timer kom det ca 30 mm nedbør.

video



Lørdag morgen kom lastebilen og treverket ble båret inn i gårdsrommet.






Lørdagen ble benyttet til å beise materialene av den ene av brødrene som skulle jobbe i dag.





Den andre boret hullene til bjelkeskoene.
Syv bjelkesko skal holde seks meter lange bjelker på 20 x 10 cm som skal gå fra huset og bort til en drager som ligger over søylene i andre enden.

De har lovet å komme tilbake på mandag for å gjøre seg ferdig. Om de klarer det så dropper jeg dagmulktene. Det kan være viktig å holde seg inne med gode bedrifter. Det er samtidig viktig å gi beskjed om hvor skapet skal stå.
Når jeg ikke trekker noe fra blir det plusspoeng til oss i og med at forsinkelsen var utenfor deres kontroll.

Force majeure trumfer dagmulkter.


Etter regnet regnet jeg med at jorden var perfekt til fresing. Villdyret som er kommet tilbake fra verkstedet ble startet opp og grønnsakhagen fikk en runde.  Det gikk som en drøm.
Men jeg har tenkt at jeg vil forsøke å lage et redskap til å henge bak traktoren til å rote opp stein i bakhagen før jeg freser der. Om jeg får det til er en annen sak. Kanskje å bruke kraftig armeringsjern som blir sveiset sammen og forsterket kan bli forsøkt. Om det går er det bra, om ikke er det et (nesten) gratis forsøk.












onsdag 15. juli 2015

Takarbeid

I 2008 oppdaget vi at det var helt nødvendig med skygge utenfor huset. Da ble det innkjøpt to stålbjelker som skulle gå fra huset og til to nye søyler som vi fikk oppført.
Først med noen enkle plastplater over. Dette hjalp lite, sola steikte rett gjennom og vi valgte å legge markiseduk under. Det gikk bra, like til stormen tok det hele etter et par år.

Deretter ble det lagt tretak over. Det virket forsåvidt greit, men stålbjelkene ble for små og hele taket begynte å bli noe sigent.

Det begynte også å lekke når det en sjelden gang regnet. Det ble forsøkt med plastduk over, men resultatet ble så som så.

Nå er det besluttet å skifte hele taket. Legge nytt med hjelp av fagfolk. Det skulle vi nok heller ha gjort første gang.

Riving er et prosjekt i seg selv og siden Geir skulle skifte sitt tak på uteskuret ble vi enige om at han skulle få alle fjølene mot at han tok de ned. Hans tak skal være to meter langt, derfor kan våre firemeters fjøler deles på to.  Det nye taket vårt blir seks meter langt.


Det måtte han bruke to formiddager på. Ettermiddagsarbeid er utelukket når gradestokken viser 30 og solen skinner.

Fjølene skulle transporteres ved hjelp av APE'n. men den ville ikke starte. Pluggen ble tatt ut, den var i orden. Men, jeg klarte ikke å skrue den inn igjen.
video
Reparatøren som i sin tid hadde skiftet sylinder og topplokk samt andre småting ble spurt om hjelp. Hjelp ble lovet, men han dukket ikke opp. Purringer og besøk hjalp ikke, denne jobben ble ikke prioritert. Til slutt kontaktet jeg firmaet som hadde hatt servise på "villdyret" og de kom i løpet av en halv time. Men, det viste seg at gjengene i topplokket var ødelagte. Nytt topplokk ble forsøkt påsatt, men de fikk fortsatt ikke start på maskineriet. De målte spenningen og det viste seg at der var feilen. Det hele endte med at de tauet APE'n til verkstedet i Villa Castelli for reparasjon.  Sent på ettermiddagen kom den tilbake med skiftet coil etc.
Etter en kort prøvetur ble den lastet og klargjort for tur til Villa Felizia i morgen.

Geir vil kjøre selv så en gang  i løpet av torsdagen kommer han og henter lasten. Turen bort tar nok bortimot halvannnen time, noe kortere tilbake når lasten er fjernet.

Villdyret ble også tatt med tilbake til verkstedet. Clutchen som de skiftet tidligere er ikke 100% og den skal fikses. Lovt ferdigstillelse i løpet av morgendagen.  Om løftet blir holdt gjenstår å se.


lørdag 4. juli 2015

Barnebarnbesøk er over

De ankom tirsdag 23.juni, sent om kvelden. Silje og Tom med datter Anna samt nevø Lucas. Selv om det hadde vært lang tid på flere fly (Stavanger - Paris - Roma - Brindisi) var de små i god form. de kunne faktisk sitte oppe og kose seg i varmen til langt på kveld.  Anna kunne fortell om hvor stort flyet hadde vært:



Mens Lucas helst ville vært i bassenget med en gang.
Badingen måtte imidlertid utsettes til neste dag, men da gikk det heller ikke lenge før badebuksa var på.


Heldigvis var det ikke for varmt mens de var her, bare 25-28 grader og vind. Faktor 50 måtte til på de små, men allikevel ble Lucas litt solbrent øverst på ryggen.

Det var vanskelig å få Lucas til å henge opp håndkleet etter avtørking av fuktig kropp. Etter litt purring kom han smilende lurt tilbake og fortalte at nå var badehåndkleet hengt godt opp.

Vårt aprikostre har båret rikelig i år. vi har ennå igjen så rikelig med syltetøy fra tidligere år at sylting ikke var aktuelt. Bakken under treet er dekket av nedfallsfrukt. Det som var igjen på treet klarte Anna å fortære. Aprikoser gikk ned på høykant.

Morfars oppvaskmaskin måtte også kontrolleres.

Det er greit å vite at alt fungerer slik det skal.
Det ble også, som vanlig med besøk fra Norge, tid til shopping på både markeder og kjøpesenter.

Lucas delte villig med seg av innkjøpt sjokoladekjeks. Det falt i smak hos Anna, men medførte mer klesvask og selvfølgelig kroppsvask. 

Allerede torsdag 2. juli dro gjestene tilbake til gamlelandet. 

mandag 15. juni 2015

Bassengarbeid

Når det drar seg til sommer her må det avkjøling til. Jeg ser at i Stavanger er det i dag 11 grader. Det er en smule kontrast til her som opererer med ca 30.

Vi har et basseng som står "fuori terra" - oppå jorden. Nedgravd basseng krever byggetillatelse, noe som kan være vanskelig å få. Denne delen av Italia har lite nedbør og det som kommer, kommer om vinteren.

Når vi drar hjemover om høsten lar vi vannet stå igjen. I løpet av høsten har vi brukt mye av det til vanning, men det fylles opp til våren.  Så er det å vanne igjen i krukker og kar, planter i jord, grønnsaker etc.
Etter en vinter og vår er resten av vannet ganske skittent og fylt av alger og døde insekter. Sikkert god gjødsel, men ikke noe å dyppe legemet i.

I dag var det slutt. Fullstendig tømming, rengjøring og fylling med nytt vann skulle gjøres.

Først fylte jeg vannekanner og klarte å bære to hundre liter for vanning av buskene langs muren. (i bakgrunnen av bildet.)

Deretter var det høytrykkspyling for å fjerne algeveksten i bunnen. Underveis måtte det tømmes. En avskåret firkantet plastflaske fungerte utmerket til å få siste rester av vann oppi bøtten.





Etter et par timer i solsteiken var bassenget rent, filter og pumpe kunne monteres og vann bestilles.
Vann kommer med tankbil og bassenget tar 120 qvintaler, litt mer enn vannselgerens største bil klarer å frakte. Resten må tappes fra cisternen.


Så nå er bassenget klart til Lucas som kommer her om en ukes tid. Da rekker vannet å bli varmere enn de 15 gradene det holder når det blir levert.

Tankbilen henter vann fra en brønn ca 4 kilometer herfra. Vannet koster ikke mye, men vi betaler for transporten. Vi får 7 kubikkmeter til cisternen for € 25 og 12 kubikkmeter til bassenget for € 40.
Brønnen påstås å være over 500 meter dyp!
Det må visstnok bores langt under havnivå for å få tak i vann og stedet der brønnen ligger er det over 300 m.o.h. Og i tillegg er vi 17 kilometer fra nærmeste hav.

Lucas hadde et ønske før han kom hit for åttende gang i sitt åtteårige liv. Han ville gjerne at jeg kjøpte et større basseng så han kunne svømme, ikke bare hoppe, dykke og leke.
Anna Jaqueline kommer også. For henne er det første gang i sitt 11 måneders liv. Jeg gleder meg enormt til å møte begge igjen.  Løftet som jeg ga Lucas i sin tid vil nok gjelde henne også. Han ville gjerne vite om han kunne komme hit hver sommer, og jeg bekreftet at så lenge han hadde lyst, skulle jeg betale billett for ham og eventuelt nødvendig følge.

tirsdag 26. mai 2015

Av med gips, nei og ja. Livars helsereise.


Mandagen startet med å ankomme kl 08; 30 på sykehuset i Martina Franca. Klok av skade startet jeg på Pronto Soccorso (legevakten) men fikk beskjed om at jeg bare skulle gå til ortopedisk avdeling, primo piano.


Etter omtrent en time på gangen, fikk jeg beskjed om å dra ned til røntgen. Det var litt uklart hvilken rekkefølge ting skulle skje i og når jeg forklarte at mine italienskkunnskaper ikke var helt 100 økte bare volumet på stemmen hos damen. Forøvrig samme dame som la på gipsen den 1. mai og sa at jeg aktuelle komme tilbake den 25. På røngtenavdelingen ble jeg nektet undersøkelse pga manglende rekvisisjon fra lege!. Jeg dro derfor til min fastlege i Ceglie for rekvisisjon. Heldigvis kunne de fjerne gipsen på sykehuset i Ceglie ble jeg fortalt. Jeg ankom sykehuset omtrent kl 09.40. Trakk kølapp nr 82 samtidig som de ropte inn nr 66. Kl. 11 etter ca halvannen times venting ble det min tur men fikk beskjed om at jeg måtte vente 5 minutter til for det var opptatt på det rommet de skulle bruke.

Det ble ropt opp nummer og av og til var det flere som smatt inn døren utenom tur. Noen hamret på døren og ble sluppet inn - uten kølapp.

Etter tre kvarter spurte jeg om det snart var min tur, men rommet var fortsatt opptatt. 


Tilslutt kl 12:10 kom jeg inn på rommet der gipsen skulle fjernes. Da måtte jeg undersøkes av en lege og ble beordret ny venting.  Etter en drøy halvtime kom neste beskjed. Vi kan ikke gjøre noe mer i dag, dra hjem og kom tilbake i morgen tidlig kl. 09.00


Slik så venterommet ut når jeg dro hjemover. Stor forskjell fra når jeg ankom.  Det er en smule forskjell på venterom her og i Norge. 






Jeg dro ikke hjem, det var tid for lunch. Osteria Pugliese skuffet ikke og  snart var både patate fritte og calamare fritte fortært. 



 På vei tilbake til bilen kom det kjørende en gammel Moto Guzzi motorsykkel over Piazza Plebicito. Jeg spurte om lov til å ta bilder og det fikk jeg. Det er kjekt å se at gammelt maskineri blir tatt vare på. 
video

video



Tirsdag var det på'an igjen.



I god tid stilte jeg opp på sykehuset.  Allerede 20 min før ni når jeg hadde fått avtale.  Jeg regnet med at det med avtaler og tider ikke var noe de ville bry seg om.  Derfor god tid og kølapp.
Før det hadde gått 5 min fikk jeg beskjed om å dra til røntgenavdelingen. Det skulle tas ett bilde før og ett etter.  Men jeg hadde bare rekvisisjon på ett bilde.  
Måtte løpe til legen for å få ny rekvisisjon.
Eventuelt dra til Francavilla Fontana på sykehuset der. Det ville jeg ikke,  gidder ikke å begynne prosessen på ny. Det får holde med to sykehus.    
Hos legen  var det stengt. 
Tilbake til sykehuset,  inn på ortopedisk avdeling igjen.  Derfra ble jeg fulgt til røntgen der jeg fikk beskjed om å gå ned i resepsjonen for å få ny rekvisisjon derfra.   Så ble jeg fulgt opp til røntgen for tredje gang. Deretter ned til resepsjonen der det måtte betales € 56, 80. Opp igjen med mer papirer og endelig kl 09:15 kunne jeg sette meg ned i køen for røntgen.  Andpusten og svett etter løpetur til og fra legen samt 7 ganger opp og ned i tunge italienske trapper.   Jeg skulle visst heller ha klippet gipsen selv. Men på den annen side så er det en opplevelse dette og. 

09; 30 ferdig med røntgen og venter på neste oppgave som er å vente på lege! Dokumenter er levert til ortopedisk avdeling og jeg har det laveste kønummeret av samtlige. Det ble bare ti minutter ventetid før jeg kom inn på rommet der gipsen skulle fjernes. Der ble det mer venting.
10.05 lege ankommer, kaster et blikk på papirene og går igjen.

Endelig kl 10.15 ble gipsen fjernet.  Jeg kan se hånden,  men kan ikke bevege fingrene.

Etter det måtte jeg ned til resepsjonen for å betale 24, 20 for ny røntgen.  Opp til røntgenavdelingen for å vente på ny fotografering.   Det tok sin tid, men til slutt var bildene tatt og jeg kunne dra tilbake til ortopedisk avdeling.  
Der forlangte de kølapp. Heldigvis hadde jeg tatt vare på lappen som viste at jeg var først av alle oppmøtte. 

Inn til legekontoret og ny venting. Til slutt ankom "medico" som dro og bøyde  fingeren sideveis for å sjekke om det var vondt. Det var ikke vondt når han dro, men å bøye leddene etter nesten fire uker i gips er smertefullt. Beskjeden var at jeg skulle fylle to kar med vann. Et med isvann og ett med lunkent vann. Stikke hånden vekselvis mellom de to kar og bøye fingrene underveis.  Hånden "ser ikke ut" flasset, tørr, hoven etc. Nå er det vel bare å vente.

Kl. 11;10 kunne jeg forlate sykehuset med kvitteringer samt "hentelapp" slik at jeg kunne få hente røntgenbildene etter 9. juni. 


søndag 24. mai 2015

Når villdyret våkner

Eller Motocoltivatore V
.
Mandag 25. skal jeg på sykehus i Martina Franca. Forhåpentlig får jeg fjernet gipsen. Det er etterlengtet selv om jeg regner med litt innkjøringsproblemer etter 25 dager med tre fingre i gips

Jeg har dratt i gang motocoltivatoren et par-tre ganger allikevel.  Det er en rutine som må trenes på. Det er ikke bare å dra i snoren som på en plenklipper. Nei, først må gasspådraget stilles på fullt. Deretter er det en hendel på siden av motorblokken som må dras ut. Til slutt vikles snoren på starthjulet og man drar og gir slakk slik at motoren liksom "gynger" før man gir et skikkelig pådrag slik at stemplet slår over.  Plenklipper er som regel under 150 cc og bensindrevet. "Villdyret" er på 707 cc - en sylinder - dieseldrevet med høy kompresjon.

video
Å kjøre den i grønnsakhagen er en sak. Der må det stoppes og snus etter fire-fem meter. Ganske mye bry når det må gjøres med bare en hånd.

Lørdag startet jeg den opp og kjørte over til bakhagen. Tidligere har jeg klippet gress i noen striper slik at det skal være lettere å frese. Jeg fikk kjørt noen runder for å få testet opplegget. Det gikk relativt bra, men å koble inn og ut freseaggregatet, differensialsperre og slikt var nesten umulig med bare en hånd og litt...
Men det ble allikevel resultat utav turen.

Noe av det kjekkeste var å oppdage at det ikke var så mye steiner som jeg hadde trodd på forhånd. Det kan lett bli bra til slutt.

Siden det sies at godt begynt er halvt fullendt kan jeg si at jeg har halvparten igjen.

Og mandag er det nye lodder og nye sjanser.


Vi har også besluttet oss for å installere alarm. Etter anbefalinger på nettet og hos vår venninne Pamela falt valget på Cosmopol. Installering ble gjort i løpet av et par dager så nå har vi alarm på alle vinduer og dører, inkl. garasjen.
Manglende skriveferdigheter (gips) gjorde at bruksanvisningen ble så som så, noe som igjen har medført tre falske alarmer. En ved å legge inn feil kombinasjon på panelet, en ved å gå inn og raskt ut igjen uten å slå alarmen av og på (jeg var rask, men det det hjalp ikke)  og en ved å dra opp vindusjalusiet om morgenen før alarmen var blitt avslått.
For vår del er det like bra, vi lærer litt etterhvert og vekterne lærer seg raskeste veien til oss.




tirsdag 12. mai 2015

Tur, eller er det retur?

Vi har hatt en liten norgestur. Sofies eldste barnebarn skulle konfirmeres og det krever selvfølgelig tilstedeværelse. At jeg kom og ikke bare Sofie skulle være en overraskelse for Hannah, men det skar seg når jeg la ut et bilde på Facebook.

Jeg skulle nemlig handle litt på fredag og på lappen var det skrevet meierismør. Hos Meny Helgø hadde de sånt vanlig meierismør i to størrelser. 250 og 500 gram.  Forskjellen i pris var kr.1,60. Forskjellen i kilopris var desto større.  103,60 for den lille pakken og 55,- for halvkilospakken.

Av forskjellige årsaker skal Sofie være igjen i Norge en stund før hun setter kursen tilbake til Villa Serena.
Jeg derimot må tilbake fort som bare det. Hønene må ha mat og vann, planter i krukker og kar må også få litt dihydrogenmonoksid på nesten daglig basis.

Planlagt retur til Villa Serena var mandag 11. mai kl 14;15 fra Sola med landing i Brindisi kl 22:40

Natt til lørdag tikket det inn en melding fra Alitalia til meg. Beskjeden var at min returbillett til Brindisi den 11. mai var endret. Jeg skulle bli kontaktet i løpet av kort tid. Det kom ingen slik beskjed.  

Jeg sjekket opp nettsiden til Alitalia og der fikk jeg en annen beskjed; billetten var kansellert og jeg måtte kontakte Alitalia på telefon. Det gjorde jeg og etter nesten 40 minutter i telefon til Italia fikk jeg bekreftet at den billetten jeg hadde kjøpt opprinnelig nå gjaldt som før.


Mandag formiddag fikk jeg en telefon, denne gangen fra Aviator på Sola. Beskjeden var at de ville ombooke meg til en tidligere avgang på grunn av kaoset etter brannen på Roma flyplass Det var selvfølgelig greit for meg, Siden det også betydde tidligere ankomst til Brindisi. 
Når jeg kom til Sola viste det seg at det ikke var noe de kunne gjøre allikevel så jeg måtte bare reise som opprinnelig planlagt. 

 Når jeg kom til Amsterdam og skulle sjekke inn på flyet, fikk jeg oppgradering fra sete 24H til 1H; World Business Class.


Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje det var fordi jeg reiste alene og at de hadde ett ledig sete på første klasse? Det var i alle fall romslige og gode seter. Billettprisen for dette ene strekket, på denne klassen koster omtrent tre ganger så mye som jeg betalte for hele reisen T/R.
Etter brannen på flyplassen i Roma og kapasiteten er redusert til 60%. Flyselskapene setter dermed opp større fly og kansellerer noen avganger. 

Det betydde et stort kaos på flyplassen. Like mange passasjerer som før men på mye mindre område. Det var nesten umulig å finne et sete å hvile seg på. 
Siste del av turen gikk som det pleier. 20 minutter forsinket avreise og  ankomst etter ruten i Brindisi. Det var bra, ikke minst fordi parkeringsplassen stenger 20 minutter etter oppsatt ankomsttid.

Jeg nådde det akkurat og kunne kjøre ut fra parkeringsplassen 3 minutt før den stengte.
Og allerede tirsdag savner jeg lille Anna og noe større Lucas. Sistnevnte er sjelden i ro så fotografering er vanskelig.

Det kan nok hende det blir lettere mot slutten av neste måned da begge kommer på ferie til "Talia"

tirsdag 5. mai 2015

Bloggtørke

Etter at Motocoltivatoren slo tilbake er den nå omdøpt fra "dyret" til "villdyret".  Selv er jeg redusert fra noenlunde oppegående til handicappet.

Hånden som jeg fikk vondt i ble verre og allerede neste dag dro jeg til sykehuset. Den opplevelsen kunne det blitt egen blogg om, men når en kjevhendt får problemer med venstre hånd er ikke akkurat jobbing på tastatur det som prioriteres først.



Bloggarkiv

Følgere